Raseriutbrudd hos barn på 1-1 1/2år?👧

[Anonym bruker]

Vi har to gutter på 4år og 6år. Ganske rolige barn da de var helt små og til nå. Minste frøkna er 16mnd for å være nøyaktig. Hun har helt fra starten av vært annerledes enn guttene. Hun har alltid vært svært bestemt og hun utviklet tidlig taktikker for å få viljen sin hos guttene. Hun har en stemme som skjærer i ørene når hun skriker noe alle kommenterer. Hun bruker denne stemmen til å få set som hun vil hos guttene. Vil hun ha den leken guttene har drar hun i leken og skriker slik at hun får det som hun vil. Selvfølgelig "tar" vi henne på det ved å si at det ikke er liv og guttene får tilbake leken de hadde.

På butikken kan hun også få skikkelig raseriutbrudd. Fordi hun må sitte i vogn, ikke får godteri eller andre ting hun vil pelle på. Guttene kunne sutre men godtok ett nei. Jenta får raseriutbrudd og gråter og skriker uten at noe kan avlede henne. Folk himler med øynene og nærmest holder seg for ørene.

 

Hun er ellers ei normalt utviklet jente. Ingen mistanker om noen diagnose Og er blid og fornøyd med visse unntak. Full fart. Hvordan takler dere andre disse utbruddene? Jeg forlater f.eks butikken og hun får ikke viljen sin. Hun lar seg avlede da hun fjernes helt fra fristelsen og er så sliten etter 5-10min med hyling. Hun får trøst og jeg kjefter ikke på henne. Himler meg øynene og jeg biter tennene sammen. Hva gjør dere med slike barn både hjemme og på offentlige steder? 

Anonymkode: c3931...149

[Anonym bruker]

Tenker at dette er ganske normalt

De oppdager viljen sin i den alderen. Noen er mer viljesterke enn andre og gjør mer ut av seg når de ikke får det som de har tenkt.

Min eldste er ganske viljesterk, men vi har aldri merket så mye til viljen hans gjennom raseriutbrudd, mer at han er sta og ikke samarbeider/hører etter.

Med lillesøsteren og lillebroren derimot har det vist seg med raseriutbrudd og hyling for å få viljen sin fra ca 16-18 mnd alder. Søsteren er nå 6 år og kan fortsatt vise skikkelig sinne eller bli skikkelig lei seg når ting ikke går som hun har tenkt.

Minstemann er bare 20 mnd, og har fått seg en uvane med å hyle de høyeste hyl til søsknene når han ikke får det som han har tenkt. Mot oss foreldre viser han raseri ved å slenge seg på gulvet.

Når det skjer prøver vi stort sett å avlede på forskjellige måter, gir seg stort sett raskt da. Ellers må man bare akseptere at slik vil det være i perioder. De fleste som har barn forstår og de som ikke gjør har glemt

Anonymkode: 16aff...4f3

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å lese det du skriver selv om jeg innerst inne vet det er en fase. Det var bare så nytt for oss da de andre to ikke har vært slik. Jeg må som du sier kanskje lære å akseptere det å tenke at det går over.

 

hi

Anonymkode: c3931...149

[Superdolly]

Det finnes murveggbarn og silkepapirbarn. 

Et murveggbarn er et barn som stadig tester grensene. Du må bygge en murvegg av en grense, og de vil kjøre hodet inn i den murveggen gang på gang for å teste om den holder. Et silkepapirbarn vil akseptere at du setter opp et silkepapir til grense, de sutrer kanskje litt, men det vil ikke falle dem inn å teste om den grensen holder eller ikke. Du har sagt det, og da er det sånn.

Dette er mine helt hjemmelagde sammenlikninger. Jeg har et silkepapirbarn og to murveggbarn. Det høres ut som du har to silkepapirbarn og et murveggbarn. 

Slapp av, det er ikke noe galt med datteren din. Hun er mer viljesterk og trenger langt mer solide og klare grenser enn brødrene sine. Det virker som om du gjør alt riktig. Du holder på grensene du har satt, og du trøster etterpå. Klapp deg selv på skulderen og trekk pusten dypt inn. Dette går fint  .

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Superdolly skrev:

Det finnes murveggbarn og silkepapirbarn. 

Et murveggbarn er et barn som stadig tester grensene. Du må bygge en murvegg av en grense, og de vil kjøre hodet inn i den murveggen gang på gang for å teste om den holder. Et silkepapirbarn vil akseptere at du setter opp et silkepapir til grense, de sutrer kanskje litt, men det vil ikke falle dem inn å teste om den grensen holder eller ikke. Du har sagt det, og da er det sånn.

Dette er mine helt hjemmelagde sammenlikninger. Jeg har et silkepapirbarn og to murveggbarn. Det høres ut som du har to silkepapirbarn og et murveggbarn. 

Slapp av, det er ikke noe galt med datteren din. Hun er mer viljesterk og trenger langt mer solide og klare grenser enn brødrene sine. Det virker som om du gjør alt riktig. Du holder på grensene du har satt, og du trøster etterpå. Klapp deg selv på skulderen og trekk pusten dypt inn. Dette går fint  .

Takk for fint svar og fin beskrivelse. Det er helt sant det du skriver. Flott å få ord på det. Som sagt er dette litt nytt så godt å lese erfaringer fra dere andre mammaer. Takk for fine ord .

 

hi

Anonymkode: c3931...149