Redd for barnevernet!!

[Anonym bruker]

Kan noen hjelpe meg og roe meg litt ned? 

Jeg er 19 år, og Jeg er gravid, er ikke så langt på vei, kun 13 uker. 

Som yngre tenåring (14-17 år) var jeg veldig trøblete. Jeg ble mye mobbet på barne og ungdomsskolen og havnet i feil miljø. 4 innleggelser på sykehus med alkoholintox, der 2 av de var med rusmidler i tillegg. Oktober 2015 ble jeg flyttet på rus institusjon for ungdom, og jeg skjerpet meg merkbart. Dette kan ALLE som står meg nært skrive under på. Flyttet tilbake til hjembyen min i August 2016, og jeg var rolig og stabil. Slet med å finne jobber, så har gått på livsopphold fra nav for å kunne forsørge meg selv. Bodde hjemme på denne tiden, festet normalt i helger (ikke hver helg) med venner, havnet i et dårlig forhold, hvor han sendte meg på sykehuset ved en voldsepisode i februar 2017. Fant kjærligheten i slutten av mars 2017, og vi flyttet sammen allerede i starten av mai 2017. Jeg har ikke drukket alkohol siden starten av mars, og ikke rørt rusmidler siden september 2015. Jeg har bodd i fosterhjem siden jeg var 5,5 år gammel, hos et nært familiemedlem. Min mor er fysisk syk, og min far er blind, derfor var jeg i fosterhjem. Min mor slet med alkoholmisbruk, og jeg bodde kun med min far frem til jeg ble flyttet i fosterhjem. Min far ba om dette selv, da synet hans gradvis ble dårligere, og det ble vanskeligere for han å passe på 2 barn alene. 

Jeg har en lillebror på 16 mnd som jeg elsker over alt på jord, passer han gjerne en helg når jeg måtte ønske, og tar han gjerne med ut på fritiden. Min kjæreste er også ekstremt glad i han, og trives med å passe han.

Ikveld har jeg nå da lest litt om barnevernet, og det skremmer meg... Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen jeg fikk av de, men jeg er så redd jeg skal få svi for min fortid nå? 

Jeg er fullt klar over hva slags ansvar jeg har i vente, men vi gleder oss masse. Jeg får bostøtte og livsopphold fra nav, og kjæresten min er bilmekaniker lærling. Vi trives veldig godt sammen, og vi har til sammen et utrolig stort nettverk av støtte gjennom graviditeten og når barnet kommer. Både hans og min familie gleder seg masse på våres vegne, og vi kommer til å få mye hjelp dersom vi trenger det. 

Jeg er en fullt oppegående kvinne, selvom jeg ikke har utdannelse så er det på grunnlag av sosial angst i store sammenhenger. Skole fungerer ikke for meg, og det ble også vist på ungdomsskolen da jeg hadde mye fravær. Fikk vitnemål og helt greie karakterer fordi jeg avsluttet ungdomsskolen på en privat skole. Jeg vurderer veldig å ta videregående som privatist, og skal begynne med det så fort det lar seg gjøre med økonomi. 

Jeg sliter ikke noe med angst eller depresjoner i hverdagen, jeg fungerer helt fint. Er hjemmeværende "husmor", så jeg står opp da min kjære reiser på jobb, og i løpet av dagen så gjør jeg diverse husarbeid, handler, kanskje jeg drar ut en tur å kikker i butikker eller på besøk til min far og lillebror. Når min kjære kommer hjem fra jobb er som regel maten servert, og vi koser oss og slapper av resten av kvelden. 

Jeg fungerer godt med barn, alltid vært veldig glad i barn og alltid ønsket meg egne barn. Og jeg gleder meg så ekstremt til vår egen lille baby er her! Men nå er jeg redd for barnevernet da.. Skal i møte med nav på torsdag, bør jeg fortelle saksbehandler at jeg er gravid? Kommer h*n til å melde meg til barnevernet? 

Jeg frykter de skal bruke min fortid som et argument, men det er jo fortid? Jeg er helt stabil nå, jeg er i et stabilt og bra forhold, vi er kjempe lykkelige sammen, vi har begge erfaring med barn, og vet hva slags utfordringer det fører med seg, men vi er klar for det..

 

har dere noen råd eller tips? Evnt erfaring? 

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

Beklager veldig langt innlegg, men håper noen kan ta seg tid til å lese!

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

Jeg leste, og selv om hjertet mitt blør for deg og hele din historie - så tenker jeg: er du virkelig sikker på at du gjør rett i å sette barn til verden her og nå? Intet nettverk, ikke engang besteforeldre som er brukende, ikke evne til å forsørge deg...? 

Anonymkode: 31dd7...a31

[Anonym bruker]

Jeg er så sikker som jeg kan bli. Nettverk hat vi nok av? Det står det også i innlegget, både hele min og barnefar sin familie støtter oss og kan hjelpe dersom vi trenger. Besteforeldrene til barnet er fullt brukende den dag idag. Min far ble pappa igjen for 16 mnd siden og det går helt supert selvom han er 100% blind. Han er ikke alene men klarer fint å ta ansvar for lillebror alene da stemoren min jobber. Mammaen min er også fullt mobil igjen, og har det bedre nå enn noen gang. Hun har vært alkoholfri i 6 år nå, hun kjører både bil og jobber den dag idag. 

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

Ikke nettverk? Det står jo at hun har masse støtte i innlegget. Leste du alt?

Enig i det med økonomi og jobb, men det går fint an å ta utdannelse med barn. Skal starte på min andre etterutdanning nå, med 3 barn. Fullført bachelor med 2 barn og en videreutdanning med 3 barn...

Anonymkode: f4124...748

[Anonym bruker]

Om jeg hadde vært i din situasjon så tror jeg at jeg faktisk ville tatt kontakt med barnevernet selv og informert dem om at du er gravid, fortalt hvor stabilt du har det nå, at du har vært helt rusfri lenge osv. Fortell at du tar kontakt med dem fordi du vet du har en belastet fortid, men at du ønsker å formidle at livet ditt nå er et helt annet enn hva det var. Da viser du at du er ansvarlig, at du ser selv at du er i "høyrisikokategori" (dumt ord å bruke her, men du forstår), men at du har snudd livet ditt og ikke har noe å skjule for noen. Da viser du at du er trygg og at du tar ansvar, at du tenker fremover.

Jeg er glad for å høre hvordan ting har endret seg for deg og jeg håper det fortsetter slik. Likevel, jeg håper du også er såpass realistisk at du vet at du med din bakgrunn kan (må ikke) ha lettere for å ta feil valg om livet plutselig byr på mer utfordringer enn du takler. Hvis du og/eller kjæresten din skulle få problemer så vil det at du har tatt kontakt med barnevernet tidligere også trolig gjøre ting lettere om dere skulle ha behov for litt støtte.

Slik livet ditt er nå ser jeg egentlig ingen grunn til at barnevernet skulle kobles inn i noen undersøkelser. Du er rusfri, det vil jeg tro lege også kan bekrefte, og du fungerer i hverdagen. Da går det ikke automatisk noen bekymringsmelding til barnevernet. Men om noen skulle sende en melding likevel så ville det tale i din favør at du har vist ansvar og tatt kontakt på forhånd. Tar du kontakt med dem så kan du også få råd om andre ting du kan gjøre eller få støtte for for å forebygge ev. større utfordringer eller problemer.

Når det gjelder Nav så må du nesten være ansvarlig der også og opplyse om at du er blitt gravid. Husk at nå når du velger å beholde barnet så må du ta modne og gode beslutninger for både deg og barnet. Å skjule graviditet er ikke en moden reaksjon overfor de som skal hjelpe deg videre. Å opplyse om graviditet er dessuten viktig for å planlegge fremtiden din. Om angsten er så alvorlig at den hindrer deg fra å gå i vanlig skole kan du også undersøke om du kan få støtte til å ta fag som privatist, det kan du begynne med allerede her og nå slik at du er i gang før barnet ditt kommer.

Vær realistisk og innse at du har flere utfordringer enn mange andre unge mødre. Det krever at du tar enda modnere valg for å få ting til å fungere.

Ta kontakt med barnevernet, informer dem om situasjonen din. Informer lege og jordmor. Informer Nav. Du har ingen utdanning, du vil trenge støtte fra det offentlige i lang tid fremover. Det er ingen idyllisk tilværelse du vil ha. Men du kan gjøre den veldig mye enklere ved å spille med helt åpne kort overfor alle etater og vise at du ikke preges så mye av fortiden din og angsten din at du tar feil valg. Be om tett oppfølging av dine nære og også av legen din og ev. psykolog (regner med at du går i behandling for angsten siden den hindrer deg fra å gå skole!).

Lykke til videre!

 

Anonymkode: 74bca...7f9

[Anonym bruker]

Her sendte barselavdelingen bekymringsmelding på meg bare fordi jeg hadde vært sammen med en narkoman to år før jeg gravid.De var bekymret for å sende meg hjem med en baby ettersom jeg hadde hatt en narkoman til kjæreste tidligere. Så min erfaring er at det skal lite til før noen sender en bekymringsmelding. Bare så det er sagt så prøvde jeg aldri stoff selv.

Anonymkode: 4a095...163

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her sendte barselavdelingen bekymringsmelding på meg bare fordi jeg hadde vært sammen med en narkoman to år før jeg gravid.De var bekymret for å sende meg hjem med en baby ettersom jeg hadde hatt en narkoman til kjæreste tidligere. Så min erfaring er at det skal lite til før noen sender en bekymringsmelding. Bare så det er sagt så prøvde jeg aldri stoff selv.

Anonymkode: 4a095...163

Oi, hvordan i all verden visste de det? Hvor bor du?

Anonymkode: 02446...eb0

[Anonym bruker]

Tror ikke barnevernet her gjør noe så fremt de ikke er usikker på din evne til å ivareta barnet. I det tilfellet vil de støtte deg og hjelpe deg så langt det går, ekstra samtaler, (noen steder i landet er det mødre hjem, mener jeg), o.l. de tar ikke bare barnet fra deg.  Folk må slutte å frykte barnevernet, de er der for at barna våre skal ha det greit, ikke for å ødelegge for foreldre. 

Anonymkode: 5cc7b...38b

[Cersei Lannister]

Tror ikke jeg ville ha gått til barnevernet, men jeg hadde nok informert jordmor, lege og nav om graviditeten.

Men tviler på at barnevernet står på døren så snart de vet du er gravid.

[Anonym bruker]

Ikke jobb, ikke utdanning, sossial angst, nytt forhold, tidligere misbruk av alkohol og stoff. Ja, barnevernet bør følge med.

Egentlig tror jeg burde ta abort og sørge for å få utdanning og jobb i orden før du planlegger å bli gravid, men det rådet tviler jeg på at du vil høre på. Hvis du  virkelig  vil ha barnet synes jeg du skal kontakte barnevernet og ta imot all den hjelp du kan få. Da er ikke du viktigst lengre. Det viktigste da er at barnet får en best mulig oppvekst uansett hvilke forsakelser  og sørger det vil blir for deg.

Anonymkode: f17e1...a60

[Anonym bruker]

Ikke jobb, ikke utdanning, sossial angst, nytt forhold, tidligere misbruk av alkohol og stoff. Ja, barnevernet bør følge med.

Egentlig tror jeg burde ta abort og sørge for å få utdanning og jobb i orden før du planlegger å bli gravid, men det rådet tviler jeg på at du vil høre på. Hvis du  virkelig  vil ha barnet synes jeg du skal kontakte barnevernet og ta imot all den hjelp du kan få. Da er ikke du viktigst lengre. Det viktigste da er at barnet får en best mulig oppvekst uansett hvilke forsakelser  og sørger det vil blir for deg.

Anonymkode: f17e1...a60

[sug lut]

Herre. Enda en. Ikke rart barnevernet har nok å gjøre. Du er knapt myndig og definitivt ikke voksen, du er gravid med en du knapt kjenner (men han blir neppe den eneste "faren" i dette barnets liv, kun i beste fall den første i rekka av menn), du setter barn til verden uten noen som helst tanke for barnet, hele innlegget ditt lyser av tenåringers navlefokus. Du har ikke NOE å tilby et barn, du har ingen utdannelse og ingen jobb, ingen kunnskaper om samfunnet (hvilket du viser tydelig gjennom barnevernsfrykten) og lever på livsopphold? Du skal være sjeleglad for all støtte du kan få fra barnevernet når du velger å gjøre noe så grunnleggende idiotisk. Og SELVSAGT er du over abortgrensa. Gratulerer.

[Anonym bruker]

Nav som "arbeidsgiver", sosial angst så jobb og utdanning skjer ikke, nytt forhold, ustabil fortid... Statistisk sett så vil du fortsette på nav, og barnet også. -Men barn skal man sette til verden?! Det er en rettighet?! 

Håper du blir provosert nok til å motbevise meg.

Bv er ikke bare "slemme", de vil kunne hjelpe også. 

Anonymkode: 1674c...6b3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Herre. Enda en. Ikke rart barnevernet har nok å gjøre. Du er knapt myndig og definitivt ikke voksen, du er gravid med en du knapt kjenner (men han blir neppe den eneste "faren" i dette barnets liv, kun i beste fall den første i rekka av menn), du setter barn til verden uten noen som helst tanke for barnet, hele innlegget ditt lyser av tenåringers navlefokus. Du har ikke NOE å tilby et barn, du har ingen utdannelse og ingen jobb, ingen kunnskaper om samfunnet (hvilket du viser tydelig gjennom barnevernsfrykten) og lever på livsopphold? Du skal være sjeleglad for all støtte du kan få fra barnevernet når du velger å gjøre noe så grunnleggende idiotisk. Og SELVSAGT er du over abortgrensa. Gratulerer.

Denne var litt hard, men jeg tenker akkurat det samme! Du sier at du "ikke har rørt rusmidler siden september 2015".... Herre min dag - det er jo kun 2 år siden!! Ganske så nylig faktisk! Du er langt fra så stabil og oppegående som du later til å tro. Tvert i mot er du så høyrisiko som det går an å bli. Selvsagt skal barnevernet på banen, ikke for å forfølge deg som du later til å tro, men for å ta vare på et stakkars lite barn som du bringer inn i et liv med særdeles ressurssvake forhold.

Anonymkode: 73f11...a6c

[Anonym bruker]

Du bør selv kontakte barneverntjenesten for hjelp og bistand. Du har en stor baggasje og lite på stell.

Anonymkode: 95ca8...42c

[Anonym bruker]

Huff. Dette er bare tragisk.

Barnevernet bør absolutt inn i bildet.

 

Anonymkode: 15902...b5c

[Iiiiik]

Det er jo mange risikofaktorer i det ufødte barnets liv; 

mormor har slitt med alkoholproblemer

morfar klarte ikke å ivareta egne barn 

barnets mor har vokst opp i fosterhjem, flyttet senere på institusjon (grunnen til dette er relevant)

mor har hatt innleggelser pga intox (i suicidal hensikt)

mor har blitt mobbet, utviklet angst, ikke fullført videregående skole av denne grunnen

mor har hatt et voldelig forhold, havnet på sykehus

mor har tidligere brukt illegale rusmidler, dette ligger imidlertid to år tilbake

mors og fars forhold er svært nytt, har kjent hverandre et halvt år

både mor og far er unge, mor er 19

far er lærling, mor ikke i arbeid, men har planer om utdanning

Det er klart man bør være oppmerksom på barnets omsorgsforhold. Det er ikke noe en-til-enforhold i risikofaktorene og at dere ikke klarer å ta godt nok vare på barnet, men det er bekymringsfullt at det du er opptatt av er om barnevernet er skummelt. Ta imot den hjelpen dere tilbys, og vær for all del åpen om at du er gravid når du er i samtaler på NAV. 

Endret 9. august 2017 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Her var det mange røde flagg gitt! Tror nok du vil se mer til barnevernet enn du tror. Ressursfattig, uten utdannelse, generasjonsnaver, sosial angst og knapt voksen. Kjempeide å få barn! Hva i all verden har du å tilby? 

Anonymkode: f861e...436

[Anonym bruker]

HI - jeg signerer det at du kanskje bør ta kontakt med barnevernet selv og holde dem orientert. Fortell om din situasjon, tenk gjennom dine planer for fremtiden (studier/jobb). Det er også lurt å kontakte studieveileder for å få tips og råd om videre utdanning. Kontakt psykolog for samtaler for å få bukt med sosial angst, og ta imot all hjelp du får, samtidig som du setter grenser for innblanding i din privatsfære. Når det gjelder barnevernsfrykten - 10 barnevernssaker er tatt inn for menneskerettsdomstolen, og det er bare starten. Flere kommuner skal nå foreta en fullstendig granskning av barnevernet i deres kommune, og flere er skeptisk til barnevernets praksis og retningslinjer. Jeg vil heller mene at et menneske som mener barnevernet gjør rett i 100 % av tilfeller må være dumt og uerfarent uten kunnskaper om samfunnet, rettspraksis og rettsutvikling.

Anonymkode: f95c6...124

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om jeg hadde vært i din situasjon så tror jeg at jeg faktisk ville tatt kontakt med barnevernet selv og informert dem om at du er gravid, fortalt hvor stabilt du har det nå, at du har vært helt rusfri lenge osv. Fortell at du tar kontakt med dem fordi du vet du har en belastet fortid, men at du ønsker å formidle at livet ditt nå er et helt annet enn hva det var. Da viser du at du er ansvarlig, at du ser selv at du er i "høyrisikokategori" (dumt ord å bruke her, men du forstår), men at du har snudd livet ditt og ikke har noe å skjule for noen. Da viser du at du er trygg og at du tar ansvar, at du tenker fremover.

Jeg er glad for å høre hvordan ting har endret seg for deg og jeg håper det fortsetter slik. Likevel, jeg håper du også er såpass realistisk at du vet at du med din bakgrunn kan (må ikke) ha lettere for å ta feil valg om livet plutselig byr på mer utfordringer enn du takler. Hvis du og/eller kjæresten din skulle få problemer så vil det at du har tatt kontakt med barnevernet tidligere også trolig gjøre ting lettere om dere skulle ha behov for litt støtte.

Slik livet ditt er nå ser jeg egentlig ingen grunn til at barnevernet skulle kobles inn i noen undersøkelser. Du er rusfri, det vil jeg tro lege også kan bekrefte, og du fungerer i hverdagen. Da går det ikke automatisk noen bekymringsmelding til barnevernet. Men om noen skulle sende en melding likevel så ville det tale i din favør at du har vist ansvar og tatt kontakt på forhånd. Tar du kontakt med dem så kan du også få råd om andre ting du kan gjøre eller få støtte for for å forebygge ev. større utfordringer eller problemer.

Når det gjelder Nav så må du nesten være ansvarlig der også og opplyse om at du er blitt gravid. Husk at nå når du velger å beholde barnet så må du ta modne og gode beslutninger for både deg og barnet. Å skjule graviditet er ikke en moden reaksjon overfor de som skal hjelpe deg videre. Å opplyse om graviditet er dessuten viktig for å planlegge fremtiden din. Om angsten er så alvorlig at den hindrer deg fra å gå i vanlig skole kan du også undersøke om du kan få støtte til å ta fag som privatist, det kan du begynne med allerede her og nå slik at du er i gang før barnet ditt kommer.

Vær realistisk og innse at du har flere utfordringer enn mange andre unge mødre. Det krever at du tar enda modnere valg for å få ting til å fungere.

Ta kontakt med barnevernet, informer dem om situasjonen din. Informer lege og jordmor. Informer Nav. Du har ingen utdanning, du vil trenge støtte fra det offentlige i lang tid fremover. Det er ingen idyllisk tilværelse du vil ha. Men du kan gjøre den veldig mye enklere ved å spille med helt åpne kort overfor alle etater og vise at du ikke preges så mye av fortiden din og angsten din at du tar feil valg. Be om tett oppfølging av dine nære og også av legen din og ev. psykolog (regner med at du går i behandling for angsten siden den hindrer deg fra å gå skole!).

Lykke til videre!

 

Anonymkode: 74bca...7f9

Signerer dette kloke og gjennomtenkte svaret. Vær tøff og moden, og stå på!

Anonymkode: f95c6...124

[Anonym bruker]

Fy faen så frekke mange av dere her er. Jeg kom hit for råd og tips, fordi jeg trodde dere var voksne damer som visste mer enn å sitte her å rakke ned på meg som kommende mor. Hva faen veit dere om åssen jeg er som mor? Nada!!! Penger er ikke alt et barn trenger, jeg klarer da skaffe ting til babyen min uten nav. 

Jeg skammer meg på deres vegne i forumet her, som kan sitte å rakke ned på meg i en allerede så sårbar situasjon. Dere er noen forbanna nett troll! Selvom forholdet er nytt, så betyr ikke det at vi nylig har blitt kjent. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Jeg har så utrolig mye å tilby mitt barn. Mer enn dere idiotiske individer man fint kunne klart seg uten her i verden. Ja, jeg reagerer kanskje sterkt. Men det skal jeg fortelle deg at det hadde du også gjort om du fikk så mye dritt slengt i trynet. Jeg forstår ikke hvordan dere som mødre, og mennesker kan være så forferdelig stygge mot andre med mennesker? Jeg skulle virkelig ønske noen av dere kunne kommet oppi ansiktet mitt, og sett meg inn i øynene, med barna deres ved siden av, og sagt det samme. Jeg skammer meg over dere, virkelig. 

Imotsetning til dere, så skal jeg vise mine barn hva sympati, empati, medfølelse og kjærlighet er. Det klarer garantert ikke dere som ikke eier snev av det selv. 

Jeg har hatt en trøblete fortid, men jeg har vært i behandling, jeg har vokst og tror dere virkelig jeg er dum nok til å falle tilbake der jeg var? Aldri om jeg hadde blitt rik på det engang. Jeg skal sørge for at mitt barn får den beste og tryggeste oppveksten, fordi jeg har et bredt nettverk med støtte. Mormor til barnet støtter 100%, morfar støtter 100%, farmor og farfar støtter 100%, mine tanter og onkler støtter 100%, mine venner støtter meg 100%, og min fantastiske bestemor, kommende oldemor støtter 100%. Penger er ikke alt her i verden. Og ja, jeg er over abort grensen, plager det deg at jeg som et eget individ som står for egne valg, gjør akkurat det samme som du har gjort, nemlig å beholde det som er et verdig liv? 

Jeg er tom for ord, virkelig.

Anonymkode: 615f9...6c4

[Anonym bruker]

Jeg har heller ALDRI hatt noen som helst planer om å holde graviditeten skjult for noen. Spørsmålet ang å nevne graviditeten var om jeg burde informere nav om dette allerede nå, eller vente. 

Anonymkode: 615f9...6c4

[sug lut]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fy faen så frekke mange av dere her er. Jeg kom hit for råd og tips, fordi jeg trodde dere var voksne damer som visste mer enn å sitte her å rakke ned på meg som kommende mor. Hva faen veit dere om åssen jeg er som mor? Nada!!! Penger er ikke alt et barn trenger, jeg klarer da skaffe ting til babyen min uten nav. 

Jeg skammer meg på deres vegne i forumet her, som kan sitte å rakke ned på meg i en allerede så sårbar situasjon. Dere er noen forbanna nett troll! Selvom forholdet er nytt, så betyr ikke det at vi nylig har blitt kjent. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Jeg har så utrolig mye å tilby mitt barn. Mer enn dere idiotiske individer man fint kunne klart seg uten her i verden. Ja, jeg reagerer kanskje sterkt. Men det skal jeg fortelle deg at det hadde du også gjort om du fikk så mye dritt slengt i trynet. Jeg forstår ikke hvordan dere som mødre, og mennesker kan være så forferdelig stygge mot andre med mennesker? Jeg skulle virkelig ønske noen av dere kunne kommet oppi ansiktet mitt, og sett meg inn i øynene, med barna deres ved siden av, og sagt det samme. Jeg skammer meg over dere, virkelig. 

Imotsetning til dere, så skal jeg vise mine barn hva sympati, empati, medfølelse og kjærlighet er. Det klarer garantert ikke dere som ikke eier snev av det selv. 

Jeg har hatt en trøblete fortid, men jeg har vært i behandling, jeg har vokst og tror dere virkelig jeg er dum nok til å falle tilbake der jeg var? Aldri om jeg hadde blitt rik på det engang. Jeg skal sørge for at mitt barn får den beste og tryggeste oppveksten, fordi jeg har et bredt nettverk med støtte. Mormor til barnet støtter 100%, morfar støtter 100%, farmor og farfar støtter 100%, mine tanter og onkler støtter 100%, mine venner støtter meg 100%, og min fantastiske bestemor, kommende oldemor støtter 100%. Penger er ikke alt her i verden. Og ja, jeg er over abort grensen, plager det deg at jeg som et eget individ som står for egne valg, gjør akkurat det samme som du har gjort, nemlig å beholde det som er et verdig liv? 

Jeg er tom for ord, virkelig.

Anonymkode: 615f9...6c4

Til å være tom for ord klarer du å vri ut imponerende mange, og viser tydelig at du ikke har skjønt et skvett.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fy faen så frekke mange av dere her er. Jeg kom hit for råd og tips, fordi jeg trodde dere var voksne damer som visste mer enn å sitte her å rakke ned på meg som kommende mor. Hva faen veit dere om åssen jeg er som mor? Nada!!! Penger er ikke alt et barn trenger, jeg klarer da skaffe ting til babyen min uten nav. 

Jeg skammer meg på deres vegne i forumet her, som kan sitte å rakke ned på meg i en allerede så sårbar situasjon. Dere er noen forbanna nett troll! Selvom forholdet er nytt, så betyr ikke det at vi nylig har blitt kjent. Vi har kjent hverandre siden barneskolen. Jeg har så utrolig mye å tilby mitt barn. Mer enn dere idiotiske individer man fint kunne klart seg uten her i verden. Ja, jeg reagerer kanskje sterkt. Men det skal jeg fortelle deg at det hadde du også gjort om du fikk så mye dritt slengt i trynet. Jeg forstår ikke hvordan dere som mødre, og mennesker kan være så forferdelig stygge mot andre med mennesker? Jeg skulle virkelig ønske noen av dere kunne kommet oppi ansiktet mitt, og sett meg inn i øynene, med barna deres ved siden av, og sagt det samme. Jeg skammer meg over dere, virkelig. 

Imotsetning til dere, så skal jeg vise mine barn hva sympati, empati, medfølelse og kjærlighet er. Det klarer garantert ikke dere som ikke eier snev av det selv. 

Jeg har hatt en trøblete fortid, men jeg har vært i behandling, jeg har vokst og tror dere virkelig jeg er dum nok til å falle tilbake der jeg var? Aldri om jeg hadde blitt rik på det engang. Jeg skal sørge for at mitt barn får den beste og tryggeste oppveksten, fordi jeg har et bredt nettverk med støtte. Mormor til barnet støtter 100%, morfar støtter 100%, farmor og farfar støtter 100%, mine tanter og onkler støtter 100%, mine venner støtter meg 100%, og min fantastiske bestemor, kommende oldemor støtter 100%. Penger er ikke alt her i verden. Og ja, jeg er over abort grensen, plager det deg at jeg som et eget individ som står for egne valg, gjør akkurat det samme som du har gjort, nemlig å beholde det som er et verdig liv? 

Jeg er tom for ord, virkelig.

Anonymkode: 615f9...6c4

Ikke ta til deg innlegg fra drittkjerringene. Du virker til å ha god formuleringsevne, har en rettskriving som er bedre enn hos 70 % av forumbrukere på DiB og er tøff. Jeg er sikker på at du får det til, men, som sagt, ta imot hjelp.

Anonymkode: f95c6...124