Tatt for gitt.

[Anonym bruker]

Er det flere enn meg som føler det slik i forholdet? Føler at han ikke ser meg lenger selv om han sier han elsker neg. Tar aldri initiativet til alenetid, barnefri ect.. det er det jeg som gjør. Jeg gjør alt husarbeidet. Han sitter med beina på bordet å ser serier. Han spør meg sjelden ang besøk... da kommer det bare plutselig noen hit..han tar ikke hensyn til at jeg er sliten.. men jeg vet jeg elsker han og vi har mye fint sammen å. Blir bare så sliten. nå har jeg bestilt time på fam.vern kontoret. Håper det hjelper.. er veldig lei meg nå.. han mener jeg er så vanskelig med alt, men jeg ønsker bare god kommunikasjon.

Anonymkode: dbac7...a58

[Anonym bruker]

Du elsker en mann som behandler deg som om du var hushjelp? Hvor er hans respekt for deg? Jeg hadde aldri, aldri klart å være sammen med en mann som ikke tok sin del hjemme. Sikker på at du ikke blander å elske med avhengighet?

Min mann tar halvparten av husarbeidet, passer på at jeg får egentid, avtaler selvsagt besøk både her hjemme eller når han skal bort. Noe mindre enn dette hadde jeg faktisk ikke giddet å finne meg i. Vi har forøvrig vært sammen i 20 år. Jeg er bevisst på å stille krav og jeg er flink til å gi tilbake!

Anonymkode: 314a9...c4f

[Anonym bruker]

Håper parterapien får mannen din til å innse at dere begge to må bidra for å bygge opp igjen og beholde et godt forhold. Det gjør seg ikke selv, og tar man partneren for gitt så ender man ofte uten partner.

Det å ikke føle seg sett i forholdet er noe som ofte er årsak til utroskap og at noen bryter ut av et forhold.

Jeg håper at hvis mannen din innser at familien er i fare om ikke også han bidrar, så kan det hende han blir mer motivert for å gjøre mer for forholdet. Det vil nok hjelpe at fagpersoner som ikke tar side for noen av dere er med i samtalene, det kan være med til å åpne øynene hans.

Og om han ikke endrer seg selv etter parterapi - ikke kast bort livet på en som ikke forsøker å bidra til at også du skal ha det bra i forholdet. Å elske noen betyr å gjøre sitt for at den andre også skal ha det bra. Men om det ikke er gjensidighet i det så er det egentlig ikke noe forhold.

Før dere begynner i parterapien, sett opp lister over alt du gjør med hus, hjem og barn på en dag, en uke og en måned. Og en liste over hva han gjør. Og så spør du mannen om han mener det er en rettferdig arbeidsfordeling. Det er så lett å bare skylde på deg når du "maser" om at han må bidra. Men ser han svart på hvitt hvor lite han gjør og alt du gjør, da blir det plutselig langt mer virkelig, og også umulig å bortforklare. Så kan dere sette dere ned og fordele arbeidsoppgaver som dere begge skal gjøre uoppfordret. Og fungerer det ikke, ta med listene til fvk sammen med en liste over hvor mye/lite han gjorde etter arbeidsfordelingen, og hvor lenge/kort han gjorde det.

Håper han får seg en vekker og innser at han ønsker å bidra til familien.

Anonymkode: 4e8dd...176