Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #1 Skrevet 23. august 2017 Jeg sitter å leser litt på en diskusjonsside der vi snakker om barn med Asperger, å hun ene mener at barn med Asperger alltid må skjermes for ting de er redd for,at barn med aspergers ikke skal trigges.Er det bare jeg som synes dette blir litt feil eller? Har selv ett barn med asperger men vi unngår da virkelig ikke alt han er redd for,da måtte vi omtrent ha muret oss inne.Jeg pusher han litt forsiktig til småting jeg er ganske sikker på at han kommer til å like om han bare tørr å prøve det. Men samtidig så tar jeg jo hensyn til hans behov å går ut om jeg ser det blir for mye med så mange folk,ber heller færre gjester til bursdagen osv. Så hva tenker dere? Bør barn med asperger alltid skjermes for alt de er redd for? Anonymkode: affed...6ed
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #2 Skrevet 23. august 2017 Nei, det synes jeg ikke. Har et barn med autisme, skulle jeg skjermet for alt, hadde hun blitt hjemme resten av livet, for å sette det på spissen. Tilpasse ja, skjerme nei. Anonymkode: 48f5b...f16
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #3 Skrevet 23. august 2017 Hvis man vil at barnet skal fortsette å være redd for alt for alltid, så høres det å skjerme det for alt ut som en god idé. Jobber med barn med spesielle behov, men asperger har jeg meget lite erfaring med, Jeg tenker som så at det kanskje er håp om å på sikt få barnet mest mulig trygg? Jeg tror du gjør en god jobb med ditt barn Anonymkode: 36bd2...69d
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #4 Skrevet 23. august 2017 Jeg har vært litt borte i unge voksne med Asperger. Og jeg ser stor forskjell på de hvor foreldrene har vært redde for å trigge negative reaksjoner og de hvor foreldrene har vært opptatt av å trene med barnet sitt for å gjøre barnet mer velfungerende i samfunnet. Man kan jo fortsatt ta hensyn og skjerme hvis man trener på vanskelige situasjoner. Men hvis barnet med Asperger oppdager at det alltid slipper unna ved negativ adferd, så vil jo barnet gjøre alt for å slippe senere og. Så da handler det jo om å se barnet samtidig som man pusher og trener med små skritt. Nå er jo alle med Asperger litt forskjellig, de fleste har en angstdiagnose ved siden av, men med ulik grad. Noen er deprimerte og enkelte har også tvangstanker. Jeg tenker at jo flere tilleggsdiagnoser jo tyngre er det for pårørende. Og som vi alle vet, det er vanskeligere å gjøre alt rett når man er utslitt. Anonymkode: 15344...d60
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #5 Skrevet 23. august 2017 Ja jeg også håper at på sikt så blir han mer trygg,men for at det skal skje så kan jeg ikke hele tiden skjerme han for alt han synes er skummelt.Jeg prøver heller å vise han at det er ikke så skummelt som han hadde trodd.Det fungerer en del ganger hvertfall Anonymkode: affed...6ed
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #6 Skrevet 23. august 2017 Jeg mener ikke at barn med Asperger alltid skal skjermes for det de er redd for, men jeg tenker det er viktig å være bevisst hvordan man går frem. Det et kan være bra å pushe dem litt utenfor komfortsonen, men da er det viktig at man samtidig gir dem de verktøyene de trenger til å håndtere situasjonen og mestre stresset som vil kunne oppstå. Det tror jeg er stor læring i. Anonymkode: a7807...126
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #7 Skrevet 23. august 2017 Jeg har en gutt på 13 år med Aspergers. Han skjermes i enkelte situasjoner, som at han slipper å delta på bursdagsfeiringer som han hater. Det meste annet deltar han på. Han er aktiv i idrett og veldig sosial. Han blir fort sliten når det blir mange mennesker og kaos, men da tar vi pauser og han får slappe av etterpå. Bortsett fra det lever han som andre barn. Anonymkode: 37422...b94
tvkrus Skrevet 23. august 2017 #8 Skrevet 23. august 2017 Jeg har Asperger. Ingen med Asperger er lik ,men det viktigste for meg er at å vit hva som skjer så jeg kan planlegge og forbrede meg om hva som skal skje. Jeg må planlegge at jeg vil "miste" muligheten til å planlegge når jeg skal steder med mange folk som et selskap. Det jeg har mest problemer med ting som jeg ikke kan planlegge/forbrede meg på. Det lager kaos i hodet. Som folk som sier de kommmer med ikke gir meg kl slett eller sier de kommmer og ikke kommmer. Og det å bytte aktivitet er vansklig. Idag har jeg malet da er det ingen vits å ta kjøkkenet nå.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #9 Skrevet 23. august 2017 Det med å bytte aktivtitet kjenner jeg igjen.Barnehagen sa det ofte var problemer i overgangssituasjoner,da kunne han skrike eller utagere veldig. Anonymkode: affed...6ed
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #10 Skrevet 23. august 2017 Ikke for å skjerme helt nei, men jeg skjermer nok en del. Prioriterer det viktigste, som feks skole, også er det andre ting han slipper, som feks store bursdager. Min har ganske sterk angst, og må utfordres på mye. Så mye at han rett og slett må slippe ganske mye også, ellers blir det fullstendig overload. Anonymkode: 99232...1fa
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #11 Skrevet 23. august 2017 Ikke for å skjerme helt nei, men jeg skjermer nok en del. Prioriterer det viktigste, som feks skole, også er det andre ting han slipper, som feks store bursdager. Min har ganske sterk angst, og må utfordres på mye. Så mye at han rett og slett må slippe ganske mye også, ellers blir det fullstendig overload. Anonymkode: 99232...1fa
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #12 Skrevet 23. august 2017 Kjenner tre med asbergers. En er psykolog, en anne securitas og den tredje jobber i FN. De fleste fungerer utmerket, dog de kan ha litt utfordringer i sosiale situasjoner. Anonymkode: c8bc9...161
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #13 Skrevet 23. august 2017 Tenker det er feil å skjerme fullstendig. De må pushes (eksponeres) og det er mye å jobbe med. Samtidig MÅ de skjermes for å ikke gå helt i spinn, så den store utfordringen er vel å finne en balanse som pusher dem nok (noe som i seg selv er veldig krevende men viktig å stå i for foreldre)og skjerme nok til at de fungerer i det hele tatt. Man må jo gjøre noen valg, sette på fjernlysene og finne ut hva det er viktig at barnet øver på og er med på for å utvikle seg og forhåpentligvis få et godt (og selvstendig liv). Er mamma og fagperson og det å være mamma til et barn med asperger og forsøke å overkomme alt det vanskelige, trene sosialt , fungere i hverdagen, skole, fritid osv osv. det er en fulltidsjobb i seg selv. Anonymkode: 587db...cc1
Anonym bruker Skrevet 23. august 2017 #14 Skrevet 23. august 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Kjenner tre med asbergers. En er psykolog, en anne securitas og den tredje jobber i FN. De fleste fungerer utmerket, dog de kan ha litt utfordringer i sosiale situasjoner. Anonymkode: c8bc9...161 Det er meget stor forskjell på personer med asperger. Statistikken viser dessverre at over 80% er uføre. Så at de fleste fungerer utmerket, men kan ha litt utfordringer i sosiale situadjoner stemmer nok ikke helt, dessverre. Har selv en gutt med Adperger, hatt egen assistent/spes.ped gjennom hele grunnskolen. Går nå på tilrettelagt avd på videregående, er på avlastning flere døgn i mnd i avlastningsbolig. Men en fantastisk gutt ❤️ Selv om han er langt unna det du beskriver. Vi har ikke skjermet gutten vår for alt, opp gjennom årene har vi "presset" han med på en del ting, synes vi får en del igjen for det nå. Anonymkode: a72bc...aef
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå