Angst for barnevernet

[Anonym bruker]

Helt siden jeg ble mor (baby er 8 mnd) har jeg hatt en slags frykt for barnevernet. Det begynte egentlig med at jeg sliter med angst i fra før av, noe helsesøsteren min fikk vite på hjemmebesøket noen dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg går også på medisiner mot angst (Cipralex). 

Frykten min går ut på at dersom jeg får noe med barnevernet å gjøre vil jeg være for nervøs slik at de oppfatter meg som en dårlig mor. La meg forklare. 

I dagens samfunn er det lett å få en bekymringsmelding i mot seg føler jeg. Det kan være misforståelser, sjalue ekser som tar hevn osv. Jeg vet jo med meg selv at jeg har ingenting å være redd for dersom noe sånt skulle skje, da jeg har alt på stell hjemme og vi er trygge omsorgspersoner for barnet vårt. Men problemet er at dersom vi skulle være så uheldige, og barnevernet vil la oss si komme på besøk for å se på samspillet mellom meg og barnet, så er jeg redd for at jeg vil dumme meg ut pga min frykt og nervøsitet. Jeg ser jo at barnet mitt har det fint hos oss, og det ser alle andre i familien vår også, men barnevernet er noe annet, de vurderer deg opp og ned, de sjekker og overvåker deg (det et jo så klart jobben deres). Så ja, er redd for å være helt ute av meg til å være normal og dermed score dårlig på samspillet. 

Nå går jeg ikke å tenker på det dag ut og dag inn, så det plager meg egentlig ikke i det hele tatt, bare når tankene først kommer så lurer jeg på hvordan det ville vært hvis om osv. 

Noen som har noen gode råd ang det?

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å ta opp dette med behandleren din.. Din angstlidelse kan ikke behandles av anonyme på et forum

Anonymkode: 4c6a1...775

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det! Jeg har også hatt angst for barnevernet ettersom søsteren min har mistet sine tre unger,itellegg til at du hører i media og andre steder om at folk mister barna på syltynt grunnlag. Nå er barnet 5 år å barnefaren har fått to bekymringsmeldinger på meg,så da ville de også se hvordan min omsorgsevne er.Altså jeg bor ikke sammen med barnefaren men siden barnet bor mest hos meg så ville de komme på hjemmebesøk her.Det hører med til historien at barnet er veldig utagerende i barnehagen så da lurer jo barnevernet på hvorfor. Jeg gruet meg helt sinnsykt til hjemmebesøket å syns det veldig kunstig når jeg snakket og leket med barnet,for jeg takler bare så dårlig å bli observert.Men jeg til vanlig vet at jeg har godt samspill med barnet mitt og at han har det trygt og godt her. Men hjemmebesøket gikk tydligvis bra for rapporten hun hadde skrevet var posetiv. Vi har fortsatt med barnevernet å gjøre med hører ikke så ofte fra de å føler faktisk ikke at de utgjør en trussel lenger om å ta han fra meg.Så nå er jeg mye roligere på møtene med de. Jeg har nå fått sett at barnevernet her hvertfall er oppegående personer som ikke prøver å ta han fra verken meg eller faren,men som bar vil det beste for sønnen vår å finne ut hvorfor han utagerer sånn og hva som kan gjøres for å hjelpe han.

Hvis du er en oppegående omsorgsfull mamma som gjør det du kan for at barnet skal ha det best mulig så har du ingenting å frykte!

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

far har fått to bekymringsmeldinger på SEG*

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet hvordan du har det! Jeg har også hatt angst for barnevernet ettersom søsteren min har mistet sine tre unger,itellegg til at du hører i media og andre steder om at folk mister barna på syltynt grunnlag. Nå er barnet 5 år å barnefaren har fått to bekymringsmeldinger på meg,så da ville de også se hvordan min omsorgsevne er.Altså jeg bor ikke sammen med barnefaren men siden barnet bor mest hos meg så ville de komme på hjemmebesøk her.Det hører med til historien at barnet er veldig utagerende i barnehagen så da lurer jo barnevernet på hvorfor. Jeg gruet meg helt sinnsykt til hjemmebesøket å syns det veldig kunstig når jeg snakket og leket med barnet,for jeg takler bare så dårlig å bli observert.Men jeg til vanlig vet at jeg har godt samspill med barnet mitt og at han har det trygt og godt her. Men hjemmebesøket gikk tydligvis bra for rapporten hun hadde skrevet var posetiv. Vi har fortsatt med barnevernet å gjøre med hører ikke så ofte fra de å føler faktisk ikke at de utgjør en trussel lenger om å ta han fra meg.Så nå er jeg mye roligere på møtene med de. Jeg har nå fått sett at barnevernet her hvertfall er oppegående personer som ikke prøver å ta han fra verken meg eller faren,men som bar vil det beste for sønnen vår å finne ut hvorfor han utagerer sånn og hva som kan gjøres for å hjelpe han.

Hvis du er en oppegående omsorgsfull mamma som gjør det du kan for at barnet skal ha det best mulig så har du ingenting å frykte!

Anonymkode: 7517d...376

Mener du at barnevernet gjorde det rette da de tok ungene til søsteren din? Bare spør. 

Ts

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener du at barnevernet gjorde det rette da de tok ungene til søsteren din? Bare spør. 

Ts

Anonymkode: dc682...c4a

Hun hadde ett barn som var helt ute av kontroll som ingen egentlig taklet å hun ble bare verre og verre.Å når hun itellegg har to barn til så er det ikke rart at det ble for mye.Men at hun mistet de to yngste var ikke riktig nei,hun hadde helt fin klart å ta seg av de på en god måte.Nå har hun faktisk en ny baby som er 8 mnder å hun er så omsorgsfull og flink med han.Er absolutt ikke bekymret for at han ikke skal få det godt hos søsteren min.

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet hvordan du har det! Jeg har også hatt angst for barnevernet ettersom søsteren min har mistet sine tre unger,itellegg til at du hører i media og andre steder om at folk mister barna på syltynt grunnlag. Nå er barnet 5 år å barnefaren har fått to bekymringsmeldinger på meg,så da ville de også se hvordan min omsorgsevne er.Altså jeg bor ikke sammen med barnefaren men siden barnet bor mest hos meg så ville de komme på hjemmebesøk her.Det hører med til historien at barnet er veldig utagerende i barnehagen så da lurer jo barnevernet på hvorfor. Jeg gruet meg helt sinnsykt til hjemmebesøket å syns det veldig kunstig når jeg snakket og leket med barnet,for jeg takler bare så dårlig å bli observert.Men jeg til vanlig vet at jeg har godt samspill med barnet mitt og at han har det trygt og godt her. Men hjemmebesøket gikk tydligvis bra for rapporten hun hadde skrevet var posetiv. Vi har fortsatt med barnevernet å gjøre med hører ikke så ofte fra de å føler faktisk ikke at de utgjør en trussel lenger om å ta han fra meg.Så nå er jeg mye roligere på møtene med de. Jeg har nå fått sett at barnevernet her hvertfall er oppegående personer som ikke prøver å ta han fra verken meg eller faren,men som bar vil det beste for sønnen vår å finne ut hvorfor han utagerer sånn og hva som kan gjøres for å hjelpe han.

Hvis du er en oppegående omsorgsfull mamma som gjør det du kan for at barnet skal ha det best mulig så har du ingenting å frykte!

Anonymkode: 7517d...376

Fikk vondt i hjertet av din søster! Men jeg forstår ikke helt hvorfor bv tok alle tre barna? Taklet hun ikke en vanskelig barn eller hva? Hvordan var hun/han?

Anonymkode: db3e2...9a7

[Anonym bruker]

Uff ja, var jo ikke nødvendig å ta alle barna når det er bare ett barn som hadde problemer? Og hva skjedde med tiltak? Håper barnevernet holder seg unna babyen da! Har hun kontakt med bv fremdeles? Har hun kontakt med barna som ble fratatt?

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff ja, var jo ikke nødvendig å ta alle barna når det er bare ett barn som hadde problemer? Og hva skjedde med tiltak? Håper barnevernet holder seg unna babyen da! Har hun kontakt med bv fremdeles? Har hun kontakt med barna som ble fratatt?

Anonymkode: dc682...c4a

Du skjønner at det ikke er barnet som har problemer,  ikke sant? Det er ikke foreldrene som skal beskyttes mot vanskelige barn, det er barn som skal beskyttes mot foreldre som ikke evner å oppdra trygge barn. Hvordan kan du overhodet antyde at ansvaret ligger hos et barn? Og at et menneske som har blitt fratatt 3 barn får enda ett? Jaggu sa jeg selvinnsikt. 

Anonymkode: f428f...6dc

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner at det ikke er barnet som har problemer,  ikke sant? Det er ikke foreldrene som skal beskyttes mot vanskelige barn, det er barn som skal beskyttes mot foreldre som ikke evner å oppdra trygge barn. Hvordan kan du overhodet antyde at ansvaret ligger hos et barn? Og at et menneske som har blitt fratatt 3 barn får enda ett? Jaggu sa jeg selvinnsikt. 

Anonymkode: f428f...6dc

Jeg tror kanskje jeg ordla meg veldig feil. Skjønner hva du mener. Nei, jeg mente ikke at hun skulle beskyttes mot barnet. Jeg forstod bare ikke helt hvorfor det barnet ikke fikk hjelp, og hvorfor alle 3 barna var tatt fra henne? Vi vet jo ikke hva som er årsaken til at det ene barnet oppførte seg slik osv? Eller er det alltid slik at dersom barnet er vanskelig så er det foreldrenes feil?

Anonymkode: dc682...c4a

[Fru Banderas]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet hvordan du har det! Jeg har også hatt angst for barnevernet ettersom søsteren min har mistet sine tre unger,itellegg til at du hører i media og andre steder om at folk mister barna på syltynt grunnlag.

Anonymkode: 7517d...376

Det er ikke mulig. Det er ikke barnevernet som bestemmer dette, det er det fylkesnemnda (ved dommere) som gjør, som ved en vanlig rettssak med bevis, vitner og advokater. Barnevernet, som er den ene parten i saken, må bevise at omsorgsovertakelse er det beste for barnet, og det er litt av en oppgave.

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fikk vondt i hjertet av din søster! Men jeg forstår ikke helt hvorfor bv tok alle tre barna? Taklet hun ikke en vanskelig barn eller hva? Hvordan var hun/han?

Anonymkode: db3e2...9a7

hun var ekstremt utagerende å veldig stygg mot søskene sine å var kort fortalt helt ute av kontroll.Det var ingen som klarte med henne.Hun holdt på å utredes for ADHD men fikk ikke det endelige svaret for barnet ble flyttet langt unna søsteren min. At hun mistet de to minste synes jeg var veldig feil men er vel gjerne sånn at når du først mister ett barn så tar de alle. Bare så glad at hun når får leve i fred med babyen sin å ikke blir plaget mer av barnevernet.Hun er flyttet langt vekk fra der hun bodde før å her er helsesøster veldig fornøyd å ser at han utvikler seg normalt,å at han har godt samspill med mor.

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Fru Banderas skrev:

Det er ikke mulig. Det er ikke barnevernet som bestemmer dette, det er det fylkesnemnda (ved dommere) som gjør, som ved en vanlig rettssak med bevis, vitner og advokater. Barnevernet, som er den ene parten i saken, må bevise at omsorgsovertakelse er det beste for barnet, og det er litt av en oppgave.

Enkelte påstår og at det akkurat det som har skjedd med dem, enten er det som er barna i saken eller foreldre. Jeg har litt problemer med å tro på det, men jeg forstår heller ikke den enorme mengden av anti barnevern siden hvor de mener at barnevernet driver med overgrep mot familier og Gud vet hva mer.

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg ordla meg veldig feil. Skjønner hva du mener. Nei, jeg mente ikke at hun skulle beskyttes mot barnet. Jeg forstod bare ikke helt hvorfor det barnet ikke fikk hjelp, og hvorfor alle 3 barna var tatt fra henne? Vi vet jo ikke hva som er årsaken til at det ene barnet oppførte seg slik osv? Eller er det alltid slik at dersom barnet er vanskelig så er det foreldrenes feil?

Anonymkode: dc682...c4a

Barnet ee vanskelig som en reaksjon på ting som har skjedd i livet.  I de fleste tilfeller.  Ingen barn er vanskelige fordi de synes det er kult.

Anonymkode: f428f...6dc

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff ja, var jo ikke nødvendig å ta alle barna når det er bare ett barn som hadde problemer? Og hva skjedde med tiltak? Håper barnevernet holder seg unna babyen da! Har hun kontakt med bv fremdeles? Har hun kontakt med barna som ble fratatt?

Anonymkode: dc682...c4a

Hun har heldigvis ikke noe kontakt med barnevernet nå å de får heldigvis leve i fred med babyen.De har visst ikke tenkt å ta over omsorgen for babyen heldigvis.Hun har kontakt med alle tre barna som hun har mistet ja. Hun som var så utagerende at ingen klarte med henne,er blitt en omsorgsfull herlig jente som ikke lenger har sinneproblemer.

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hun har heldigvis ikke noe kontakt med barnevernet nå å de får heldigvis leve i fred med babyen.De har visst ikke tenkt å ta over omsorgen for babyen heldigvis.Hun har kontakt med alle tre barna som hun har mistet ja. Hun som var så utagerende at ingen klarte med henne,er blitt en omsorgsfull herlig jente som ikke lenger har sinneproblemer.

Anonymkode: 7517d...376

Så bra! Bra det ordnet seg for alle. Jeg synes det er trist, fordi jeg er selv mor og gå gjennom den prosessen hvor man mister et barn. Jeg forstår at i enkelte saker er det nødvendig. Men jeg tenker også på foreldrene som sitter igjen. Dem er det ingen som tenker på. 

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror kanskje jeg ordla meg veldig feil. Skjønner hva du mener. Nei, jeg mente ikke at hun skulle beskyttes mot barnet. Jeg forstod bare ikke helt hvorfor det barnet ikke fikk hjelp, og hvorfor alle 3 barna var tatt fra henne? Vi vet jo ikke hva som er årsaken til at det ene barnet oppførte seg slik osv? Eller er det alltid slik at dersom barnet er vanskelig så er det foreldrenes feil?

Anonymkode: dc682...c4a

Hvertfall her så mente at barnevernet at nå barnet oppfører seg sånn så må det ha med mor sin oppdragelse å gjøre. Jeg mener også at de heller burde komme med hjelpetiltak enn å ta barna fra henne.De fikk riktig nok avlastningfamilie en helg i måneden eller noe sånt,men tenker heller barnet burde få hjelp med de virkelige problemene.

Anonymkode: 7517d...376

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvertfall her så mente at barnevernet at nå barnet oppfører seg sånn så må det ha med mor sin oppdragelse å gjøre. Jeg mener også at de heller burde komme med hjelpetiltak enn å ta barna fra henne.De fikk riktig nok avlastningfamilie en helg i måneden eller noe sånt,men tenker heller barnet burde få hjelp med de virkelige problemene.

Anonymkode: 7517d...376

Da har jo barnevernet prøvd hjelpetiltak som tydeligvis ikke fungerte. Dessverre. Jeg tenker at grunnen til alle 3 barna ble fratatt er fordi det gikk ordentlig galt med omsorgen for den eldste, dermed risikerte de to yngste barna å bli utsatt for det samme. Men nå kjenner jeg ikke til situasjonen i det hele tatt, men eneste logiske forklaringen jeg har på dette.

Godt det ordnet seg og barnet ble tatt vare på der det er. Men søsteren din burde kanskje være litt obs med tanke på dette. At hun gjør det rette denne gangen så ikke babyen får samme atferd senere i livet. Klem til dere! 

Anonymkode: dc682...c4a

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Anbefaler deg å ta opp dette med behandleren din.. Din angstlidelse kan ikke behandles av anonyme på et forum

Anonymkode: 4c6a1...775

Akkurat dette gjorde jeg da jeg var redd for barnevernet. Behandleren min reagerte med å sende bekymringsmelding til barnevernet. Jeg hadde jo ikke vært redd for dem hvis jeg ikke hadde noe å skjule mente han...

Heldigvis fant barnevernet ut at han tok feil.

Anonymkode: 64772...e01

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Barnet ee vanskelig som en reaksjon på ting som har skjedd i livet.  I de fleste tilfeller.  Ingen barn er vanskelige fordi de synes det er kult.

Anonymkode: f428f...6dc

Jo da!

Jeg var dette barnet som var vanskelig fordi jeg syntes det var kult!

Jeg kastet lekene fra vindu (8 etg), knuste lampen med store plank. Slo gutter på skolen (hvis de kalte meg for en dumme kvinne). Klatret på høye tre, byggeplasser og taket. en gang knuste jeg vindu med stein. Barndommen min var så kul :-)

Fikk av og til klaps på bakken (alt for lite i forhold til oppførselen min :-)

Og nei, det hadde ikke skjedd noe traumatisk i livet mitt, ikke i det hele tatt! Jeg var bare et veldig blid og energetisk barn som ville presse grensene hele tida og utfordre alle rundt og meg selv :-)

Og jeg er så glad at det ikke eksisterte barnevern og at jeg vokste opp sammen med familien min, mine kjære mamma og pappa og søskene og undulaten!

Anonymkode: bd8dc...9fa

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner at det ikke er barnet som har problemer,  ikke sant? Det er ikke foreldrene som skal beskyttes mot vanskelige barn, det er barn som skal beskyttes mot foreldre som ikke evner å oppdra trygge barn. Hvordan kan du overhodet antyde at ansvaret ligger hos et barn? Og at et menneske som har blitt fratatt 3 barn får enda ett? Jaggu sa jeg selvinnsikt. 

Anonymkode: f428f...6dc

Jøssenam! Ingen har sagt eller mener det du anklager dem for å si her.

Og for å opplyse deg: Det er visst ikke helt uvanlig at det tilbys avlastning for familier med utagerende barn, i tillegg til annen støtte eller hjelp til barnet og familien som helhet. Årsaken til dette tilbys er naturligvis ikke et forsøk på å beskytte foreldre mot "vanskelige barn". Klarer du å se en annen forklaring?

Du vet ingenting om barna til søsteren følte seg trygge. Og å påstå at oppdragelse er det som avgjør om barn blir trygge eller ei, er dessuten så kunnskapsløst at jeg ikke har ord! Hvorvidt barn føler seg trygge, kommer an på en rekke faktorer, hvorav oppdragelse kun er en liten del av et større bilde. Barnas egen medfødte personlighet og sårbarhet spiller en rolle (noen er mer følsomme, usikre og sjenerte av natur og behøver mer støtte), og de erfaringene de gjør seg i livet har også mye å si (mange erfaringer gjøres utenfor hjemmet). Oppdragelse, samt støtte, kjærlighet og oppfølgning, spiller naturligvis også en rolle, men er også en del av en kontekst og virker i samspill med alt det andre som også har betydning.

I en situasjon der ett søsken utagerer alvorlig, muligens slik at det går direkte ut over de andre barna, så er dette naturligvis en komplisert og vanskelig situasjon for både barnet som sliter, søsknene og moren. Jeg ser for meg at det må være svært vanskelig å være alene og skulle hjelpe og følge opp et barnet som utagerer, og samtidig forsøke å beskytte og skjerme søsknene og ha et godt familieliv. Og midlertidig utrygge søsken i en slik situasjon, hadde ikke vært underlig.  Det kan tenkes at HI har rett i at søsteren og barna burde ha fått mer hjelp, og at to av barna burde ha fått bli i hjemmet.

 

 

Anonymkode: 52f5a...310

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo da!

Jeg var dette barnet som var vanskelig fordi jeg syntes det var kult!

Jeg kastet lekene fra vindu (8 etg), knuste lampen med store plank. Slo gutter på skolen (hvis de kalte meg for en dumme kvinne). Klatret på høye tre, byggeplasser og taket. en gang knuste jeg vindu med stein. Barndommen min var så kul :-)

Fikk av og til klaps på bakken (alt for lite i forhold til oppførselen min :-)

Og nei, det hadde ikke skjedd noe traumatisk i livet mitt, ikke i det hele tatt! Jeg var bare et veldig blid og energetisk barn som ville presse grensene hele tida og utfordre alle rundt og meg selv :-)

Og jeg er så glad at det ikke eksisterte barnevern og at jeg vokste opp sammen med familien min, mine kjære mamma og pappa og søskene og undulaten!

Anonymkode: bd8dc...9fa

Jeg også. Ikke akkurat de samme tingene jeg gjorde, men jeg også var et livlig barn fullt av sprell, eller en kronisk ulydig dritt unge om du vil 😊

Mine foreldre er herlige mennesker, de er snille, greie, høyt utdannet, god økonomi. De hadde bare et barn som var full av fanteri. De hadde også et som ikke var det. 

Det var en fin oppvekst, og jeg gav nok mine foreldre mange grå hår. 

Ser det er en tråd om barnevern angst. Tror ikke det ville passert i dag. 

Problemer med samspill, utagering og grensesetting? Noe måtte det jo være, for jeg lot meg jo ikke korrigere? Jeg måtte jo ha det vondt som ikke hadde tydeligere rammet? Kanskje misbruk, vonde følelser som måtte ut? 

Nei, jeg hadde supre foreldre, de var engasjert i meg, de korrigerte meg, jeg bare hørte ikke etter, de elsket/elsker meg. De er fantastiske besteforeldre, og barna ønsker å tilbringe tid sammen med de. 

Nei, det er helt vanvittig hvordan folk snakker, og hvor psyke disse barna som er barn er, og hvor dårlige foreldre det er. Ikke minst hva barnevernet skal bruke tiden sin på. Friske barn, fra gode hjem, som ikke passer i boksen? Hvilken boks? Hvem som har bestemt boksen?

 

Anonymkode: 7021a...c6b

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo da!

Jeg var dette barnet som var vanskelig fordi jeg syntes det var kult!

Jeg kastet lekene fra vindu (8 etg), knuste lampen med store plank. Slo gutter på skolen (hvis de kalte meg for en dumme kvinne). Klatret på høye tre, byggeplasser og taket. en gang knuste jeg vindu med stein. Barndommen min var så kul :-)

Fikk av og til klaps på bakken (alt for lite i forhold til oppførselen min :-)

Og nei, det hadde ikke skjedd noe traumatisk i livet mitt, ikke i det hele tatt! Jeg var bare et veldig blid og energetisk barn som ville presse grensene hele tida og utfordre alle rundt og meg selv :-)

Og jeg er så glad at det ikke eksisterte barnevern og at jeg vokste opp sammen med familien min, mine kjære mamma og pappa og søskene og undulaten!

Anonymkode: bd8dc...9fa

Du ble utsatt for vold. I følge deg "alt for lite" vold. En slik holdning ville du ikke hatt med en trygg oppvekst.

Det er tydelig at du ikke selv ser hvordan omsorgen henger sammen med hvordan du var som barn, men det gjør den helt klart. 

Anonymkode: 3f8ec...f4f

[Fru Banderas]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enkelte påstår og at det akkurat det som har skjedd med dem, enten er det som er barna i saken eller foreldre. Jeg har litt problemer med å tro på det, men jeg forstår heller ikke den enorme mengden av anti barnevern siden hvor de mener at barnevernet driver med overgrep mot familier og Gud vet hva mer.

Anonymkode: dc682...c4a

Selvinnsikten svikter gjerne i takt med omsorgsevnen.