Redd for barnevernet!!

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ikke ta til deg innlegg fra drittkjerringene. Du virker til å ha god formuleringsevne, har en rettskriving som er bedre enn hos 70 % av forumbrukere på DiB og er tøff. Jeg er sikker på at du får det til, men, som sagt, ta imot hjelp.

Anonymkode: f95c6...124

Jeg skal ta imot all den hjelpen jeg kan få, jeg har aldri sagt noe på at jeg ikke skal det. Og tusen takk!  

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, sug lut skrev:

Til å være tom for ord klarer du å vri ut imponerende mange, og viser tydelig at du ikke har skjønt et skvett.

Til å være en voksen dame, klarer du å vise at noe i oppveksten din har gått tydelig galt i og med at du klarer å sitte å gnage på meg på den måten du gjør. Jeg skjønner langt mer enn du forstår, men du har låst deg helt på tanken om at jeg er en "uansvarlig såvidt myndig jente som velger å sette et barn til verden uten ressurser", hva med dine barn? Vil ikke påstå at du er en veldig bra ressurs for de, med tanke på hvordan du skriver til meg. 

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fy faen så frekke mange av dere her er. Jeg kom hit for råd og tips, fordi jeg trodde dere var voksne damer som visste mer enn å sitte her å rakke ned på meg som kommende mor. Hva faen veit dere om åssen jeg er som mor? Nada!!! Penger er ikke alt et barn trenger, jeg klarer da skaffe ting til babyen min uten nav. 

Jeg skammer meg på deres vegne i forumet her, som kan sitte å rakke ned på meg i en allerede så sårbar situasjon. Dere er noen forbanna nett troll! Selvom forholdet er nytt, så betyr ikke det at vi nylig har blitt kjent. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Jeg har så utrolig mye å tilby mitt barn. Mer enn dere idiotiske individer man fint kunne klart seg uten her i verden. Ja, jeg reagerer kanskje sterkt. Men det skal jeg fortelle deg at det hadde du også gjort om du fikk så mye dritt slengt i trynet. Jeg forstår ikke hvordan dere som mødre, og mennesker kan være så forferdelig stygge mot andre med mennesker? Jeg skulle virkelig ønske noen av dere kunne kommet oppi ansiktet mitt, og sett meg inn i øynene, med barna deres ved siden av, og sagt det samme. Jeg skammer meg over dere, virkelig. 

Imotsetning til dere, så skal jeg vise mine barn hva sympati, empati, medfølelse og kjærlighet er. Det klarer garantert ikke dere som ikke eier snev av det selv. 

Jeg har hatt en trøblete fortid, men jeg har vært i behandling, jeg har vokst og tror dere virkelig jeg er dum nok til å falle tilbake der jeg var? Aldri om jeg hadde blitt rik på det engang. Jeg skal sørge for at mitt barn får den beste og tryggeste oppveksten, fordi jeg har et bredt nettverk med støtte. Mormor til barnet støtter 100%, morfar støtter 100%, farmor og farfar støtter 100%, mine tanter og onkler støtter 100%, mine venner støtter meg 100%, og min fantastiske bestemor, kommende oldemor støtter 100%. Penger er ikke alt her i verden. Og ja, jeg er over abort grensen, plager det deg at jeg som et eget individ som står for egne valg, gjør akkurat det samme som du har gjort, nemlig å beholde det som er et verdig liv? 

Jeg er tom for ord, virkelig.

Anonymkode: 615f9...6c4

Ja, for alt barna trenger er kjærlighet, ikke sant?! 😏 

Jeg skal love deg at om psyken din var mildt skjør fra før (ref sosialangst og tidligere rusproblematikk) så blir du definitivt frynsete av å få barn. Det blir en type stress ingen kan forberede deg på. Og jeg snakker ikke bare om søvnmangelen , men om flere elementer som -vel, du vil forstå det ca et år fra nå av. Det samme med et forhold. Man skal ha et godt og sterkt forholdt, med gode fundament, før man får barn. Fordi det første året er "unntakstilstand". Det finnes ikke noe spesielt romantisk og søtt med å få barn 😂 Majoriteten er hard jobb og lagarbeid. Får håpe "typen" med lærlingplassen og du er forberedt 😊👍

Anonymkode: 1674c...6b3

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, for alt barna trenger er kjærlighet, ikke sant?! 😏 

Jeg skal love deg at om psyken din var mildt skjør fra før (ref sosialangst og tidligere rusproblematikk) så blir du definitivt frynsete av å få barn. Det blir en type stress ingen kan forberede deg på. Og jeg snakker ikke bare om søvnmangelen , men om flere elementer som -vel, du vil forstå det ca et år fra nå av. Det samme med et forhold. Man skal ha et godt og sterkt forholdt, med gode fundament, før man får barn. Fordi det første året er "unntakstilstand". Det finnes ikke noe spesielt romantisk og søtt med å få barn 😂 Majoriteten er hard jobb og lagarbeid. Får håpe "typen" med lærlingplassen og du er forberedt 😊👍

Anonymkode: 1674c...6b3

Ja, for alle voksne damer over 30 år er i stabile langvarige forhold, ikke sant? Hva man BØR og hva man ER, er to forskjellige ting. Man kan forbli sammen i HI og kjærestens situasjon, og man kan skille seg etter 10 år sammen i barnets første leveår. Mange lever i langvarige stabile forhold, der man har god inntekt, eget hus osv, likevel skjer det ufattelig mange samlivsbrudd i barnets første leveår. Skilsmisseraten er på over 50 %, samlivsbrudd mellom samboere har enda høyere rate. Man har dermed ingen sikkerhet for at ditt langvarige stabile voksne forhold ikke går dunken i svangerskapet eller rett etter barnet er født.

Jeg sier ikke at det skal gå rosenrødt for HI, det vil det absolutt ikke gjøre. Det blir hardt og tøft å få barn i hennes situasjon. Men man går fra hverandre også i stabile forhold. Hvis alle ventet til forholdet var så solid at man var HELT sikker på at man aldri går fra hverandre, før man fikk barn, ville menneskeheten ha dødd ut. Jeg har selv et langt stabilt forhold bak meg, som endte med skilsmisse etter mange år. Det hjalp ikke at vi var voksne, økonomisk uavhengige og velutdannede mennesker. Nå er jeg gift på nytt og har fått to barn til. I dette forholdet fikk vi uplanlagt barn tidlig i forholdet, hatt våre berg-og-dal-baner. Nå 7 år etter har vi et bunnsolid forhold, og alle problemer vi hadde er nå fortid. Mannen har tatt ansvaret også for mine barn fra før som jeg hadde med eksmannen, da eksmannen, som var eksemplarisk far og gjorde alt for barna da vi var sammen, plutselig meldte seg helt ut etter skilsmissen og har ikke latt høre fra seg siden. Så ALT kan skje. Har du en positiv innstilling, vil mye av det som kunne ha gått galt, ikke gjøre det - fordi man fokuserer på løsninger i stedet for problemer, og finner bedre løsninger fortere.

Anonymkode: f95c6...124

[*Miss Marple*]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fy faen så frekke mange av dere her er. Jeg kom hit for råd og tips, fordi jeg trodde dere var voksne damer som visste mer enn å sitte her å rakke ned på meg som kommende mor. Hva faen veit dere om åssen jeg er som mor? Nada!!! Penger er ikke alt et barn trenger, jeg klarer da skaffe ting til babyen min uten nav. 

Jeg skammer meg på deres vegne i forumet her, som kan sitte å rakke ned på meg i en allerede så sårbar situasjon. Dere er noen forbanna nett troll! Selvom forholdet er nytt, så betyr ikke det at vi nylig har blitt kjent. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Jeg har så utrolig mye å tilby mitt barn. Mer enn dere idiotiske individer man fint kunne klart seg uten her i verden. Ja, jeg reagerer kanskje sterkt. Men det skal jeg fortelle deg at det hadde du også gjort om du fikk så mye dritt slengt i trynet. Jeg forstår ikke hvordan dere som mødre, og mennesker kan være så forferdelig stygge mot andre med mennesker? Jeg skulle virkelig ønske noen av dere kunne kommet oppi ansiktet mitt, og sett meg inn i øynene, med barna deres ved siden av, og sagt det samme. Jeg skammer meg over dere, virkelig. 

Imotsetning til dere, så skal jeg vise mine barn hva sympati, empati, medfølelse og kjærlighet er. Det klarer garantert ikke dere som ikke eier snev av det selv. 

Jeg har hatt en trøblete fortid, men jeg har vært i behandling, jeg har vokst og tror dere virkelig jeg er dum nok til å falle tilbake der jeg var? Aldri om jeg hadde blitt rik på det engang. Jeg skal sørge for at mitt barn får den beste og tryggeste oppveksten, fordi jeg har et bredt nettverk med støtte. Mormor til barnet støtter 100%, morfar støtter 100%, farmor og farfar støtter 100%, mine tanter og onkler støtter 100%, mine venner støtter meg 100%, og min fantastiske bestemor, kommende oldemor støtter 100%. Penger er ikke alt her i verden. Og ja, jeg er over abort grensen, plager det deg at jeg som et eget individ som står for egne valg, gjør akkurat det samme som du har gjort, nemlig å beholde det som er et verdig liv? 

Jeg er tom for ord, virkelig.

Anonymkode: 615f9...6c4

Det var litt av en tirade fra en som er tom for ord. 

Jeg er enig i at noen kanskje svarer deg unødvendig skarpt, men det er nå engang slik at alder gir erfaring og med din bakgrunn så er det en del varsellamper som lyser. Det kan veldig godt være at du gruser fordommene og klarer å gi et barn den trygghet det krever, både emosjonelt og materielt, men det er ingen tvil om at når det aller meste av det man anser som grunnlaget for voksenliv ikke er tilstede er det bekymringsfullt. 

Du er svært ung, du har ikke utdannelse eller jobb, du har angst, du er blitt gravid etter svært kort tid i et forhold og du har en belastet fortid med rus og vold. Jeg tror du gjør lurt i å se på et ev samarbeid med barnevernet som en ressurs, de er der for å hjelpe barn ikke for å fjerne dem fra gode foreldre. 

Og så bør du kanskje øve deg på å ta imot kritikk, selv om du kan synes den er urettferdig. Å eksplodere på den måten du gjør her vitner ikke om modenhet, dessverre. 

Jeg håper at det går bra for dere alle. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, *Miss Marple* skrev:

Det var litt av en tirade fra en som er tom for ord. 

Jeg er enig i at noen kanskje svarer deg unødvendig skarpt, men det er nå engang slik at alder gir erfaring og med din bakgrunn så er det en del varsellamper som lyser. Det kan veldig godt være at du gruser fordommene og klarer å gi et barn den trygghet det krever, både emosjonelt og materielt, men det er ingen tvil om at når det aller meste av det man anser som grunnlaget for voksenliv ikke er tilstede er det bekymringsfullt. 

Du er svært ung, du har ikke utdannelse eller jobb, du har angst, du er blitt gravid etter svært kort tid i et forhold og du har en belastet fortid med rus og vold. Jeg tror du gjør lurt i å se på et ev samarbeid med barnevernet som en ressurs, de er der for å hjelpe barn ikke for å fjerne dem fra gode foreldre. 

Og så bør du kanskje øve deg på å ta imot kritikk, selv om du kan synes den er urettferdig. Å eksplodere på den måten du gjør her vitner ikke om modenhet, dessverre. 

Jeg håper at det går bra for dere alle. 

Innlegget fra sug lut var ingen kritikk, men ren drittslenging. Og da er det lov å eksplodere - man skal ta igjen mot mobberne, ellers fortsetter de bare å mobbe. Synes det var tøft gjort av henne å ta til motmæle, samtidig som hun skriver at hun tar imot alle råd om at hun må oppsøke hjelp.

Anonymkode: f95c6...124

[MerraSomGår]

Det kommer nok an på hvilken kommune du tilhører, men mest sannsynlig vil nav kontakte barnevernet om din graviditet. Ikke sikkert, men sannsynligvis vil dine "risikofaktorer" (som du har fått lekset opp her inne) veie tyngst mot meldeplikten. Men, om du har en nav-konsulent som er unnvikende eller som ikke har god erfaring med bv, kan det være de ikke gjør det. Det har også noe med hvordan du fremstår for nav og det kan ingen her inne si noe som helst om. 

Jeg råder deg uansett til å gi beskjed om det nå til nav. Ikke til bv. 

Dersom du blir meldt, kan du heller tenke på hvor mye bv har hjulpet deg igjennom livet heller enn å være redd for dem. Barnevernets fremste område er å hjelpe og støtte familier slik at de blir i stand til å dra god nok omsorg for barna sine. 

Men siste ting: bor du i Rogaland? Det er et prosjekt i noen kommuner der som heter "Familie for første gang" som har veldig god hjelp til akkurat slike familier som dere blir. Ta kontakt med helsestasjonen for å bli med. 

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, for alle voksne damer over 30 år er i stabile langvarige forhold, ikke sant? Hva man BØR og hva man ER, er to forskjellige ting. Man kan forbli sammen i HI og kjærestens situasjon, og man kan skille seg etter 10 år sammen i barnets første leveår. Mange lever i langvarige stabile forhold, der man har god inntekt, eget hus osv, likevel skjer det ufattelig mange samlivsbrudd i barnets første leveår. Skilsmisseraten er på over 50 %, samlivsbrudd mellom samboere har enda høyere rate. Man har dermed ingen sikkerhet for at ditt langvarige stabile voksne forhold ikke går dunken i svangerskapet eller rett etter barnet er født.

Jeg sier ikke at det skal gå rosenrødt for HI, det vil det absolutt ikke gjøre. Det blir hardt og tøft å få barn i hennes situasjon. Men man går fra hverandre også i stabile forhold. Hvis alle ventet til forholdet var så solid at man var HELT sikker på at man aldri går fra hverandre, før man fikk barn, ville menneskeheten ha dødd ut. Jeg har selv et langt stabilt forhold bak meg, som endte med skilsmisse etter mange år. Det hjalp ikke at vi var voksne, økonomisk uavhengige og velutdannede mennesker. Nå er jeg gift på nytt og har fått to barn til. I dette forholdet fikk vi uplanlagt barn tidlig i forholdet, hatt våre berg-og-dal-baner. Nå 7 år etter har vi et bunnsolid forhold, og alle problemer vi hadde er nå fortid. Mannen har tatt ansvaret også for mine barn fra før som jeg hadde med eksmannen, da eksmannen, som var eksemplarisk far og gjorde alt for barna da vi var sammen, plutselig meldte seg helt ut etter skilsmissen og har ikke latt høre fra seg siden. Så ALT kan skje. Har du en positiv innstilling, vil mye av det som kunne ha gått galt, ikke gjøre det - fordi man fokuserer på løsninger i stedet for problemer, og finner bedre løsninger fortere.

Anonymkode: f95c6...124

Nå gadd jeg ikke å lese den biten hvor du er opptatt av å dele hva din situasjon er/var. Jeg kan nemlig allerede stoppe deg etter første setning -Alder hadde nemlig ingenting med hva jeg skrev å gjøre.  

Hadde skrevet nøyaktig det samme enten det var en person på 18år eller 45år, hvis resten av risikofaktorene var de samme.

Anonymkode: 1674c...6b3

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå gadd jeg ikke å lese den biten hvor du er opptatt av å dele hva din situasjon er/var. Jeg kan nemlig allerede stoppe deg etter første setning -Alder hadde nemlig ingenting med hva jeg skrev å gjøre.  

Hadde skrevet nøyaktig det samme enten det var en person på 18år eller 45år, hvis resten av risikofaktorene var de samme.

Anonymkode: 1674c...6b3

Det hadde du selvfølgelig ikke. For det er nesten ingen 45-åringer som aldri har jobbet og ikke har noe økonomisk fundament.

Anonymkode: f95c6...124

[Anonym bruker]

Jeg har ikke råd og tips, men jeg vil være en motvekt til de stygge og negative svarene du har fått. 

Jeg ble gravid som 20-åring, midt i siste året på vgs. Ok, jeg har fullført vgs, men hva hjelper det når jeg gikk på allmennfag og ikke tok høyskole- eller universitetsutdanning? Ingenting. Jeg hadde da altså ikke jobb, jeg ble alene med en gang jeg ble gravid, for kjæresten hadde jeg bare hatt i noen måneder og han ville ikke ha verken meg eller babyen. Jeg bodde hos foreldrene mine. Jeg endte opp med fødselsdepresjon og videre ptsd pga traumer i barndommen. Men vet du hva, barna mine klarer seg utrolig bra! Jeg har lest mye faglitteratur om barns utvikling og pedagogikk. Akkurat det er å anbefale. Uansett, på den siste foreldresamtalen på skolen (barna er nemlig så store nå at det virkelig går an å se hvordan jeg har klart foreldrerollen) så fikk jeg tilbakemelding på at "hvis flere var som xx, så hadde verden vært et bedre sted". Og det har jeg klart. Mot mange odds. 

Så hev hodet, hi, og gjør det du kan for å gi barnet en stabil og god bagasje. Veien vil være tyngre for deg enn for dem som har mer på plass, både fysisk og emosjonelt, før et barn kommer til verden, men du har alle muligheter til å vise at du får dette til! Barn trenger selvsagt mer enn kjærlighet, men ærlig talt så kommer man ganske langt med tålmodighet, raushet, kjærlighet og positivitet. For mange er det jo feks også et mål nå å ha et lavt forbruk og dyrke mye egen mat. Mange lever på lite penger av eget valg (mener jobber feks deltid) for å kunne tilbringe mer tid sammen. Man gjøre det beste ut av mye her i Norge. Lite penger trenger ikke å være synonymt med å føle seg fattig. Barna i en familie trenger heller ikke å føle deg fattige selv om de ikke får reise verken til London eller syden. 

Anonymkode: 827ea...67b

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg hadde vært i din situasjon så tror jeg at jeg faktisk ville tatt kontakt med barnevernet selv og informert dem om at du er gravid, fortalt hvor stabilt du har det nå, at du har vært helt rusfri lenge osv. Fortell at du tar kontakt med dem fordi du vet du har en belastet fortid, men at du ønsker å formidle at livet ditt nå er et helt annet enn hva det var. Da viser du at du er ansvarlig, at du ser selv at du er i "høyrisikokategori" (dumt ord å bruke her, men du forstår), men at du har snudd livet ditt og ikke har noe å skjule for noen. Da viser du at du er trygg og at du tar ansvar, at du tenker fremover.

Jeg er glad for å høre hvordan ting har endret seg for deg og jeg håper det fortsetter slik. Likevel, jeg håper du også er såpass realistisk at du vet at du med din bakgrunn kan (må ikke) ha lettere for å ta feil valg om livet plutselig byr på mer utfordringer enn du takler. Hvis du og/eller kjæresten din skulle få problemer så vil det at du har tatt kontakt med barnevernet tidligere også trolig gjøre ting lettere om dere skulle ha behov for litt støtte.

Slik livet ditt er nå ser jeg egentlig ingen grunn til at barnevernet skulle kobles inn i noen undersøkelser. Du er rusfri, det vil jeg tro lege også kan bekrefte, og du fungerer i hverdagen. Da går det ikke automatisk noen bekymringsmelding til barnevernet. Men om noen skulle sende en melding likevel så ville det tale i din favør at du har vist ansvar og tatt kontakt på forhånd. Tar du kontakt med dem så kan du også få råd om andre ting du kan gjøre eller få støtte for for å forebygge ev. større utfordringer eller problemer.

Når det gjelder Nav så må du nesten være ansvarlig der også og opplyse om at du er blitt gravid. Husk at nå når du velger å beholde barnet så må du ta modne og gode beslutninger for både deg og barnet. Å skjule graviditet er ikke en moden reaksjon overfor de som skal hjelpe deg videre. Å opplyse om graviditet er dessuten viktig for å planlegge fremtiden din. Om angsten er så alvorlig at den hindrer deg fra å gå i vanlig skole kan du også undersøke om du kan få støtte til å ta fag som privatist, det kan du begynne med allerede her og nå slik at du er i gang før barnet ditt kommer.

Vær realistisk og innse at du har flere utfordringer enn mange andre unge mødre. Det krever at du tar enda modnere valg for å få ting til å fungere.

Ta kontakt med barnevernet, informer dem om situasjonen din. Informer lege og jordmor. Informer Nav. Du har ingen utdanning, du vil trenge støtte fra det offentlige i lang tid fremover. Det er ingen idyllisk tilværelse du vil ha. Men du kan gjøre den veldig mye enklere ved å spille med helt åpne kort overfor alle etater og vise at du ikke preges så mye av fortiden din og angsten din at du tar feil valg. Be om tett oppfølging av dine nære og også av legen din og ev. psykolog (regner med at du går i behandling for angsten siden den hindrer deg fra å gå skole!).

Lykke til videre!

 

Anonymkode: 74bca...7f9

Ta kontakt med barnevernet selv? Herregud. Ja gjør det. Advar de om at du har blitt gravid. Blir de innblandet så blir de det. Trenger da ikke å heise situasjonen opp. Bare fortell nyheten til Nav. Regner med at de har sett din forandring? Barn forandret hele mitt liv. Var også en del av barnevernet når jeg var yngre. De har aldri banket på min dør og om de hadde gjort det så kom inn. Du virker som du har modnet. Ikke bekymre deg så mye. Gled deg over familien du har skapt. Du virker veldig moden på måten du skriver. Lykke til ❤

Anonymkode: 29214...893

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her sendte barselavdelingen bekymringsmelding på meg bare fordi jeg hadde vært sammen med en narkoman to år før jeg gravid.De var bekymret for å sende meg hjem med en baby ettersom jeg hadde hatt en narkoman til kjæreste tidligere. Så min erfaring er at det skal lite til før noen sender en bekymringsmelding. Bare så det er sagt så prøvde jeg aldri stoff selv.

Anonymkode: 4a095...163

Jeg kan forsikre deg at det ligger andre årsaker også bak dette, enten du VRT det selv eller ikke er i stand til å skjønne det!! Hvis sykehuset skulle sjekke tidligere kjærester til alle fødende hadde de hatt mye å gjøre....

Anonymkode: 39192...f0e

[Anonym bruker]

Nå er tiden inne for å skinne! Vis alle at du er så mye bedre enn hva din fortid viser!!! Jeg vet at du klarer det!! Det virker som du nå har en kjærlig familie rundt deg som alle gleder seg og støtter deg! Offentlige instanser vil også støtte deg om de ser du har en plan og at du viser at dette vil du sterkt. Lykke til kjære deg. Ikke la noen knekke deg på din vei!! Beklager at du selv fikk en slik barndom fylt av usikkerhet, men du har nå mulighet til å gi ditt eget barn et annet liv. Mange gretne og selvsentrerte damer her inne. Ikke bry deg. Lykke til kjære deg! Jeg har troa.. 

Anonymkode: 29214...893

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hadde du selvfølgelig ikke. For det er nesten ingen 45-åringer som aldri har jobbet og ikke har noe økonomisk fundament.

Anonymkode: f95c6...124

Åh, du skulle bare vist hvor mange 40år gamle navere innen psykiatrien som puler på seg unger... Men i en beskyttet verden så syntes ikke det.

Anonymkode: 1674c...6b3

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke råd og tips, men jeg vil være en motvekt til de stygge og negative svarene du har fått. 

Jeg ble gravid som 20-åring, midt i siste året på vgs. Ok, jeg har fullført vgs, men hva hjelper det når jeg gikk på allmennfag og ikke tok høyskole- eller universitetsutdanning? Ingenting. Jeg hadde da altså ikke jobb, jeg ble alene med en gang jeg ble gravid, for kjæresten hadde jeg bare hatt i noen måneder og han ville ikke ha verken meg eller babyen. Jeg bodde hos foreldrene mine. Jeg endte opp med fødselsdepresjon og videre ptsd pga traumer i barndommen. Men vet du hva, barna mine klarer seg utrolig bra! Jeg har lest mye faglitteratur om barns utvikling og pedagogikk. Akkurat det er å anbefale. Uansett, på den siste foreldresamtalen på skolen (barna er nemlig så store nå at det virkelig går an å se hvordan jeg har klart foreldrerollen) så fikk jeg tilbakemelding på at "hvis flere var som xx, så hadde verden vært et bedre sted". Og det har jeg klart. Mot mange odds. 

Så hev hodet, hi, og gjør det du kan for å gi barnet en stabil og god bagasje. Veien vil være tyngre for deg enn for dem som har mer på plass, både fysisk og emosjonelt, før et barn kommer til verden, men du har alle muligheter til å vise at du får dette til! Barn trenger selvsagt mer enn kjærlighet, men ærlig talt så kommer man ganske langt med tålmodighet, raushet, kjærlighet og positivitet. For mange er det jo feks også et mål nå å ha et lavt forbruk og dyrke mye egen mat. Mange lever på lite penger av eget valg (mener jobber feks deltid) for å kunne tilbringe mer tid sammen. Man gjøre det beste ut av mye her i Norge. Lite penger trenger ikke å være synonymt med å føle seg fattig. Barna i en familie trenger heller ikke å føle deg fattige selv om de ikke får reise verken til London eller syden. 

Anonymkode: 827ea...67b

Det handler da ikke om å reise til hverken London eller syden, men å ha penger til middag hver dag, ny vinterdress når den gamle er for liten eller penger til å kunne gå i bursdagsselskap. 

Det snakkes så fint om at penger ikke er viktig, men man trenger jo bare å lese mitt her inne før man ser at reell fattigdom finnes i høy grad. Vær gjerne positiv, men ikke naiv. 

Anonymkode: 9c0a2...0c0

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke råd og tips, men jeg vil være en motvekt til de stygge og negative svarene du har fått. 

Jeg ble gravid som 20-åring, midt i siste året på vgs. Ok, jeg har fullført vgs, men hva hjelper det når jeg gikk på allmennfag og ikke tok høyskole- eller universitetsutdanning? Ingenting. Jeg hadde da altså ikke jobb, jeg ble alene med en gang jeg ble gravid, for kjæresten hadde jeg bare hatt i noen måneder og han ville ikke ha verken meg eller babyen. Jeg bodde hos foreldrene mine. Jeg endte opp med fødselsdepresjon og videre ptsd pga traumer i barndommen. Men vet du hva, barna mine klarer seg utrolig bra! Jeg har lest mye faglitteratur om barns utvikling og pedagogikk. Akkurat det er å anbefale. Uansett, på den siste foreldresamtalen på skolen (barna er nemlig så store nå at det virkelig går an å se hvordan jeg har klart foreldrerollen) så fikk jeg tilbakemelding på at "hvis flere var som xx, så hadde verden vært et bedre sted". Og det har jeg klart. Mot mange odds. 

Så hev hodet, hi, og gjør det du kan for å gi barnet en stabil og god bagasje. Veien vil være tyngre for deg enn for dem som har mer på plass, både fysisk og emosjonelt, før et barn kommer til verden, men du har alle muligheter til å vise at du får dette til! Barn trenger selvsagt mer enn kjærlighet, men ærlig talt så kommer man ganske langt med tålmodighet, raushet, kjærlighet og positivitet. For mange er det jo feks også et mål nå å ha et lavt forbruk og dyrke mye egen mat. Mange lever på lite penger av eget valg (mener jobber feks deltid) for å kunne tilbringe mer tid sammen. Man gjøre det beste ut av mye her i Norge. Lite penger trenger ikke å være synonymt med å føle seg fattig. Barna i en familie trenger heller ikke å føle deg fattige selv om de ikke får reise verken til London eller syden. 

Anonymkode: 827ea...67b

All respekt til deg, og tusen takk for fine ord. Her er barnefar heldigvis veldig glad, og vil gjøre alt i sin makt for at det skal fungere for barnet. Har mye erfaring med barn fra tidligere, har både jobbet i barnehage og flere små søsken. Jeg elsker å lage mat, og kan dermed spare masse penger ved å lage barnemat fra bunnen av. Du har helt rett i det du sier:) 

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler da ikke om å reise til hverken London eller syden, men å ha penger til middag hver dag, ny vinterdress når den gamle er for liten eller penger til å kunne gå i bursdagsselskap. 

Det snakkes så fint om at penger ikke er viktig, men man trenger jo bare å lese mitt her inne før man ser at reell fattigdom finnes i høy grad. Vær gjerne positiv, men ikke naiv. 

Anonymkode: 9c0a2...0c0

Man kan unngå fattigdom i Norge hvis man prøver hardt nok. Man kan sette seg på skolebenken med nyfødt baby i armene (har selv hatt baby på forelesninger, og sett flere som har hatt det), man kan få seg kveldsjobb når faren er hjemme med barnet. Man kan kjøpe og få mye av klær og utstyr brukt. Små barn som ammes behøver ikke å koste noe særlig - det man trenger som koster penger, er bleier, bilstol hvis man trenger det og ny madrass. Ting som seng, lekegrind, klær, stelleveske, vogn og leker kan man få eller kjøpe billig på Facebook, Finn, arve fra familien og venner med barn. Stellebord kan man lage selv. Når barnet begynner å spise fast føde, kan man lage superbillige middager og grøt til barnet hjemme, i stedet for å bruke svindyre middagsglass og kjøpegrøt. Barn begynner å koste når de kommer opp i førskolealder og begynner med aktiviteter. Babyer er forholdsvis billige i drift.

Så de fleste sulter ikke i hjel i HI sin situasjon. Man må bare sette nivået på forbruket etter inntektene man har.

Anonymkode: f95c6...124

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta kontakt med barnevernet selv? Herregud. Ja gjør det. Advar de om at du har blitt gravid. Blir de innblandet så blir de det. Trenger da ikke å heise situasjonen opp. Bare fortell nyheten til Nav. Regner med at de har sett din forandring? Barn forandret hele mitt liv. Var også en del av barnevernet når jeg var yngre. De har aldri banket på min dør og om de hadde gjort det så kom inn. Du virker som du har modnet. Ikke bekymre deg så mye. Gled deg over familien du har skapt. Du virker veldig moden på måten du skriver. Lykke til ❤

Anonymkode: 29214...893

Tusen hjertelig takk! Jeg har ved senere anledninger vært i kontakt med barnevernet, kun fordi de har lurt på hvordan det har gått med meg og jeg har fått masse skryt. Om barnevernet vil blande seg inn, så får de lov til det. Om de mener jeg trenger hjelp, så skal jeg ta imot den hjelpen de tilbyr. Alt for mitt barns beste, selvom jeg vet av hele mitt hjerte at jeg kan gi barnet mitt nøyaktig den trygge oppveksten h*n fortjener, fordi jeg har lært av mine foreldres feil, selvom jeg dreit meg ut i tenåringstiden. Tusen takk for gode ord ❤️

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er tiden inne for å skinne! Vis alle at du er så mye bedre enn hva din fortid viser!!! Jeg vet at du klarer det!! Det virker som du nå har en kjærlig familie rundt deg som alle gleder seg og støtter deg! Offentlige instanser vil også støtte deg om de ser du har en plan og at du viser at dette vil du sterkt. Lykke til kjære deg. Ikke la noen knekke deg på din vei!! Beklager at du selv fikk en slik barndom fylt av usikkerhet, men du har nå mulighet til å gi ditt eget barn et annet liv. Mange gretne og selvsentrerte damer her inne. Ikke bry deg. Lykke til kjære deg! Jeg har troa.. 

Anonymkode: 29214...893

Lærdom er en stor del av min barndom jeg kan ta med videre. Lærdom om hva jeg ikke skal gjøre, lærdom om hva som kan skade mitt barn psykisk. Jeg ville aldri gjort noe for å skade mitt barn på noen som helst måter, kun gjøre godt. Tusen takk ❤️

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan unngå fattigdom i Norge hvis man prøver hardt nok. Man kan sette seg på skolebenken med nyfødt baby i armene (har selv hatt baby på forelesninger, og sett flere som har hatt det), man kan få seg kveldsjobb når faren er hjemme med barnet. Man kan kjøpe og få mye av klær og utstyr brukt. Små barn som ammes behøver ikke å koste noe særlig - det man trenger som koster penger, er bleier, bilstol hvis man trenger det og ny madrass. Ting som seng, lekegrind, klær, stelleveske, vogn og leker kan man få eller kjøpe billig på Facebook, Finn, arve fra familien og venner med barn. Stellebord kan man lage selv. Når barnet begynner å spise fast føde, kan man lage superbillige middager og grøt til barnet hjemme, i stedet for å bruke svindyre middagsglass og kjøpegrøt. Barn begynner å koste når de kommer opp i førskolealder og begynner med aktiviteter. Babyer er forholdsvis billige i drift.

Så de fleste sulter ikke i hjel i HI sin situasjon. Man må bare sette nivået på forbruket etter inntektene man har.

Anonymkode: f95c6...124

Helt rett det du sier her! Men for å makte alt du ramser opp forutsetter god helse, ståpåvilje og initiativ. Med hi's bakgrunn med ustabil oppvekst, rus og psykiske utfordringer og hverken jobb eller utdannelse vil det kreve ENORM innsats av henne å bryte 'arvens forbannelse'. 

Anonymkode: 9c0a2...0c0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man kan unngå fattigdom i Norge hvis man prøver hardt nok. Man kan sette seg på skolebenken med nyfødt baby i armene (har selv hatt baby på forelesninger, og sett flere som har hatt det), man kan få seg kveldsjobb når faren er hjemme med barnet. Man kan kjøpe og få mye av klær og utstyr brukt. Små barn som ammes behøver ikke å koste noe særlig - det man trenger som koster penger, er bleier, bilstol hvis man trenger det og ny madrass. Ting som seng, lekegrind, klær, stelleveske, vogn og leker kan man få eller kjøpe billig på Facebook, Finn, arve fra familien og venner med barn. Stellebord kan man lage selv. Når barnet begynner å spise fast føde, kan man lage superbillige middager og grøt til barnet hjemme, i stedet for å bruke svindyre middagsglass og kjøpegrøt. Barn begynner å koste når de kommer opp i førskolealder og begynner med aktiviteter. Babyer er forholdsvis billige i drift.

Så de fleste sulter ikke i hjel i HI sin situasjon. Man må bare sette nivået på forbruket etter inntektene man har.

Anonymkode: f95c6...124

Bilstol har vi allerede arvet, masse klær har vi arvet fra både gutter og jenter i familien, seng har vi da jeg har en stående i leiligheten som blir brukt da lillebror sover her. Som sagt, MYE kan man arve og/eller få tak i billig på Finn og Facebook. Selv elsker jeg å lage mat og allerede planlagt å lage all barnemat fra bunnen av. Stellebord blir en smart enkel løsning med stellematte på vaskemaskin, Vipps. Hvor mye har jeg brukt på dette? Nada. Allerede har jeg masse klær, jeg har bilstol, jeg har barneseng, hva som mangler er kun vogn, ny madrass og stellematte, og litt diverse. Jeg skal klare dette like fint som en fullt voksen nybakt mamma, til tross for min unge alder. 

Tusen takk for gode ord

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

Men faren din greide ikke å ta vare på deg som nesten blind, men som helt blind tar han fint vare på lillebroren din. Hmmm. Noe skurrer her. Håper du får det til, men du har dessverre alle odds mot deg. Og ta virkelig imot all hjelp barnevernet kan og vil gi deg. 

Anonymkode: f8beb...d20

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt rett det du sier her! Men for å makte alt du ramser opp forutsetter god helse, ståpåvilje og initiativ. Med hi's bakgrunn med ustabil oppvekst, rus og psykiske utfordringer og hverken jobb eller utdannelse vil det kreve ENORM innsats av henne å bryte 'arvens forbannelse'. 

Anonymkode: 9c0a2...0c0

Det fremkommer ingen plass i HI sitt hovedinnlegg eller svar at hun mangler stå på-vilje eller initiativ. For å kunne kjøpe brukte ting, lage mat fra bunn, studere eller jobbe trenger man ikke å ha perfekt helse.

Anonymkode: f95c6...124

[TinaK 1990]

Du lever veldig på en rosa sky...inni en boble, hi. Barn trenger mer enn kjærlighet skjønner du. De trenger voksne, modne omsorgspersoner, stabilitet mm. Kunne ha ramset opp mer. Det høres ut som du skal få en ny dukke snart. Du lever på nav og statistisk vil barnet ditt gjøre det samme. Sie

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, admin