Er det håp for oss?

[Anonym bruker]

Mannen min og de to eldste barna på 7 og 6 er på hyttetur (og hunden er med) Minste på 3 og jeg er hjemme. Jeg nyter det. Ingen krangling mellom barns eller hakking mellom mannen min og meg,  ingen mann som sitter på telefon/Facebook/chat omtrent hele tiden som jeg trenger å irritere meg over (har tatt det opp minst hundre ganger), ingen hund som springer ungene overende (hunden har faktisk sprunget bak treåringen og veltet han over ende mer enn en gang) . Jeg kan ikke fordra hunden og har gitt beskjed, men til ingen nytte. Men mest det hvor behagelig og fredelig det er uten mannen min her. 

Anonymkode: 635e1...def

[Anonym bruker]

Hvis begge to ønsker å redde familien og begge er villige til å gjøre det som skal til for å få det til, da er det absolutt håp for dere.

Prøv å få ham med deg til familievernkontoret hvor dere kan lære dere å kommunisere med hverandre, noe dere tydeligvis sliter med nå, og få hjelp til å finne tilbake til hverandre. Og går det ikke an å reparere vil dere trolig likevel ha bedre forutsetninger til å få til et godt samarbeid enn dere ville hatt uten parterapi.

Anonymkode: 0a2ef...668