Er det jeg som er sår her?

[Anonym bruker]

Mistet den ene av mine foreldre for kort tid siden, det var og er en stor sorg. 

Mannen min er fra et annet europeisk land, og vi har vært sammen 15 år, så jeg kjenner hans familie godt. 

Da jeg mistet min kjære, så var det kun en av hele familien som sendte meg noen ord. Ikke en eneste en av de andre, og de vet alle hva som skjedde...syntes det er litt trist egentlig at de bryr seg så lite. Min mann fortalte det til de. 

Mulig det er jeg som er sår her, men de er jo tross alt sviger familien min. 

 

Anonymkode: aa4fb...e15

[Anonym bruker]

Jeg synes det ville vært normalt at i hvert fall flere av hans nærmeste familie enten ringte deg eller skrev noe til deg, i hvert fall så lenge dere kommuniserer godt på et felles språk.

Kanskje de ønsker å ta det ansikt til ansikt neste gang dere måtes?

Hva sier mannen din om det?

Klem <3

Anonymkode: bc029...f32

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det ville vært normalt at i hvert fall flere av hans nærmeste familie enten ringte deg eller skrev noe til deg, i hvert fall så lenge dere kommuniserer godt på et felles språk.

Kanskje de ønsker å ta det ansikt til ansikt neste gang dere måtes?

Hva sier mannen din om det?

Klem <3

Anonymkode: bc029...f32

Han bryr seg ikke.

Er lenge mellom hver gang vi møtes, så tror nok ikke de venter til da. 

De snakker ikke engelsk, men jeg kommuniserer greit nok på deres språk. Jeg forstår alt de sier. 

HI

Anonymkode: aa4fb...e15

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han bryr seg ikke.

Er lenge mellom hver gang vi møtes, så tror nok ikke de venter til da. 

De snakker ikke engelsk, men jeg kommuniserer greit nok på deres språk. Jeg forstår alt de sier. 

HI

Anonymkode: aa4fb...e15

Hm... jeg ville nesten føle det var mer sårt at mannen ikke forstår dette enn at hans familie i utlandet ikke tar direkte kontakt med deg. På den andre siden så kjenner vel han familien sin og er kanskje vant med at de er litt distanserte? I noen kulturer er det ofte også uhørt å kritisere sine foreldre, så kanskje det ikke en gang faller mannen din inn å reagere på dette?

Jeg tror jeg ville brukt så lite energi på hva hans familie gjør/ikke gjør som du kan. Det viktigste nå er at du får støtte av de du har nær deg. Jeg håper mannen din støtter deg mer enn jeg får inntrykk av her? Hvis ikke så tenker jeg at dere trolig bør ta en tur på familievernkontoret når du begynner å få hodet over vannet igjen etter det tapet du har hatt.

Ellers, ikke vær redd for å søke støtte i nære venner. Husk at ikke alle er like gode på å takle store følelser, selv om de gjerne vil. Så si gjerne hva du har behov for - en skulder å gråte på, en å dele minner med, en å slippe å tenke på sorgen med, gjøre noe helt annet, få barnevakt så du og mannen kan få litt tid for dere selv... hva som helst. Ikke vær redd for å spørre. Jeg tror mange flere ønsker å hjelpe i slike situasjoner enn som faktisk gjør det, mest fordi de er redde for å gjøre noe feil.

Ta vare på deg selv fremover <3

Anonymkode: bc029...f32

[Anonym bruker]

Takk for fine ord. 

Jeg minnes for det meste alene eller sammen med min gjenlevende forelder. 

Min mann var glad i avdøde, men vi lever i et dødt ekteskap, så han bryr seg ikke så mye om min sorg. 

Men, det går bra...jeg har mine tanker og minner.

Anonymkode: aa4fb...e15

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fine ord. 

Jeg minnes for det meste alene eller sammen med min gjenlevende forelder. 

Min mann var glad i avdøde, men vi lever i et dødt ekteskap, så han bryr seg ikke så mye om min sorg. 

Men, det går bra...jeg har mine tanker og minner.

Anonymkode: aa4fb...e15

Trist å høre at du på en måte er alene i ekteskapet. Men kanskje ikke så rart med mannens manglende støtte når du ser hvordan familien hans er mtp. å støtte.

Godt du har din andre forelder og god kontakt med denne.

Og når du har fått sorgen mer på avstand, ta et oppgjør med deg selv mtp. ekteskapet ditt. Jeg tror ikke den som døde nå heller ønsket at du skulle leve i et dødt ekteskap uten støtte. Men vurder det når tiden er riktig for deg, enten dere kan gjøre noe for å finne tilbake til hverandre eller kanskje heller gå fra hverandre.

Hold fast på alle positive minnene du har etter den som gikk bort, og ta vare på dem for dine barns skyld også

Anonymkode: bc029...f32

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trist å høre at du på en måte er alene i ekteskapet. Men kanskje ikke så rart med mannens manglende støtte når du ser hvordan familien hans er mtp. å støtte.

Godt du har din andre forelder og god kontakt med denne.

Og når du har fått sorgen mer på avstand, ta et oppgjør med deg selv mtp. ekteskapet ditt. Jeg tror ikke den som døde nå heller ønsket at du skulle leve i et dødt ekteskap uten støtte. Men vurder det når tiden er riktig for deg, enten dere kan gjøre noe for å finne tilbake til hverandre eller kanskje heller gå fra hverandre.

Hold fast på alle positive minnene du har etter den som gikk bort, og ta vare på dem for dine barns skyld også

Anonymkode: bc029...f32

Takk

Anonymkode: aa4fb...e15