Å være forelska. Hodestups.

[Anonym bruker]

Hvordan er egentlig det? Tror jeg aldri har vært skikkelig forelska jeg. Ikke litt en gang. Betatt ja, men ikke forelska. Hvor trist er ikke det? Endatil er jeg passert 40, er gift og har 3 barn, yngste på mellomtrinnet. Har det sånn høvelig ok i ekteskapet. Han er snill og glad i meg. Jeg er glad i han også. Ventet fælt på han når vi ble sammen. Glad når han kom og ville gjerne være med han. Vi ble sammen når jeg var 19 år.

Men jeg tror ikke jeg kan si jeg var dødelig forelska.

Tror valget litt falt på ham fordi jeg hadde, og har, dårlig selvtillit. Var kraftig som barn og litt tykk som ungdom. Slanket meg 10 kg, og begynte å gå på byen. Var alltids noen gutter som ville "ha meg", og fikk høre jeg var pen. Men det trodde jeg (tror fremdeles) ikke på. Hadde aldri one-night-stands, og er (derfor?) også veldig usikker og kjedelig i intimlivet. Greier ikke slippe meg løs. Nå er jeg blitt tykk igjen. Greier ikke ta fatt i det heller. Så selvtilliten er virkelig på bunn.

Tror jeg ble sammen med mannen min fordi han var kjekk (shallow Hal🙄), og glad for at noen ville ha meg. Men dødsforelska? Nei, tror ikke det. Er jo glad i han, men hvordan kan jeg vite at jeg elsker han? Sa det til han en gang, og jeg følte meg DUM!!! Forsøker han å være "romantisk" og vi er med andre føler jeg det bare kleint. Vi er nokså forskjellige som personer, ulike interesser. Han er mer innadvent og trives i eget selskap. Han har ingen(!) venner han omgås på fritida, vi har ingen felles venner.

Æsj, tullete innlegg, men måtte bare skrive det.

Anonymkode: 0da7d...6fe