Du som ble slått som barn.... Hvordan burde naboene sett det?

[Anonym bruker]

Har en jente i nabolaget, vet ikke hva det er... men noe er det. Verdens hyggeligste foreldre, men jeg har på følelse de ikke er det bak lukkede dører... 

Uansett, ved flere anledninger har hun hatt blåmerker eks på halsen og ved øyet... Har spurt henne hva som har skjedd, men da svarer hun raskt at hun ikke vet eller husker, og vips så er hun ute av rommet... 

Jeg skal jo ikke lage et styr av noe som ikke er noe... men her er magefølelsen ikke god. Nytter jo ikke prate med jenta... har snakket litt rundt andre tilfeller jeg vet om barn som ikke har det så bra - men hun er utrooolig kjapp til å komme seg unna slike "situasjoner" med meg... 

Hvordan burde jeg vite om det bare er en dum magefølelse, eller om det virklelig er noe? Synes blåmerkene er merkelige, og jeg vurderer sterkt å sende melding til barnevernet. Neste gang jeg ser et blåmerke så gjør jeg det... Jeg TØR ikke ta det opp mer foreldrene selv... desverre... 

Anonymkode: 0d788...666

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris noen få ganger. Ikke noe jeg likte, men ikke noe stort problem heller.

Ellers hadde jeg masse blåmerker, men det skyldtes bare uvøren lek og kampsport.

Anonymkode: 17494...f18

[Anonym bruker]

Jeg ble slått av mine foreldre, og alle i gaten visste det for det skjedde ute også. Lurer på hva som hadde skjedd i dag for på det glade 80-tall var det kanskje mer uvanlig å ringe barnevernet

Anonymkode: 7057f...3c5

[Anonym bruker]

Ring selv om du ikke ser "ferske" merker. BV plikter å innlede undersøkelse.

Anonymkode: 71f70...675

[Anonym bruker]

HI HER: 

Ja, de får jo mye blåmerker ved lek. Hun er 10 år. Men når de får "slike" blåmerker... så pleier de jo å fortelle hvordan det skjedde... i allefall mine barn forteller mer enn gjerne hvordan de har fått skrubbsår og blåmerker

Ja... overreagerer kanskje... Men føler nå at barnevernet får vurdere om det er noe eller ikke... 

Anonymkode: 0d788...666

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk ris noen få ganger. Ikke noe jeg likte, men ikke noe stort problem heller.

Ellers hadde jeg masse blåmerker, men det skyldtes bare uvøren lek og kampsport.

Anonymkode: 17494...f18

Jeg vokste også opp på 80-tallet. I gata jeg lekte så var det veldig vanlig med ris på baken som straff. Om en hadde gjort noe som krevde ekstra straff, så var det ris på "blanke messingen", med andre ord ris på bar rumpe. Tror ikke noen tok skade av det, men tror heller ikke noen lærte noe særlig av det. I dag er det ulovlig å straffe barn på den måten, og godt er det. Jeg unnskylder mine foreldrene med at de ikke visste bedre. 

Anonymkode: d448f...2e4

[Anonym bruker]

Hvor ofte er det blåmerker da? For tenker at når hun er 10 år, så får man jo ikke like mange blåmerker, som da man er mindre. Og heller ikke ofte i ansiktet.

Jeg ble selv slått som barn, men jeg kunne få en stekepanne i hodet, slått på kroppen osv. Jeg ble aldri slått i ansiktet. Så på meg så man det ikke. Men jeg var det barnet, som var først ute på morgningen, og sist inne på kvelden. For jeg ville ikke hjem. Bodde nesten hos den ene venninna mi. Men jeg likte ikke å prate med de voksne. Da svarte jeg bare kort og høflig, jeg hadde aldri fortalt at jeg ble slått. Hadde jeg blitt spurt om ett blåmerke, så hadde jeg løyet. For det var en skam og bli slått, noe jeg ikke ville noen skulle vite.

Men tenker det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite.

Anonymkode: ceb10...4d5

[Anonym bruker]

Har selv en datter som er full i blåmerker på de merkeligste plasser. Også i ansiktet. Hun vet aldri hvorfor de er der. Svarer "aner ikke" når vi spør. Hun får bare lett blåmerker, spesielt i forkjølelsessesongen.

Jeg kjenner et barn med oppegående og høyt utdannede foreldre. Dvs far er høyt utdannet. Sønnen(og moren) ble banket gul og blå av faren. Faren passet alltid på å slå på steder som ikke var synlig på kroppen. De gangene han klikket så mye at han glemte seg, var mor sykmeldt pga migrene og barnet ble enten meldt syk eller han ble fortalt av faren hva han skulle si. Eks. Kom han kjapt med forklaring om at " han ramlet på sykkel, slenghuske osv". Det sto gjerne i meldbok også. " Kristian falt av slenghuska i helgen. Han er fremdeles hoven og har fått seg en real blåveis. Han er fremdeles litt redusert og bør få slippe gym i dag". Uansett, gutten hadde alltid en detaljert forklaring, og det var akkurat det som fikk bjellene til å ringe i mine ører..Og da ringte jeg barnevernet.

 

Anonymkode: 7f4d5...7b6

[Anonym bruker]

forferdelig og melde fra til bv ,du har jo ingenting som beviser dette,

Anonymkode: 7f94b...204

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

forferdelig og melde fra til bv ,du har jo ingenting som beviser dette,

Anonymkode: 7f94b...204

Jeg ble voldtatt, mishandlet og utsatt for psykisk terror som barn. Og vet du hva, alle rundt, tenkte nøyaktig som deg. De forsto, at noe var galt, de hadde mistanke om at noe var galt, men de hadde jo ikke bevis. Så ingen meldte.

Mitt liv er fullstendig ødelagt, fordi ingen turte å melde fra. Som voksen, så har det kommet fram, at det var flere som mistenkte noe, men ingen turte å melde fra.

Hvis det ikke er noe galt i dette hjemmet, så blir det jo bare noen undersøkelser, så avslutter de saken.

Her må gjerne barnevernet komme, for det er bedre de undersøker 10 ganger for mye, enn en gang for lite. 

Anonymkode: ceb10...4d5

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble voldtatt, mishandlet og utsatt for psykisk terror som barn. Og vet du hva, alle rundt, tenkte nøyaktig som deg. De forsto, at noe var galt, de hadde mistanke om at noe var galt, men de hadde jo ikke bevis. Så ingen meldte.

Mitt liv er fullstendig ødelagt, fordi ingen turte å melde fra. Som voksen, så har det kommet fram, at det var flere som mistenkte noe, men ingen turte å melde fra.

Hvis det ikke er noe galt i dette hjemmet, så blir det jo bare noen undersøkelser, så avslutter de saken.

Her må gjerne barnevernet komme, for det er bedre de undersøker 10 ganger for mye, enn en gang for lite. 

Anonymkode: ceb10...4d5

trist og høre om det som skjedde deg.. men dette kan faktisk ødelegge livet til denne familien, hvis dette ikke stemmer,så derfor er jeg i mot! skjedde det mot noen vi kjenner veldig godt,der ble ikke jenta eller far trodd, og moren og barnet flyttet og far fikk besøksforbud, når jenta ble 16, så tok hun nesten selvmord og ble lagt inn på sykhuset for de som sliter sykisk,så er ikke bra heller hvis det ikke stemmer

Anonymkode: 7f94b...204

[Anonym bruker]

Det er bedre å melde enn å ikke melde.

Folk rundt meg skjønte at noe var feil da jeg vokste opp, men de meldte aldri. Ingen av dem. Jeg sliter fremdeles med traumer og elendig selvfølelse pga oppveksten min. Skulle ønske noen i det minste hadde prøvd å gjøre noe.

Anonymkode: a6d67...89b

[Anonym bruker]

Veldig mange visste hva som skjedde, en lærer inkludert, men ingen gjorde noe med det. Når det er sagt, så har jeg selv en datter, som er ei skikkelig kløne, og fort vekk har blåmerker, uten at hun alltid vet hvor de kommer fra. Jeg tror jeg ville gått inn for å bli godt kjent med jenta, og ikke la henne slippe så lett unna spørsmål. Jeg har sett hvordan grunnløse meldinger kan terrorisere en familie, men det kan jo også være at magefølelsen din har rett. Vanskelig situasjon, det der.

Anonymkode: ad484...312

[Anonym bruker]

Jeg ble heldigvis ikke ofte slått. Men jeg ble veldig ofte kløpet på overarmen og i låret. Hadde alltid blåmerker. Det svinet av min stefar sørget alltid for at han kløp slik at shorts eller t-skjorte skjulte blåmerkene han visste kom. Tviler sterkt på at noen hadde mistanke, for han var verdens blideste mann for alle andre unntatt oss som bodde med han. 

Anonymkode: 39fb3...ff9

[Anonym bruker]

Det er bedre å sjekke en gang før mye enn en gang før lite. Forklar det slik du legger det frem i hovedinnlegget, så får de ta det derfra.

Anonymkode: 2208f...d1e

[Anonym bruker]

Ved øyet og på halsen?? Da hadde jeg stusset veldig..  Har hun yngre søsken eller venner som hun herjer mye med, eller går hun på kampsport?

Når det er sagt, så husker omtrent aldri mitt barn hvor det har fått blåmerkene sine når jeg spør.

Anonymkode: 089f0...d57

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har selv en datter som er full i blåmerker på de merkeligste plasser. Også i ansiktet. Hun vet aldri hvorfor de er der. Svarer "aner ikke" når vi spør. Hun får bare lett blåmerker, spesielt i forkjølelsessesongen.

Jeg kjenner et barn med oppegående og høyt utdannede foreldre. Dvs far er høyt utdannet. Sønnen(og moren) ble banket gul og blå av faren. Faren passet alltid på å slå på steder som ikke var synlig på kroppen. De gangene han klikket så mye at han glemte seg, var mor sykmeldt pga migrene og barnet ble enten meldt syk eller han ble fortalt av faren hva han skulle si. Eks. Kom han kjapt med forklaring om at " han ramlet på sykkel, slenghuske osv". Det sto gjerne i meldbok også. " Kristian falt av slenghuska i helgen. Han er fremdeles hoven og har fått seg en real blåveis. Han er fremdeles litt redusert og bør få slippe gym i dag". Uansett, gutten hadde alltid en detaljert forklaring, og det var akkurat det som fikk bjellene til å ringe i mine ører..Og da ringte jeg barnevernet.

 

Anonymkode: 7f4d5...7b6

De gangene jeg har visst hva som har skjedd, og det tydeligvis er vondt fremdeles, så har jeg også gitt læreren en detaljert forklaring. Nesten alle større ting har skjedd når jeg ikke var der, men i bursdager hos andre, på lekeland med andre osv. og da har de andre foreldrene gitt meg beskjed om at barnet mitt har slått seg (at en stol det sto på klappet sammen f.eks). 

Anonymkode: 089f0...d57

[Anonym bruker]

Men jeg tror jeg hadde fulgt med og vurdert å melde ved flere blåmerker rare steder HI. 

Anonymkode: 089f0...d57

[Anonym bruker]

Hvordan fikser denne jenta livet forøvrig da? Er hun blid, glad og tilfreds? 

Tenker vold gjør seg andre utslag enn blåmerker. Blåmerker gjør ikke så stor skade på barn. Da skulle jeg vært helt totalt ødelagt, ungene mine også, men vi er jo ikke det. At man tryner på sykkel ødelegger ikke psyken. 

Så en plakat på et venterom, så gikk på dette med vold mot barn. Blåveiser, brudd og sår på kroppen var typisk for vold i hjemmet. Skader på det som stikker ut fra kroppen ikke typisk. 

Dette stemmer forsåvidt fra egen barndom, og ser det på ungene også. Jeg har arr på armet, ben, ansikt og hode, ingen på kroppen. Har hatt noen svære på rompa hofta etter å ha falt. Dunker, kutt, skraper, etc er skjeldent på kroppen. Det er knær, armer og hodet som tar støyten ved  knall og fall. 

Mine barn har blitt stripset, limt og sydd i ansiktet begge to. Skole og barnehage har sendt skademelding på tenner ved flere anledninger. 

Tenker også at hjemmet ville forsøkt å skjule synlige tegn på vold. Rett og slett holde seg hjemme. 

Har et barn som ramla i noen fjæresteiner og fikk et skikkelig øye. Det var på fellesdag med hele halve nabolaget. Om ikke hadde vel skravla gått. Sist var på skolen. Samme unge. Måtte sy bak øret, etter et kutt i barnehagen. 

"Mamma, hvem av oss har flest blåveiser?" Kan de småkrangle og sammenligne, før de sammenligner føflekker og teller fregner. Langt fra alle de kan gjøre rede for. 

Jeg forstår du vegrer deg. Våre yngste er i den alderen det. Tenker av og til at vennene ikke alltid er like glad i å snakke med oss fremmede foreldre. -skal vi gå ned på rommet? -skal vi gå ut? Noen er mer pratsomme, andre er mer flaue og hilser knapt.

Spør ditt barn, hva hun synes om foreldrene hennes. Spør om din datter liker dem. 

Se jenta som et hele, er hun glad? 

Anonymkode: 20837...bc0

[Evablaum]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan fikser denne jenta livet forøvrig da? Er hun blid, glad og tilfreds? 

Tenker vold gjør seg andre utslag enn blåmerker. Blåmerker gjør ikke så stor skade på barn. Da skulle jeg vært helt totalt ødelagt, ungene mine også, men vi er jo ikke det. At man tryner på sykkel ødelegger ikke psyken. 

Så en plakat på et venterom, så gikk på dette med vold mot barn. Blåveiser, brudd og sår på kroppen var typisk for vold i hjemmet. Skader på det som stikker ut fra kroppen ikke typisk. 

Dette stemmer forsåvidt fra egen barndom, og ser det på ungene også. Jeg har arr på armet, ben, ansikt og hode, ingen på kroppen. Har hatt noen svære på rompa hofta etter å ha falt. Dunker, kutt, skraper, etc er skjeldent på kroppen. Det er knær, armer og hodet som tar støyten ved  knall og fall. 

Mine barn har blitt stripset, limt og sydd i ansiktet begge to. Skole og barnehage har sendt skademelding på tenner ved flere anledninger. 

Tenker også at hjemmet ville forsøkt å skjule synlige tegn på vold. Rett og slett holde seg hjemme. 

Har et barn som ramla i noen fjæresteiner og fikk et skikkelig øye. Det var på fellesdag med hele halve nabolaget. Om ikke hadde vel skravla gått. Sist var på skolen. Samme unge. Måtte sy bak øret, etter et kutt i barnehagen. 

"Mamma, hvem av oss har flest blåveiser?" Kan de småkrangle og sammenligne, før de sammenligner føflekker og teller fregner. Langt fra alle de kan gjøre rede for. 

Jeg forstår du vegrer deg. Våre yngste er i den alderen det. Tenker av og til at vennene ikke alltid er like glad i å snakke med oss fremmede foreldre. -skal vi gå ned på rommet? -skal vi gå ut? Noen er mer pratsomme, andre er mer flaue og hilser knapt.

Spør ditt barn, hva hun synes om foreldrene hennes. Spør om din datter liker dem. 

Se jenta som et hele, er hun glad? 

Anonymkode: 20837...bc0

Herregud 

[Anonym bruker]

Hi, du må for all del ikke ta opp dette med barnets foreldre. Da risikerer du at alle spor blir skjult/ødelagt, og barneverntjenesten og politiets jobb blir veldig vanskelig. Ta deg en tlf til barneverntjenesten i morgen, og så forteller du det du har skrevet her og om det er noe du bør melde fra om. Det kan være avgjørende for det barnet at du tør å ta den ene telefonsamtalen. Våg å være den voksne 😊 Jeg heier på deg! Lykke til 😊

Anonymkode: 72ee8...598

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Hva sa jeg feil? 

Anonymkode: 20837...bc0

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Evablaum skrev:

Herregud 

Hva da herregud? Jeg synes ikke det var så dumt skrevet.

Anonymkode: 089f0...d57

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi, du må for all del ikke ta opp dette med barnets foreldre. Da risikerer du at alle spor blir skjult/ødelagt, og barneverntjenesten og politiets jobb blir veldig vanskelig. Ta deg en tlf til barneverntjenesten i morgen, og så forteller du det du har skrevet her og om det er noe du bør melde fra om. Det kan være avgjørende for det barnet at du tør å ta den ene telefonsamtalen. Våg å være den voksne 😊 Jeg heier på deg! Lykke til 😊

Anonymkode: 72ee8...598

Spor bli skjult eller ødelagt? Øøh?

Anonymkode: 089f0...d57

[Anonym bruker]

Som regel slår ikke foreldre barn på synlige steder. Du sier de virker hyggelig og oppegående. Om de virkelig hadde slått barnet sitt hadde de da prøvd å skjule det akkurat som de skjuler den ekte oppførselen sin! 

Jeg ble forøvrig slått som barn uten at jeg tok noe som helst varig men av det. Jeg vet at jeg hadde en helt grei barndom faktisk!

Anonymkode: 23b37...5dc