Anonym bruker Skrevet 17. august 2017 #1 Skrevet 17. august 2017 Jeg må prate med noen tror jeg. Bare få ting ut. Jeg gråter og er sint om hverandre. Har så kort lunte! Det var en nær person som døde. Føler ikke jeg kan prate med fastlegen og andre mener jeg burde være ferdig med sorgen nå siden det er snart 4 uker siden dødsfallet og prsonen var gammel og syk Anonymkode: 5e092...eee
Anonym bruker Skrevet 17. august 2017 #2 Skrevet 17. august 2017 Presten kan kanskje være den raskeste løsningen. Han/hun har nok greie på hvem du evt bør oppsøke etter å ha snakket litt med deg. Mulig kommunen har noen som en kan snakke med, men ikke like lett å finne ut hvem og hvor. Forskjellug fra kommune til kommune vil jeg tro. Ta kontakt med kirken, da tror jeg du får mye informasjon. Du må ikke være kristen, de kan være der fir deg om du bare trenger å tømme deg litt også. Anonymkode: 64e0e...837
Anonym bruker Skrevet 17. august 2017 #3 Skrevet 17. august 2017 Fastlegen kan henvise deg til en behandler. Og de som mener at sorgen bør være forbi etter 4 uker kan jo ikke være rett navla. Anonymkode: a391e...5bc
*Miss Marple* Skrevet 17. august 2017 #4 Skrevet 17. august 2017 Kondolerer. Prest, psykiatrisk sykepleier og fastlege kan alle være gode samtalepartnere. Jeg tror virkelig ikke at noen forventer at man skal være ferdig å sørge etter fire uker? Da er man jo enda helt i startfasen på å lære å leve med sorgen. Håper at du finner noen som kan være til støtte for deg.
Anonym bruker Skrevet 17. august 2017 #5 Skrevet 17. august 2017 Du har ikke en god venninne da? Har mistet 3 av mine nærmeste i kreft. La lokk på følelsene da jeg mistet min søster. Klarte ikke snakke om det. Gikk på en kjempe smell 4 år etter. Nå er det 7 år siden hun døde, og synes det fortsatt er vondt. Klarer å snakke om henne da. Å savne og sørge over noen kan være ensomt. Klem. Anonymkode: d4223...cd2
Fugit Skrevet 17. august 2017 #6 Skrevet 17. august 2017 Presten er nevnt, lege og psyk.sykepleier. jeg vil også spørre om du har noen "gamle klone koner" du kjenner og kan snakke med. Det er som regel noen man kjenner som faktisk har litt gode ting å si, men om du føler de er veldig private ting kan jeg forstå om du ønsker å snalke med noen som har taushetsplikt!
Lykke~liten Skrevet 17. august 2017 #7 Skrevet 17. august 2017 Kondolerer! Hvor døde denne som stod deg nær? Var det institusjon, så kan jo ansatte der være gode å snakke med? Jeg er sykepleier på sykehjem og har ofte satt av møtetid til å prate med pårørende som synes ting er vanskelig eller har spørsmål i etterkant! Vi ønsker gjerne å være der for dere! Ellers er det jo prest på både sykehjem og sykehus! Du kan også spørre om å prate med prest ved din lokale kirke. Bruk familiemedlemmer eller en god venn? Jeg hadde Vertfall satt pris på om ei venninne ringte og fortalte om sine vonde tanker... har du mann eller kjæreste? Blir tankene for vonde hadde jeg bedt fastlegen henvise med vurdere til psykiatrisk sykepleier eller psykolog...evt sorggruppe? men 4 uker er ikke lenge siden. Det du opplever nå er en helt normal sorgreaksjon... humørsvingninger, det å gråte og bli sint om hverandre...prøv å ikke krev for mye av deg selv i denne perioden. La deg få lov til å sørge og ikke være helt deg selv nå... sorg oppleves så forskjellig, men jeg er sikker på at du litt etter litt vil føle deg bedre! Bare gi deg selv litt tid. Det du nå går igjennom er helt normalt, men selvfølgelig veldig vondt😞 Sender deg en god klem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå