Skolestart

[eplekart11&snørose14]

Syns det er vanskelig med skolestart for gutten min. Han er nettopp fylt 6 år, sosial men litt forsiktig fyr. Han kjenner etpar av jentene i klassen fra barnehagen, ellers er det mange nye. Klassen er satt sammen av barn fra mange ulike barnehager, så det er ingen som kjenner voldsomt mange.

Gutten min er av type forsiktig, snill og opptatt av å følge reglene. Han er vimsete, men holder konsentrasjonen ganske lenge. Men dette med skolestart er utfordrende.  Han er usikker og går med høye skuldre. Lærer er hyggelig, de på SFO likedan og der gikk han 2 uker før skolestart også. Likevel spiser han ikke matpakken, forteller at han ikke leker, trekker mot de ansatte og går mye alene. Han har tisseuhell nesten hver dag, det har ikke vært noe problem før. Jeg har snakket med sfo-leder og de skal minne ham på dobesøk daglig. Hjemme er vi positive til skole og sfo, møter klassekamrrater og foreldre i strøket litt på ettermiddag/helg. Noen erfarne foreldre som har tips? Jeg regner med det løsner, men vil gjerne hjelpe litt så det skjer så raskt som mulig..

Jeg har klødd meg litt i hodet den siste uken, og undret meg over hvorfor vi skal ha 6-åringene inn i skolen. Når jeg snakker med andre foreldre har flertallet av guttene litt oppstartsproblemer, og flere gråter når de leveres på skolen. Hva er fordelene med å starte tidligere på skolen enn det min generasjon gjorde? 

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke noen råd til deg men ville bare si at det er sånn her også! Plutselig har han tisseuhell på skolen å dette har han ikke turd å si noe om til læreren så han gikk hele dagen med kjempe våt bukse og truse :S 

Sønnen min er også veldig forsiktig av seg så han sliter med å få venner.SFO liker han seg ikke på så det er en kamp hver dag han må der.Itellegg er også levering på skolen vanskelig,han gråter ved levering å klamrer seg fast til meg.Opplever at skolen er bra og at lærerene er flinke men likevel er ikke sønnen min trygg på lærerene enda.

Vi har også problemer med at han knapt spiser på skolen,på en hel dag kan han kun ha spist en yogurt og noen druer.Det er altfor lite synes jeg! Føler ikke at sønnen min er moden og klar for skolestart enda men må nesten bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 39c0c...6b3

[Anonym bruker]

Min snart 6-åring har også hatt en litt vanskelig start. Han har ikke hatt lyst til å dra på SFO/skole én dag frem til de to siste dagene denne uken (startet på SFO 1. august). Han har heldigvis alltid virket fornøyd når vi henter ham, og jeg tror ikke han har holdt seg noe for seg selv.

Jeg tenker at du med stor fordel kan lage lekeavtaler med noen av klassekameratene hans etter skoletid. Det kan hjelpe mye for en ny skolegutt.

Jeg ser at det muligens løsner litt for vår gutt nå. Han går på fotball med flere av de andre i klassen, og har hatt noen lekeavtaler.

Håper det går seg til for gutten deres snart.

Anonymkode: 9470b...d68

[Anonym bruker]

Den absolutt eneste fordelen med skolestart for seksåringene er at det er billigere med skole enn barnehage for staten.

 Jeg skulle gjerne latt min 5.5åring henge opp ned i trærne ett år til. Men nå skal nok et kull småbarn læres/tvinges til å sitte i ro, før vi om noen år skal klage på at de har blitt inaktive tenåringer...

Anonymkode: 70934...6c2

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre heller ingen råd, men jeg er enig i å stille spørsmålstegn om det er riktig å sende 6-åringene i barnehagen. Noen av barna er jo bare 5 og et halvt år når de begynner på skolen.

Det er litt merkelig, da jeg skulle begynne på skolen gjorde man det det året man fylte syv år. Jeg er født i desember, bestevenninnen min i januar, dvs. hun var nesten et helt år eldre enn meg. Foreldrene hennes ønsket å få henne inn i skolen da hun var 6,5 år og hun ble da vurdert for å se om hun var moden nok til det. Det ble konkludert med at hun var for umoden til det. Da var hun 6 år og 7 måneder. Da vi begynte på skolen året etterpå var hun altså 7 år og 7 måneder, jeg var da 6 år og 8 måneder. Hos meg og andre som var født på høsten var det aldri noe spørsmål om vi var modne nok. Og nå skal vi altså sende de som er fem og et halvt år på skolen helt uten noen vurdering om de er modne nok.

Mitt inntrykk er at flere gutter har problemer med tidlig skolestart enn jentene har. Og gutter har generelt mer problemer med skolegang enn jentene. Skal ikke se bort fra at det kan være en sammenheng. Begynner de på skolen før de er modne for det så vil de jo få en negativ start, og det skal mye til for å snu slike negative opplevelser og det at de føler de ikke mestrer og alltid blir tilsnakket fordi de ikke greier å sitte i ro og konsentrere seg.

Anonymkode: 52ad2...a92

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Den absolutt eneste fordelen med skolestart for seksåringene er at det er billigere med skole enn barnehage for staten.

 Jeg skulle gjerne latt min 5.5åring henge opp ned i trærne ett år til. Men nå skal nok et kull småbarn læres/tvinges til å sitte i ro, før vi om noen år skal klage på at de har blitt inaktive tenåringer...

Anonymkode: 70934...6c2

Dette tror jeg også er veldig uheldig. Vi vet ikke langtidsvirkningene av at små barn blir fratatt et helt år mer mer aktivt liv. De tidligste barneårene er jo ekstremt viktige for å forme fremtidige vaner og valg. Nå tvinges de inn i en langt mer passiv tilværelse mye tidligere. Det er ikke "bare et år". For en femåring er ett år 20 % av livet...

Anonymkode: 52ad2...a92

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har dessverre heller ingen råd, men jeg er enig i å stille spørsmålstegn om det er riktig å sende 6-åringene i barnehagen. Noen av barna er jo bare 5 og et halvt år når de begynner på skolen.

Det er litt merkelig, da jeg skulle begynne på skolen gjorde man det det året man fylte syv år. Jeg er født i desember, bestevenninnen min i januar, dvs. hun var nesten et helt år eldre enn meg. Foreldrene hennes ønsket å få henne inn i skolen da hun var 6,5 år og hun ble da vurdert for å se om hun var moden nok til det. Det ble konkludert med at hun var for umoden til det. Da var hun 6 år og 7 måneder. Da vi begynte på skolen året etterpå var hun altså 7 år og 7 måneder, jeg var da 6 år og 8 måneder. Hos meg og andre som var født på høsten var det aldri noe spørsmål om vi var modne nok. Og nå skal vi altså sende de som er fem og et halvt år på skolen helt uten noen vurdering om de er modne nok.

Mitt inntrykk er at flere gutter har problemer med tidlig skolestart enn jentene har. Og gutter har generelt mer problemer med skolegang enn jentene. Skal ikke se bort fra at det kan være en sammenheng. Begynner de på skolen før de er modne for det så vil de jo få en negativ start, og det skal mye til for å snu slike negative opplevelser og det at de føler de ikke mestrer og alltid blir tilsnakket fordi de ikke greier å sitte i ro og konsentrere seg.

Anonymkode: 52ad2...a92

Nå til dags er det dessverre nesten umulig å få utsatt skolestart dessverre selv om barnehagen også anbefaler det.Sønnen min er veldig umoden itellegg til at han bare er 5 og ett halvt år nå når han begynte på skolen. Både jeg og barnehagen skrev ett helt ark hver fullt av grunner til at han burde få utsatt skolestart likevel ble vi ikke hørt.Synd det skal være sånn når vi hadde gode grunner til at han burde få vente ett år med skolestart. Så nå har vi en gutt som har tisseuhell,en som klamrer seg fast til meg og gråter med levering,masse gråt og sinne med lekser osv. Føler ikke at PPT har tatt den rette beslutningen når de mente han skulle på skole i år nei..

Anonymkode: 39c0c...6b3

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå til dags er det dessverre nesten umulig å få utsatt skolestart dessverre selv om barnehagen også anbefaler det.Sønnen min er veldig umoden itellegg til at han bare er 5 og ett halvt år nå når han begynte på skolen. Både jeg og barnehagen skrev ett helt ark hver fullt av grunner til at han burde få utsatt skolestart likevel ble vi ikke hørt.Synd det skal være sånn når vi hadde gode grunner til at han burde få vente ett år med skolestart. Så nå har vi en gutt som har tisseuhell,en som klamrer seg fast til meg og gråter med levering,masse gråt og sinne med lekser osv. Føler ikke at PPT har tatt den rette beslutningen når de mente han skulle på skole i år nei..

Anonymkode: 39c0c...6b3

Veldig rart at det er blitt slik. Det gjør jo at man ikke tar hensyn til den enkelte. Jeg villet tatt kontakt med PPT igjen og oppdatert dem om hvordan det fungerer, dvs. ikke fungerer for gutten din og be dem om en profesjonell uttalelse i den forbindelse, hvordan de mener din sønn kan få tilrettelagt best mulig ut fra hans behov, hva dere som foreldre kan gjøre osv. Det kommer kanskje ikke så mye ut av det, men jeg tror det er viktig å få dokumentert at de beslutningene de har tatt ikke nødvendigvis er riktige. I tillegg så vil du med en slik henvendelse kreve at de tar ansvar for tidligere avgjørelser og at de må følge opp når det viser seg at det trolig ikke var riktig avgjørelse. Tror det er viktig at langt flere slike historier kommer ut også, for bare i denne tråden er det jo mange som forteller om samme triste opplevelser med skolestart for så små barn.

Anonymkode: 52ad2...a92

[eplekart11&snørose14]

Takk for svar, ser jo at dette er utfordringer som gjelder flere. Vi følger til skole, er med på fotball og avtaler litt lekeavtaler. Skal fortsette med det Men de fleste av klassekompisene er temmelig 'skjøre' selv i oppstarten.

Utfordrende for skolestarterne i hvertfall, samt for foreldrene. Vanskelig å følge opp nok, og samtidig levere 8 timer på jobb 😅 

Hører gjerne fra dere som har hatt enkle overganger til skole også, og om dere har noen betraktninger på hvorfor det går bra 😊

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og minste begynte på skolen nå. Eldste er gutt og mellomste og minste er jenter.

Eldste er født i januar og var eldst i klassen. Han var veldig forsiktig av seg i starten, men selve skolestarten gikk fint.

Mellomste er jente og født i november. Var veldig skoleklar og skolestarten gikk fint. Hun er mer frempå.

Minste trives veldig godt både på skolen og på SFO. Hun gledet seg veldig til å begynne på skolen og ser fram til å få komme på skolen hver dag. Hun har også vært veldig skoleklar. Hun kan være litt beskjeden i starten, men når hun blir varm i trøya finner hun fort plassen sin i klassen/gruppa. Har mange venner og stort sett noen å leke med. Er født i april.

Hvorfor skolestarten har gått så fint for de alle vet jeg egentlig ikke. Men, jeg har inntrykk av at jentene er hakket mer modne og skoleklare enn guttene i den alderen. Og er de født sent på året så merker man det nok enda bedre.

Anonymkode: 24c93...d52

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at mest sannsynlig så går det bra, du må bare gi han tid. 

Min var skolestarter i fjor, novemberbarn. I en klasse hvor han kjente absolutt ingen, men det var han heller ikke alene om. Han brukte lang tid på å bli varm i trøya på skolen. Han trivdes for all del, men han har bl.a slitt med det sosiale pga språkvansker og det å være skolebarn pga konsentrasjonsvansker. Vært litt sånn som ditt barn også ved at han gikk litt alene, søkte mot voksne, og så slet han veldig med overgangen mellom skole - SFO. Da slet han skikkelig og enkelte dager kom det noen tårer. Det skjedde flere dager at han hadde litt vondt i magen. Men han hadde det for så vidt bra, så det gikk jo fint egentlig, det var bare mye endringer, overganger og følelser. Det er jo mye nytt som skjer på en gang! Heldigvis går han på en fantastisk skole med gode og engasjerte lærere og en flott SFO. Samtidig så har alle i klassen også vært kjempegode medelever. Men han trengte tid til å falle til ro i en ny hverdag. Bli kjent med alle. Finne sin plass både som skolebarn og i klassen. 

Og det må jeg si: Et halvt år før skolestart så kunne jeg ikke forstå at han skulle bli skolebarn samme året pga de vanskene han hadde. Etter et år i første klasse hadde han modnet helt enormt og hadde absolutt ikke hatt noe å gjøre i en barnehage. Han er faktisk en helt annen gutt på bare et år og har fått en helt utrolig stimulering han absolutt ikke hadde fått i barnehagen.

Så din virker på en måte litt som min. Det går liksom greit, men ikke sånn "hopp i taket" med en gang? Men det er enda rett etter skolestart. Ha god dialog med både skole og SFO, ikke nøl med å kontakte dem dersom det skulle være noe, og prøv å trygge barnet ditt så godt det lar seg gjøre. Jeg var nervøs sikkert hver dag i første klasse (uten at jeg viste det til han selvfølgelig), men med tiden gikk det seg godt inn. I sommer gledet han seg kjempemasse til skolen igjen og spurte om de ikke skulle begynne igjen snart. Ved skolestart nå hadde han noen dager hvor han var litt sjenert igjen og måtte komme seg inn i skolerutinene, men nå har han funnet tilbake til lekekameratene sine og er godt igang igjen  

Noen personer er bare slik at de trenger tid. Jeg er selv sånn! Begynte i ny jobb for ca et halvt år siden, men føler meg enda ganske ny og varm i trøya.. En uke på skolen er jo ingenting Det går nok bra skal du se

Anonymkode: 0cbbf...65b

[eplekart11&snørose14]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil bare si at mest sannsynlig så går det bra, du må bare gi han tid. 

Min var skolestarter i fjor, novemberbarn. I en klasse hvor han kjente absolutt ingen, men det var han heller ikke alene om. Han brukte lang tid på å bli varm i trøya på skolen. Han trivdes for all del, men han har bl.a slitt med det sosiale pga språkvansker og det å være skolebarn pga konsentrasjonsvansker. Vært litt sånn som ditt barn også ved at han gikk litt alene, søkte mot voksne, og så slet han veldig med overgangen mellom skole - SFO. Da slet han skikkelig og enkelte dager kom det noen tårer. Det skjedde flere dager at han hadde litt vondt i magen. Men han hadde det for så vidt bra, så det gikk jo fint egentlig, det var bare mye endringer, overganger og følelser. Det er jo mye nytt som skjer på en gang! Heldigvis går han på en fantastisk skole med gode og engasjerte lærere og en flott SFO. Samtidig så har alle i klassen også vært kjempegode medelever. Men han trengte tid til å falle til ro i en ny hverdag. Bli kjent med alle. Finne sin plass både som skolebarn og i klassen. 

Og det må jeg si: Et halvt år før skolestart så kunne jeg ikke forstå at han skulle bli skolebarn samme året pga de vanskene han hadde. Etter et år i første klasse hadde han modnet helt enormt og hadde absolutt ikke hatt noe å gjøre i en barnehage. Han er faktisk en helt annen gutt på bare et år og har fått en helt utrolig stimulering han absolutt ikke hadde fått i barnehagen.

Så din virker på en måte litt som min. Det går liksom greit, men ikke sånn "hopp i taket" med en gang? Men det er enda rett etter skolestart. Ha god dialog med både skole og SFO, ikke nøl med å kontakte dem dersom det skulle være noe, og prøv å trygge barnet ditt så godt det lar seg gjøre. Jeg var nervøs sikkert hver dag i første klasse (uten at jeg viste det til han selvfølgelig), men med tiden gikk det seg godt inn. I sommer gledet han seg kjempemasse til skolen igjen og spurte om de ikke skulle begynne igjen snart. Ved skolestart nå hadde han noen dager hvor han var litt sjenert igjen og måtte komme seg inn i skolerutinene, men nå har han funnet tilbake til lekekameratene sine og er godt igang igjen  

Noen personer er bare slik at de trenger tid. Jeg er selv sånn! Begynte i ny jobb for ca et halvt år siden, men føler meg enda ganske ny og varm i trøya.. En uke på skolen er jo ingenting Det går nok bra skal du se

Anonymkode: 0cbbf...65b

Takk for kloke ord. Jeg er sikker på at det går seg til, men jo før jo heller!