Har et barn i nærmiljøet til mitt som sliter litt

[Anonym bruker]

Han kommer fra et ressurssvakt hjem, har lite kontakt med far og mangler grenser og rammer og bærer veldig preg av det.

Kommer ofte hit for å leke, og på mange måter er han en flott gutt!

Problemet er bare at jeg egentlig ikke ønsker at mitt barn skal være så mye sammen med gutten da det hele tiden eskalerer hva han kan finne på og mitt barn blir påvirket til å bli med på ting som ellers ikke hadde skjedd. Tidligere i sommer klatrer de opp på taket av et lavt hus, dette er bare et eks.

Mora har vært mye i kontakt med bv og oppfatter at de terroriserer henne, hun ser ikke at gutten ikke fungerer så bra på skolen og ute og føler at hun blir "forfulgt" av myndighetene.

Jeg synes at dette er veldig vanskelig. Føler veldig med denne gutten, men samtidig så vil jeg jo beskytte mitt eget barn fra å havne i trøbbel.

Anonymkode: 37dee...d98

[Anonym bruker]

Jeg har hatt ett lignende tilfelle. Her endte det med at vi tok gutten under våre vinger, vi viste BV var inne i bilde uten at vi viste for mye. Vi bestemte oss for å sette strenge rammer når han var her, for da fant vi ut om det kunne fungere om han var på besøk her eller ikke. Med få, men veldig klare reglere så endret gutten seg totalt. Det virket som han endelig fikk noe han sårt trengte for å blomstre opp. Dette var en gutt som våre jenter egentlig ikke lekte med, han bare diltet etter når de var ute og var vanskelig å bli kvitt. Når vi satte regler ble han helt anderledes og ungene trivdes å være med han. Ungene fikk vite at han ikke hadde det så bra hjemme, men de fikk ikke vite veldig mye. Han var ofte på middag her, hjalp meg på kjøkkenet, holdt jeg på å rydde eller vaske begynte han å hjelpe meg uten at jeg sa noe. Det virket som han aldri hadde gjort slikt før og faktisk ivret etter å lære for han spurte og han grov når det var ting han ikke hadde sett eller gjort før. For meg ble dette veldig givende, for det var famtastisk å se at det lille jeg gjorde betydde så mye for han. Igrunn hadde vi bare døren åpen for han, men det betydde utrolig mye for han. De flyttet noen år etterpå. De ble flyttet av BV av ulike grunner, de har nå fått livet sitt på rett kjøl og han har blitt en flott ungdom. Møter han en sjelden gang og da kommer han løpende for å gi meg en klem. 

Så jeg vil faktisk anbefale deg å tenke litt anderledes. Kan det være du som nå gir en gutt en unik mulighet? Du bør tørre å finne det ut. Enten så går det eller så går det ikke. 

Anonymkode: 2ea33...2e2

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt ett lignende tilfelle. Her endte det med at vi tok gutten under våre vinger, vi viste BV var inne i bilde uten at vi viste for mye. Vi bestemte oss for å sette strenge rammer når han var her, for da fant vi ut om det kunne fungere om han var på besøk her eller ikke. Med få, men veldig klare reglere så endret gutten seg totalt. Det virket som han endelig fikk noe han sårt trengte for å blomstre opp. Dette var en gutt som våre jenter egentlig ikke lekte med, han bare diltet etter når de var ute og var vanskelig å bli kvitt. Når vi satte regler ble han helt anderledes og ungene trivdes å være med han. Ungene fikk vite at han ikke hadde det så bra hjemme, men de fikk ikke vite veldig mye. Han var ofte på middag her, hjalp meg på kjøkkenet, holdt jeg på å rydde eller vaske begynte han å hjelpe meg uten at jeg sa noe. Det virket som han aldri hadde gjort slikt før og faktisk ivret etter å lære for han spurte og han grov når det var ting han ikke hadde sett eller gjort før. For meg ble dette veldig givende, for det var famtastisk å se at det lille jeg gjorde betydde så mye for han. Igrunn hadde vi bare døren åpen for han, men det betydde utrolig mye for han. De flyttet noen år etterpå. De ble flyttet av BV av ulike grunner, de har nå fått livet sitt på rett kjøl og han har blitt en flott ungdom. Møter han en sjelden gang og da kommer han løpende for å gi meg en klem. 

Så jeg vil faktisk anbefale deg å tenke litt anderledes. Kan det være du som nå gir en gutt en unik mulighet? Du bør tørre å finne det ut. Enten så går det eller så går det ikke. 

Anonymkode: 2ea33...2e2

Ja jeg ser den.

Problemet er bare at det alltid eskalerer så veldig når han er her, han havner i bråk, eller skader seg og jeg blir altså helt oppgitt over det. De er også såpass store at det ikke er naturlig å passe på de hele tiden(9/10år)

Han var i bursdag hos vårt barn på et lekelandlignende sted og der måtte jeg fotfølge ham. Han kom opp i klammeri med andre barn og fremmede voksne kjeftet på ham og jeg måtte tilslutt si at om du ikke skjerper deg nå så kjører jeg deg hjem.

 

 

Anonymkode: 37dee...d98