Kan følelser komme tilbake?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er i ferd med å miste følelser for samboeren min. Vi har vært sammen lenge, men de siste 3 årene har vært tøffe.

Ting begynner egentlig å bli litt lettere nå,siden barnet vårt er større, men nå kjenner jeg at jeg har mistet noe av følelsene for han på veien hit. Han er tung å bære med mye pessimisme og negativitet. Jeg er sliten av å prøve å være den positive i forholdet. Han virker så lei, som en tung sekk. Hva kan jeg gjøre for å få tilbake det jeg følte før`? Noen som har vært borte i det samme? Fått det opp å gå igjen?

Vi har jo barn sammen, han hjelper greit nok til hjemme. Jeg tar det meste og er vant til det, men jeg tror at siden han gang på gang har latt meg ta det meste og bare klager så har jeg mista piffen og optimismen min på at dette funker. Det er jo med andre ord personligheten hans.. Jeg er lei av å stå på, tydeligvis. Jeg trodde jeg kunne stå-på for alltid så lenge barnet vårt har foreldrene sammen, men nå sier plutselig hodet mitt noe annet. 

 

Anonymkode: 6e598...f6c

[Anonym bruker]

Off, er en vanskelig og vond situasjon du er i  Jeg kan bare snakke for meg selv, og det er at når følelsene mine er vekke for noen, så kommer de aldri tilbake. Slet i mitt forrige forhold i 7 år før jeg til slutt gav opp, han var også en mann med en "tung" personlighet, og konstant klaging - men han prøvde ikke i det hele tatt å hjelpe med å ta tak i problemene.. Til slutt var jeg helt likegyldig ovenfor hele han, og da var det bare å gi seg. Angret ikke et sekund! To år senere fant jeg hans rake motsetning av en mann, og innså hvor bra ting virkelig kan være.

Masse lykke til! Håper du kommer til en avgjørelse som er rett for deg og barnet. Du skal hvertfall vite at du gjorde det du kunne - 3 år er lenge å ikke være lykkelig.. 

Anonymkode: 64d1c...922

[Anonym bruker]

Takk for svar.  Jeg tror jeg er ved det likegyldig punktet du nevner.

I stad forsøkte jeg å nevne at det kunne være lurt å gå til en på familievernkontoret så VI kan få litt veiledning.Han sliter litt med forholdet til barnet. Barnet er naturligvis blitt max mammadalt fordi jeg gjør mest og de gangene han trår  til er det når jeg gjerne er langt over sliten og må be han om hjelp. Så barnet gråter når jeg drar,og da mener han at barnet hater han osv. Jeg vil ikke at han skal snakke sånn foran barnet, det hjwlper ikke på tilknytningen,men han hører ikke. Og han hadde iingenting eller noen problemer vi trengte å ta opp på noe familievernkontor.

Jeg har så sinnsylt dårlig samvittighet og skyldfølelse, Men jeg kommer ingen vei her. Og så tør jeg ikke si hva jeg føler for jeg vet ikke hva jeg føler om du skjønner... uff langt. Beklager.

 

Anonymkode: 6e598...f6c