Hvordan håndtere "uakseptabel atferd" hos barnet?

[Anonym bruker]

3-åringen vår har fått beskjed om at hun ikke får lov å leke med fjernkontrollen tidligere. Da hun lekte med fjernkontrollen tok mannen min fra henne den. Hun ble lei seg, skrek og la seg på gulvet . Hvordan håndtere dette? Hva kan vi si til henne for å få henne til å skjønne at hun ikke skal gjøre det?

 

Etter og ha begynt å lese boka "Hjerteforeldre" skrevet av psykologer er jeg blitt mer bevisst på "emosjonstrening" som de kaller det. Altså anerkjenne barnets følelser,aldri rakke ned på barnets følelser, men samtidig sette grenser. Jeg trenger forslag til hvordan vi kan forklare henne.

Mannen min er redd hun skal bli en "sutreunge" ,mens jeg mener det handler om hvordan vi møter henne. Følelser er jo sammensatte og selv om hun har godt språk er det ikke nødvendigvis alt hun klarer å uttrykke . 

Anonymkode: 64fdf...21c

[Anonym bruker]

Å være nysgjerrig og å teste ut foreldre er normal adferd - ikke uakseptebel adferd. Det er som forventet og dere trenger ikke forklare ihjel. Vær i forkant og avlede når dere ser at hun "pønsker" på noe og ta fra henne når hun tar den. "Det er ikke et leketøy. Her er dine leker. Dette kan du leke med" bør være forklaring nok. Du kan fint annerkjenne følelser ved å feks. si "jeg ser at du blir sint / lei deg, men du får ikke leke med den". Da blir hun sett og hørt, men hun får likevel ikke viljen sin.

Anonymkode: 7cc25...e19

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å være nysgjerrig og å teste ut foreldre er normal adferd - ikke uakseptebel adferd. Det er som forventet og dere trenger ikke forklare ihjel. Vær i forkant og avlede når dere ser at hun "pønsker" på noe og ta fra henne når hun tar den. "Det er ikke et leketøy. Her er dine leker. Dette kan du leke med" bør være forklaring nok. Du kan fint annerkjenne følelser ved å feks. si "jeg ser at du blir sint / lei deg, men du får ikke leke med den". Da blir hun sett og hørt, men hun får likevel ikke viljen sin.

Anonymkode: 7cc25...e19

Enig at det er normalt. Var derfor jeg skrev det i anførselstegn 😊 HI

Anonymkode: 64fdf...21c

[Anonym bruker]

Hun blir ikke en sutreunge av å få et nei?

Dere får en sutreung dersom dere gir etter når hun skriker for å få viljen sin.

Annerkjenn at dere ser hun blir lei seg når dere tar fra henne fjernkontrollen. La henne skrike seg ferdig og fortsett med livet.

Anonymkode: 8a9b6...72c

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at jeg forstår at du er lei deg. Og så forklart enkelt at fjernkontrollen er ikke til å leke med. Vise henne hennes leker. Videre sagt at det er helt ok at hun er lei seg. Og at hun kan være lei seg så lenge hun vil, det er vi voksne som bestemmer.

Anonymkode: c9849...3e3

[Anonym bruker]

"Jeg skjønner at du har lyst til å leke med fjernkontrollen. Men det får du ikke lov til for da kan den bli ødelagt"

Anonymkode: 8518d...fc2

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare oversett det. Hadde aldri engasjert meg i å skulle anerkjenne å hyle fordi hun ikke får viljen sin. 

Anonymkode: e3b37...553

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde bare oversett det. Hadde aldri engasjert meg i å skulle anerkjenne å hyle fordi hun ikke får viljen sin. 

Anonymkode: e3b37...553

Hvis man overser barns følelser, lærer de seg ikke å regulere følelsene sine og det er stor sjanse for at barnet ikke blir emosjonelt intelligent. Kanskje en enkel løsning der og da, men vil mest sannsynlig få uheldige "bivirkninger" for barnet senere i livet. Dette basert på boka jeg leser skrevet av psykologer. HI 

Anonymkode: 64fdf...21c

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis man overser barns følelser, lærer de seg ikke å regulere følelsene sine og det er stor sjanse for at barnet ikke blir emosjonelt intelligent. Kanskje en enkel løsning der og da, men vil mest sannsynlig få uheldige "bivirkninger" for barnet senere i livet. Dette basert på boka jeg leser skrevet av psykologer. HI 

Anonymkode: 64fdf...21c

Dette kommer nok litt an på hvor ofte og i hvilke situasjoner man gjør det. Det er selvfølgelig greit å møte barna på de fleste områder, men innimellom er det altså lov å være litt lat og late som man ikke ser det. Anerkjenner man en hver eneste lille følelse til enhver tid vil man ende opp med et monster som forventer at hele resten av verden fungerer på samme måte. Ingen møter deg på hver eneste følelse noe annet sted enn da eventuelt hjemme. Jeg kan love deg at min trass som ikke ble møtt med anerkjennelse fra tid til annen ikke er det jeg husker som negativt fra barndommen eller som har skadet meg emosjonelt. Snarere er det trusler, skrik, rop, irrasjonelle straffer, uforutsigbarhet og navnekalling som har gjort meg oversensitiv og vanskelig. 

Jeg er for å møte, anerkjenne og snakke med barna, men alt med måte. Man skal trosss alt forberede dem på et rimelig hardt liv 

Anonymkode: 366af...215