Gravid og ensom

[Anonym bruker]

Valgte å beholde barnet, valgte å være alene da faren stakk av, gleder meg veldig til å bli mamma og til når barnet er født, men føler meg så inmari ensom til tider.. Nå er det helg og jeg sitter her alene og savner virkelig å ha en som kan støtte meg og være der for meg og barnet, men slik blir det ikke. Først innser jeg at det er litt tøffere enn jeg tenkte meg men skal prøve å ha det fint og nyte svangerskapet uansett om jeg er alene. Er det flere som har hatt gått igjennom dette? Noen gode råd til en hormonell ensom gravid kvinne? 

Anonymkode: d6ba5...752

[smil73]

Jeg valgte også å beholde selv om jeg var alene- men hadde da 3 fra før. Håper du har familie i nærheten og noen gode venninner som du kan få litt hjelp av😊Jeg hadde et fint svangerskap selv om jeg var alene - og det gikk bra etterpå også☺(men x- en ville gjerne ha barnet- så han var involvert hele veien og vi har en grei samværsavtale i dag😊)Lykke til og kos deg med den voksende magen❤

[Anonym bruker]

Jeg var alene med første. Hadde et langvarig seksuelt forhold til en mann, hadde ingen planer om graviditet, men sånn ble det. Mannen ønsket at jeg skulle ta abort, noe som ikke var aktuelt for meg. Vi var i litt ulike livssituasjoner jeg og han, da han hadde flere barn fra før, og var ganske ferdig med barn. Jeg var veldig ung (18 år).

Jeg gledet meg til å bli mamma, og hadde ei god venninne som var en god støtte i svangerskapet. Hun var likevel ikke der hele tiden, da hun ikke bodde i samme by som meg.

Jeg mistet mange venner i denne perioden, da jeg plutselig var i en helt annet livssituasjon enn alle de andre.

Det gikk likevel veldig bra med oss. Sønnen min hadde flere mannlige rollemodeller, både i min far og min onkel, som vi har hatt mye kontakt med gjennom hele livet hans.

Anonymkode: 5917d...8a7

[Anonym bruker]

Babytiden er den beste tiden og luvsfasen til å bli kjent med andre. Venner med barn på samme alder, og gjerne samme nabolag/by er noe alle er ute etter. Det er også mange andre som er på utkikk etter større nettverk. 

Gå på svangerskapsgrupper, fødselskirken. Hiv deg på barselgrupper. Bruk permisjonstid på åpen barnehage, baby svømming, baby sang. Alt du kommer over! 

Det vil gå seg til! Jeg var alene med barn en kortere periode. Det mest ensomme var å ikke ha noen å glede seg over babyen med. Mine foreldre var gode å ha. Venner blir ikke like entusiastiske for smil, og milepæler i barnets liv. 

Anonymkode: a11e0...e30