Gå til innhold

Tiåringen nekter å sove på eget rom og grunnen er alvorlig.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Barnet er redd om natten og søker trygghet og blir livredd når jeg prøver å si at tiden er inne. Barnet har stemmer i hodet, de kommer ofte på kvelden og er utrolig skremmende.

Jeg sliter virkelig med hva jeg skal gjøre. Lenge har jeg tenkt at barnets trygghet er viktigst, men jeg ønsker også å ha et voksenliv.

 

Kan det forsvares at jeg vil ta soverommet tilbake når barnet har så alvorlige vanskeligheter?

Og hvordan kan jeg eventuelt gjennomføre prosessen?

Anonymkode: 6814a...289

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ville tatt kontakt med helsestasjon. Han trenger nok profesjonell hjelp.

Har dette nettopp startet?

Anonymkode: 36e66...388

Skrevet

Lege og dps er allerede involvert. Det har vart lenge, i mange år. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet
7 minutes ago, Anonym bruker said:

Lege og dps er allerede involvert. Det har vart lenge, i mange år. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Dps....? For deg da, eller?

Anonymkode: 97582...c91

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Dps....? For deg da, eller?

Anonymkode: 97582...c91

Stemmer i hodet er jo et psykiatrisk symptom. 

Anonymkode: 30bf4...6b5

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lege og dps er allerede involvert. Det har vart lenge, i mange år. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

 

Da hadde jeg nok villet gi min 10 åring trygghet.

Sovner han fint på rommet ditt??  Og sover hele natta? 

Da hadde jeg evt lagt meg ett annet sted dersom det var mulig. 

Evt lagt meg hos han på soverommet hans, og gått inn til meg selv når han hadde sovnet. 

Anonymkode: 36e66...388

Skrevet

Hva sier fagpersonene da? Bup?

Anonymkode: f96ab...879

Skrevet
5 minutes ago, Anonym bruker said:

Stemmer i hodet er jo et psykiatrisk symptom. 

Anonymkode: 30bf4...6b5

Dps er Distriktspsykiatrisk senter. For voksne! 

Utrolig stusselig av deg å dikte opp en slik problemstilling.

Anonymkode: 97582...c91

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva sier fagpersonene da? Bup?

Anonymkode: f96ab...879

Foreløpig spør de bare hvorfor barnet vil sove med foreldrene, og da svarer barnet at det er fordi den store senga er best. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Da hadde jeg nok villet gi min 10 åring trygghet.

Sovner han fint på rommet ditt??  Og sover hele natta? 

Da hadde jeg evt lagt meg ett annet sted dersom det var mulig. 

Evt lagt meg hos han på soverommet hans, og gått inn til meg selv når han hadde sovnet. 

Anonymkode: 36e66...388

Ja, barnet sover god med oss foreldre, sovner fint. For et halvt år siden var det verre, da fortalte barnet om stemmene nesten hver kveld og var veldig redd. Nå virker det roligere, og barnet sier også at det er mindre stemmer nå. Men for barnet er dette veldig vanskelig å snakke om, så det holder det mye for seg selv. Men snakker veldig fint med legen som utreder og vegrer seg ikke for møter med legen. 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet

Om 10-åringen min hadde hørt stemmer i hodet hadde hennes psykiske helse vært viktigere for meg enn mitt voksenliv.

Jeg kommer fra en familie med mye psykisk sykdom, så det å gjøre alt i min makt for at barna mine skal bli friske voksne uten psykiske problemer er veldig viktig for meg.

Jeg måtte ha jobbet i tett samarbeid med barnets behandlere for å være sikker på at riktige ting blir gjort. Dps jobber vel ikke med barn, har du psykiske problemer selv også siden du nevner dem?

Anonymkode: eb99b...0a4

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Om 10-åringen min hadde hørt stemmer i hodet hadde hennes psykiske helse vært viktigere for meg enn mitt voksenliv.

Jeg kommer fra en familie med mye psykisk sykdom, så det å gjøre alt i min makt for at barna mine skal bli friske voksne uten psykiske problemer er veldig viktig for meg.

Jeg måtte ha jobbet i tett samarbeid med barnets behandlere for å være sikker på at riktige ting blir gjort. Dps jobber vel ikke med barn, har du psykiske problemer selv også siden du nevner dem?

Anonymkode: eb99b...0a4

Jeg mener barne og ungdomspsykiatrisk, samt at lege er involvert. Man går inn samme dør til dps og bup. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Ann Christin, admin

Skrevet

Hei HI, for en vanskelig situasjon for deg og barnet ditt...har Bup konkludert med en diagnose? Jenta mi på 11 har også hatt stemmer i hodet (varte i noen mnd), borte nå. Men hun sliter med å sovne inn uten voksne om kvelden.

Anonymkode: 87e66...ae3

Skrevet
57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Foreløpig spør de bare hvorfor barnet vil sove med foreldrene, og da svarer barnet at det er fordi den store senga er best. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Spør dem hvordan du skal håndtere dette. Inntil videre lar du barnet sove i deres seng. 

Skrevet

Datteren min som var redd om natta som på foreldresoverommet til hun var 11-12. plutselig en dag ville hun sove på eget rom.

Ikke samme situasjon som dere med stemmer i hode men tenker at man neste på ofre seg og gi de trygghet så lenge det varer. 

Synes det er koselig med barn på soverommet jeg😊. Nå ligger lillebroren hos oss😜

Anonymkode: 0726d...c18

Skrevet
5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dps er Distriktspsykiatrisk senter. For voksne! 

Utrolig stusselig av deg å dikte opp en slik problemstilling.

Anonymkode: 97582...c91

Øøøøh... jeg siterer jo bare hovedinnlegget. Hun forteller selv at barnet har stemmer i hodet. Og til din opplysning: også barn kan ha det. 

Anonymkode: 30bf4...6b5

Skrevet
23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Øøøøh... jeg siterer jo bare hovedinnlegget. Hun forteller selv at barnet har stemmer i hodet. Og til din opplysning: også barn kan ha det. 

Anonymkode: 30bf4...6b5

Det er heldigvis svært sjelden at barn har dette på samme måte som det ses hos voksne med alvorlige psykiatriske diagnoser. Mindre barn forstår ikke alltid hva som menes med å høre stemmer eller lyder i hodet, og kan om de får et spørsmål om dette for komme til å svare ja uten at det egentlig stemmer.

Mitt barn hadde en samtale med en person som skrev at barnet sa at det hørte stemmer i hodet ved leggetid, noe jeg aldri hadde hørt om, og dette viste seg å handle om at barnet hørte susing i hodet når det skulle sove og i blant likte å fantasere at det hadde samtaler med noen i hodet sitt når det kjedet seg og skulle sove. Jeg ble ganske så sint over at dette var misforstått og journalført uten videre, og det minner meg om at jeg må få sjekket at dette faktisk ble endret etter at de ble gjort oppmerksomme på feilen.

Anonymkode: b963f...3c1

Skrevet

Men jeg håper det går bedre med barnet ditt snart HI. Jeg ville nok også ha prioritert barnets behov for trygghet her, og snakket med BUP for å få råd.

Anonymkode: b963f...3c1

Skrevet

BUP, sovemedisin og nattlys (mye lys!) fungerte her mot en på samme alder som ser og hører ting.

Anonymkode: 8de21...25b

Skrevet
13 timer siden, Ann Christin skrev:

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Ann Christin, admin

Takk for svar, dere. Ja, dette er veldig vanskelig for alle, men det er jo så klart verst for ungen. 

Barnet har nå sovet i voksensenga mer eller mindre hver natt i snart tre år. Det er fint å sove sammen, gjøre barnet trygt, passe på.

Problemet er min egen søvn. Jeg sover svært lett og har alltid hatt store søvnproblemer. Når barnet sover i min seng våkner jeg utallige ganger per natt på grunn av småsparkin etc fra ungen. Dette sliter meg såpass ut at jeg ikke makter å jobbe full stilling og har gått ned mange prosent i stilling.

Så for min del, økonomiens del, min helse del skulle jeg nok fått sovet bedre. Men jeg har ikke hatt hjerte til å presse ungen ut av det trygge rommet. Det har vært prøvd, men vi ender fort tilbake på foreldrerommet, alle sammen.

 

En løsning kan være å flytte barnets seng inn på foreldrerommet. Da blir jeg ikke sparket og dyttet på, og sover kanskje bedre. Jeg tror vi skal prøve det.

 

Legen som utreder akkurat nå er rådløs og vet ikke hvordan dette kan takles, han har ingen råd å komme med. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet

Hm, siste innlegg ble plassert litt feil, det skulle være et svar til alle, ikke administrasjon, selv om jeg vil takke for at du ryddet opp.

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Skrevet
På 9.8.2017 den 10.58, Anonym bruker skrev:

Takk for svar, dere. Ja, dette er veldig vanskelig for alle, men det er jo så klart verst for ungen. 

Barnet har nå sovet i voksensenga mer eller mindre hver natt i snart tre år. Det er fint å sove sammen, gjøre barnet trygt, passe på.

Problemet er min egen søvn. Jeg sover svært lett og har alltid hatt store søvnproblemer. Når barnet sover i min seng våkner jeg utallige ganger per natt på grunn av småsparkin etc fra ungen. Dette sliter meg såpass ut at jeg ikke makter å jobbe full stilling og har gått ned mange prosent i stilling.

Så for min del, økonomiens del, min helse del skulle jeg nok fått sovet bedre. Men jeg har ikke hatt hjerte til å presse ungen ut av det trygge rommet. Det har vært prøvd, men vi ender fort tilbake på foreldrerommet, alle sammen.

 

En løsning kan være å flytte barnets seng inn på foreldrerommet. Da blir jeg ikke sparket og dyttet på, og sover kanskje bedre. Jeg tror vi skal prøve det.

 

Legen som utreder akkurat nå er rådløs og vet ikke hvordan dette kan takles, han har ingen råd å komme med. 

 

hi

Anonymkode: 6814a...289

Jeg som skrev om min datter som som til hun var 11-12 år.

hun sov ikke i foreldresengen men på gjestesengen. Alle får sove behagelig og trygt👍

Å bli sparket på gjennom natta er litt slitsomt ja!

Anonymkode: 0726d...c18

Skrevet

Jeg hadde stemmer i hodet som følge av traumer og mye uro da jeg var barn. Psykologen min sier det hender hos barn og er er alvorlig når du er voksen.

Begynn å se på andre ting rundt deg som foreldre. Er det stabilt hjemme? Kunne du gjort noe annerledes? Er det trygt? Forutsigbart? Faste rutiner og rytme? Ser barnet skumle filmer og serier? Opplever barnet noe det ikke burde? 

Anonymkode: a8a21...7e8

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde stemmer i hodet som følge av traumer og mye uro da jeg var barn. Psykologen min sier det hender hos barn og er er alvorlig når du er voksen.

Begynn å se på andre ting rundt deg som foreldre. Er det stabilt hjemme? Kunne du gjort noe annerledes? Er det trygt? Forutsigbart? Faste rutiner og rytme? Ser barnet skumle filmer og serier? Opplever barnet noe det ikke burde? 

Anonymkode: a8a21...7e8

Barnet har det ganske stabilt, forholdene tatt i betraktning. Barnet opplevede noe meget traumatisk i hjemmet sitt som 4 åring, omtrent i den perioden barnet sier de første stemmene kom. Jeg kommer alltid til å lure på om det er noen sammenheng.

 Hvordan har det gått med deg? Forsvant stemmene?

 Mitt barn sier det går bedre, og etter hva jeg kan se gjør det det også. Men jeg er likevel usikker på hvordan barnet egentlig har det. Alt godt til deg, og takk for svar.

Anonymkode: 6814a...289

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...