Anonym bruker Skrevet 7. august 2017 #1 Skrevet 7. august 2017 Hun blir aldri det. En gang sa hun til og med "nei, XXXX da... Var nå det nødvendig?" Nå har jeg riktignok mistet flere ganger enn jeg har lyktes, kanskje det er derfor. Men jeg tror ikke det. Sist gang lot hun i det minste som om hun ble bittelitt begeistret, men hun spurte nesten aldri noe om graviditeten. Hun gikk derimot veldig opp i graviditeten til en vi kjenner, for det var hennes første, og TENK så gøy for familien. Hun strikket masse til denne babyen, men ikke til min. Vi var altså gravide samtidig. Jeg mistet min. Nå har det gått noen måneder og vi vil prøve igjen, men jeg gruer meg til å fortelle henne at jeg er gravid når den tid kommer. Redd jeg vil bli såret og evt eksplodere. Anonymkode: 5a718...d98
Anonym bruker Skrevet 7. august 2017 #2 Skrevet 7. august 2017 Såsant du/dere ikke har flere barn enn dere greier å ta godt vare på så forstår jeg ikke at din mor kan si det hun sier. Mulig en del av det er det du nevner, at hun er redd for at du skal bli såret om du mister igjen. Kanskje hun også opplever en form for sorg når du mister og ikke helt orker tanken på det? Men måten hun forskjellsbehandlet deg og den andre som var gravid i familien, den tror nok jeg også at jeg ville funnet sårende. Hvis hun sier noe lignende igjen tror jeg at jeg ville vært dønn ærlig med henne. "Hvorfor kan du ikke glede deg på mine vegne? Hvorfor forsøker du å ta fra meg gleden ved å få barn? Hvorfor kan du ikke støtte meg? Hvorfor må du være så negativ? Hvorfor er du mer positiv til andres graviditeter enn mine?" Slike spørsmål, fått henne til å måtte face væremåten sin og forklare seg. Og skulle du eksplodere... kanskje du trenger det, kanskje det får henne til å se hva hun holder på med. Men prøv å ikke eksplodere, for det er nok mest trolig at hun da går i forsvar. Vær saklig og ikke vær redd for å vise henne at hun sårer deg, at du blir lei deg! Lykke til Anonymkode: d41ee...2d9
Anonym bruker Skrevet 7. august 2017 #3 Skrevet 7. august 2017 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Såsant du/dere ikke har flere barn enn dere greier å ta godt vare på så forstår jeg ikke at din mor kan si det hun sier. Mulig en del av det er det du nevner, at hun er redd for at du skal bli såret om du mister igjen. Kanskje hun også opplever en form for sorg når du mister og ikke helt orker tanken på det? Men måten hun forskjellsbehandlet deg og den andre som var gravid i familien, den tror nok jeg også at jeg ville funnet sårende. Hvis hun sier noe lignende igjen tror jeg at jeg ville vært dønn ærlig med henne. "Hvorfor kan du ikke glede deg på mine vegne? Hvorfor forsøker du å ta fra meg gleden ved å få barn? Hvorfor kan du ikke støtte meg? Hvorfor må du være så negativ? Hvorfor er du mer positiv til andres graviditeter enn mine?" Slike spørsmål, fått henne til å måtte face væremåten sin og forklare seg. Og skulle du eksplodere... kanskje du trenger det, kanskje det får henne til å se hva hun holder på med. Men prøv å ikke eksplodere, for det er nok mest trolig at hun da går i forsvar. Vær saklig og ikke vær redd for å vise henne at hun sårer deg, at du blir lei deg! Lykke til Anonymkode: d41ee...2d9 Takk for fint svar! Jeg sa noe lignende sist gang. Da prøvde hun å ta seg litt sammen og late som. Hun andre er ikke engang i familie med oss, så ja, det var faktisk sårende... Får prøve å være dønn ærlig en gang til og se om det hjelper neste gang. Hi Anonymkode: 5a718...d98
Anonym bruker Skrevet 7. august 2017 #4 Skrevet 7. august 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Takk for fint svar! Jeg sa noe lignende sist gang. Da prøvde hun å ta seg litt sammen og late som. Hun andre er ikke engang i familie med oss, så ja, det var faktisk sårende... Får prøve å være dønn ærlig en gang til og se om det hjelper neste gang. Hi Anonymkode: 5a718...d98 Prøv det. Og om hun da ikke endrer seg til det positive, prøv å gjøre det samme som henne. Ikke som hevn og ikke for å såre henne, men rett og slett bare for å beskytte deg selv. Ikke fortell henne noe uten at hun spør, ikke involver henne uten at hun selv tar initiativ til det osv. Om hun velger å ikke ta del i en så viktig del av livet ditt så trenger du ikke prøve å involvere henne heller. Hun er moren din, men det gir henne ikke rett til å såre deg stadig vekk. Du kan selv velge hvor mye du har med henne å gjøre, og du kan sette grenser for deg selv slik at du slipper å bli unødvendig såret av henne. Vær dønn ærlig med henne en gang til, og ikke vær redd for å vise hvordan hun sårer deg. Håper det går seg til, både med graviditet og moren din Anonymkode: d41ee...2d9
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #5 Skrevet 8. august 2017 Høres ut som om hun er livredd. Hun tør ikke glede seg. Tenk om hun hadde strikket en masse til den du mistet...? Anonymkode: e95bd...5f6
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #6 Skrevet 8. august 2017 Da hadde jeg ikke nevnt graviditeten med et ord, så kunne hun fått oppdaget det selv. Anonymkode: 68802...4fe
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #7 Skrevet 8. august 2017 Forstår at det er sårende. Hvor mange barn har dere da? Anonymkode: fcc01...bb3
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #8 Skrevet 8. august 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Forstår at det er sårende. Hvor mange barn har dere da? Anonymkode: fcc01...bb3 To. Og vi har på alle måter god kapasitet til å ta oss av både dem og eventuelt flere. Så jeg skjønner det ikke helt. Kanskje jeg følger rådet om å ikke si noe. Hi Anonymkode: 5a718...d98
Annanym Skrevet 8. august 2017 #9 Skrevet 8. august 2017 Jeg tipper at det er hennes måte å takle sorgen over de gangene det har gått galt! Hun tør nok ikke glede seg?
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #10 Skrevet 8. august 2017 Eller hun skjønner ikke hvorfor du velger å utsette deg selv for dette igjen og igjen når du allerede har to barn.. Anonymkode: bf29b...44d
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #11 Skrevet 8. august 2017 Jeg tror det rett og slett var mye lettere for henne å strikke til den andre babyen fordi sannsynligheten for at den kom til å overleve var mye større. Dermed ble strikkingen noe positivt og fint. Det er ikke lett for andre å skulle glede seg over noe som antageligvis bare fører til sorg. Man kan ikke kreve at andre skal spille skuespill og bare jatte med. Hun er sikkert bekymret og lei seg. Den dagen det blir en levende baby på dere, tror jeg hun kommer til å bli veldig glad og lettet. Anonymkode: aed0e...103
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #12 Skrevet 8. august 2017 Men vi har jo to barn. Vi har mistet før, i mellom og etter. Hi Anonymkode: 5a718...d98
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #13 Skrevet 8. august 2017 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men vi har jo to barn. Vi har mistet før, i mellom og etter. Hi Anonymkode: 5a718...d98 Det er kanskje derfor hun distanserer seg litt, fordi hun er redd dere skal miste igjen Anonymkode: 52c57...d0b
Anonym bruker Skrevet 8. august 2017 #14 Skrevet 8. august 2017 Håper det går bra for dere denne gangen <3 Anonymkode: 4a589...191
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå