Hvordan er du som forelder sammenliknet med dine egne foreldre?

[Anonym bruker]

Hva gjør du beviss likt, og hva gjør du bevisst ulikt?

Anonymkode: 8acf5...196

[Anonym bruker]

Jeg er best! 

Nå er lista lav da... Faren min stakk og var sint, arbeidende feriepapps. Moren min var sint, lot oss være alene om natta fra vi yngste var 5, var sammen med alkoholikere, svidde av pengene med en fang de kom ut, så vi spiste lite og dårlig mat, klær med hull. Aldri fått trøst eller gode klemmer, ikke oppmuntring og oppfølging. Vi fikk mye ansvar. Hun dro til syden på ferie, spiste Isaac foran oss men hadde ikke råd til å gi oss osv. 

I retroseoekt tror hun st hun var en god mor. 

Lett å bli flinkere enn henne! 

Anonymkode: d6fc8...b6f

[Anonym bruker]

Det jeg gjør bevisst ulikt er å forvente mer av barna, lære dem å bli selvstendige. Mine foreldre gjorde en brukbar jobb med meg som var eldst, men mine yngre søsken sov med mamma til de var 12-13 og måtte ha hjelp til det meste til de var godt voksne.

Det jeg gjør bevisst likt er å gi masse kjærlighet og vise barna at de er viktige for meg. Prøver å være like tålmodig som mamma, men det får jeg ikke helt til.

Anonymkode: 85315...cf2

[Anonym bruker]

Jeg unngår å gjøre alt faren min gjorde. Han bar en elendig far, som lot som han var en god forelder foran andre og forsømte oss ellers.

mamma var en god mor. Kanskje er jeg litt strengere enn henne, men hun bar en god mor som ofret seg selv hele tiden. Jeg er kanskje litt mer egoist enn henne og har mer alenetid enn henne.

Anonymkode: 4d047...3d3

[Anonym bruker]

Bedre og mer "på" enn pappa (fjern, typisk for sin tid). Han var ute av bildet fra jeg var 9, men ikke særlig påkoblet før det heller. 

Mer bevisst og gjennomtenkt enn mamma. Gjør mye av de samme tingene, men unngår spontane negative reaksjoner som ikke henger på greip. Skal jeg bli sint, må det være en ekte grunn, ikke bare at man selv er trøtt og har kort lunte. Det er nemlig ikke barnas skyld.

Anonymkode: f0f39...d93

[Anonym bruker]

Skremmende lik dessverre..

Anonymkode: 4aead...999

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke like bra, men det skal godt gjøres. 

Prøver å være like tolmodige, og prøver å ikke drive en slik true, konsekvens belønning oppdragelse, jeg ikke forstår hvordan har kommet seg inn i vårt hjem. 

Vi gjør det nok mindre enn mange, men det hender. Tror det er svært skadelig form for oppdragelse,

Anonymkode: c8434...ae2

[litekreativtbrukernavn]

Ettersom jeg hverken slår, latterliggjør, påfører skam, gir de skyld for mine problemer eller mobber de så gjør jeg en utrolig mye bedre jobb  (som du skjønner, de var ikke de beste)

Men det jeg er veldig bevist på er å "se" barna. Annerkjenne følelsene, selv om de føler ting er urettferdig (feks jeg forstår har du er skuffet/lei/sint/sliten, men nå må vi ... fordi ...). Brukte mye (og gjør vel fortsatt) forberedelse (feks nå skal du få se ferdig den Barne-TVen, så skal vi ut på badet osv), da jeg husker vi stadig måtte forvente brå omveltninger vi taklet dårlig. Jeg sier unskyld, og viser de respekt, når jeg går over streken eller tar feil. 

Prøver å vise at livet er gøy , ispedd litt alvor innimellom. Prøver å gi de selvtillit til å ikke ta seg selv så høytidelig -sånn at man feks kan danse på torget forran gatemusikanter , eller hvis supermann drakten er kul så ha den gjerne på i butikken.

Hva gjør jeg likt...?🤔 Ikke mye. Men tror det å vise de verden, forklare ting helt ærlig, og dyrke nysgjerrigheten kommer derfra. Feks hvis de lurer på hva som skjer når man blandet Pepsi og menthos, ja da går vi ut i Hagen og prøver det da... -som et av mange eksempler. 

 

[Anonym bruker]

Jeg er bedre. Mye bedre. 

Mamma og pappa var kun et par i 3 mnd. Mamma var alene, eller byttet mann støtt og stadig. Bestemor kan fortelle om flere fester hvor jeg har vært overlatt til meg selv/blitt hentet av bestemor så ung som halvannet år fordi mamma hadde full fest. Hun hadde sjeldent penger, dog litt mer når hun hadde samboere. Prioriterte alltid seg selv, kjøpte nye klær, tok solarium, tok taxi hjem istedenfor buss osv når hun hadde penger (hadde ikke råd til bil). Flyttet 23 ganger fra jeg var født til jeg var 16 og flyttet ut etter en helvetes krangel fordi hun ville flytte 80 mil vekk og jeg endelig hadde funnet min plass på skolen og med venner. Hun banket meg opp og jeg rømte. 

Mitt eldste barn har flyttet 3 ganger og det gjør vondt! Men det ble sånn... mellomste har flytta en gang og yngste er født og oppvokst på samme sted. Eldste har fullført barneskolen på en og samme skole. De får være med på aktiviteter. Jeg følger opp lekser og skole, sørger for at de har med mat på skolen hver dag, kjører hit og dit, oppmuntrer de, gir de masse kjærlighet og ros. Holder det alltid fint nok hjemme til at ungene ikke skal føle at det er for jævlig til at de kan ha med besøk hjem. 

Jeg er og vil alltid være en bedre mor enn henne. Pappa ser jeg to ganger i året, han har ny kone og nye barn og gir faen i meg og mine. 

Anonymkode: a16b9...188

[Anonym bruker]

Jeg er nok ganske lik mine foreldre. De var ålreite foreldre. Trygg og god oppvekst. En anerkjennelse som gir god selvfølelse og selvtillit. 

Anonymkode: 4fab4...4b6

[Hjertefru]

Bevisst likt: lærer dem ansvar og folkeskikk. Prøver å snike inn litt kultur og allmennkunnskap der jeg kan. Mine foreldre var mer opptatt av musikk, litteratur og historie enn det som var vanlig i deres miljø på 70-80-tallet. Dette prøver jeg å videreføre. Dessverre matcher jeg ikke min mor når det kommer til skiturer og annet friluftsliv. Åpenhet, kunne snakke om alt og å vise kjærlighet og omsorg er ting jeg prøver å gjøre som de.

Bevisst ulikt: Mamma var ekstremt overbeskyttende og hadde vel en slags angst. Tror nok jeg gir barna mer frihet enn det som kanskje er vanlig. Blir ofte frustrert når jeg leser her inne, da det med respekt å melde er mange småhysteriske mødre. Hun hadde passet godt inn i den gruppa. I min barndom skilte hun seg veldig ut blant alle de avslappa hippie-mødrene. Vi var de mest strigla ungene i gata. Kan ikke akkurat si det om mine 😜

Må av og til ta meg i det så jeg ikke går i motsatt grøft.

[Anonym bruker]

Mine foreldre var veldig gode foreldre som lærte oss selvstendighet veldig tidlig. Tillit var veldig viktig. Vi snakket om alle problemer og prøvde å finne løsning sammen. De lot oss medbestemme,men vi måtte ha god argumentasjon alltid. 

Bevisst prøver jeg å være mer til stede for mine barn. Mora mi er lege og hun var ofte borte. 

Anonymkode: 37249...363

[Anonym bruker]

Jeg er så sinnsykt mye bedre! Hadde en elendig oppvekst, og en hamster hadde gjort en bedre jobb. 

Er trygg i rollen som mor og genuint opptatt av å gi barna mine en god og trygg barndom. Kjenner spøkelser true fra min egen barndom som var preget av frykt, skam og vold. Jobber hardt for å ikke bevege meg en cm i nærheten av de tendensene. Men det krever mye av meg, dersom kaos og stress kommer jobber jeg iherdig med å holde meg selv rolig, nesten som et mantra. Forstår godt at sosial arv er et begrep. Så langt gjør jeg det bra som mamma, etter 13 år i bransjen.  

Anonymkode: e5833...cba