Hjelp meg å forstå 2klassingen vår...

[Anonym bruker]

Hun blir 7år på slutten av året. 

Hun har alltid vært en rakett i humør og følelser. Mye Berg og dalbane. Trodde hun var noenlunde stabil før hun begynte å bli helt tussete på enkelte områder. 

Feks idag: ute hele dagen, lekt i sanden uten sko og sokker osv. Fikk beskjed om at føttene iallefall måtte vaskes godt før leggetid. Dusjen kunne vi ta imorgen etter fotballcup. Fikk et pittelite skrubbsår på kneet og ble helt hysterisk fordi hun måtte vaske beina, selv om vi sa at det var under skrubbsåret. At vi ikke skulle komme borti. 

Altså vi måtte jo bare stille henne i badekaret og spyle føttene. Hyyyleeer. 

Tar lett til tårene for alt. Tåler absolutt ingenting. Setter jeg grenser er d helt forferdelig. Gråter som om jeg hadde slått henne. 

Blir så fortvilet når hun har det slik. Er dette normalt ?? 

Er storesøster til ei på 20mnd. De er som søstre flest, hat og kjærlighet. 

Anonymkode: dd45e...761

[Anonym bruker]

7 åringer er en eksplosjon ! De er ikke så små lengre og heller ikke store. De lager mye ut av lite og skjønner ikke helt selv , hva de tar på vei for. 

De begynner å bli sin egen person og skjønner at mamma/pappa ikke kan styre alt. Ordne alt og fikse alt. 

De blir gjerne mer hjelpetrengende , "kan" ikke ditt og datt lengre.

 

Anonymkode: 3f041...164

[Anonym bruker]

Ja det er absolutt eksplosjoner her i huset for tiden 😅 Blir nesten litt smårar på hele greia😆 

Som du sier, kan jo plutselig ingenting lenger og tilter helt om hun får beskjed om å ordne selv!

Anonymkode: dd45e...761

[Anonym bruker]

Ja, det er helt normalt! Barn er ikke ferdig utviklet. De er ikke små voksne. De er i utvikling, og kroppen og hjernen går i høygir. De vokser i rykk og napp. De trenger forutsigbarhet og foreldre som har tålmodighet og raushet for skiftende humør. De har mange følelser og tanker de ikke helt har evnen til å håndtere/regulere og det må du som forelder hjelpe henne med. 

Det er greit å bli hysterisk etter en lang dag ute. Da er man sliten og små ting kan bli store. Det er helt normalt! Tenk deg selv når du er sliten og trøtt og full av inntrykk; da har du ikke lyst til at noen skal tvinge deg til ågjøre noe du ikke vil. men du kan å regulere deg selv så du plages ikke så mye ved det. Det kan ikke datteren din enda. 

Det kommer etterhvert. Og raskere om du hjelper henne. 

Anonymkode: 68263...afa

[Anonym bruker]

Takk for svar:) 

vi føler selv det er vanskelig å takle innimellom. Da eksplosjonene kommer ut av intet og vår tålmodighet er tyyynt til det ytterste 🙈😅

Anonymkode: dd45e...761

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar:) 

vi føler selv det er vanskelig å takle innimellom. Da eksplosjonene kommer ut av intet og vår tålmodighet er tyyynt til det ytterste 🙈😅

Anonymkode: dd45e...761

I know :-) husk at det koster å regulere to personer. Du regulerer deg selv og henne. Det er krevende. Gi deg selv litt slack også. Og prøv å tenk på deg selv som en læremester i stedet for en vokter av grenser eller gjennomfører av stell. Da er det av og til lettere å holde ut. Og gi deg selv en klapp på skuldra 👍🏻

Anonymkode: 68263...afa