Gå til innhold

Så noe jeg fikk vondt i hjertet av.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Var på Norway Cup forrige uke. 

Skulle se barna til noen venninner spille. I det jeg kommer gående mot banen de er får jeg øye på venninna mi i barna. Hun går litt foran med sønnen og datteren går litt bak. Så møter hun på en guttegjeng fra samme bygd. De gjør bevegelser mot hennes mamma for å vise hvor feit hun er. Vagger og går, blåser opp kinnene og later som de har stor mage. Jeg hadde da tatt igjen datteren og hilser. Gutten stikker raskt da. Hun ser på meg og jeg ser hun er helt blank i øynene. Jeg legger armen rundt henne og tar henne med videre. Jeg sier jeg så hva som skjedde. Hun sier bare, - ikke si noe til mamma. 

Jeg spurte om det hadde skjedd før, - de gjør det ganske ofte sa hun. Så ville hun ikke prate mer og løp bort til faren og latet som ingenting. 

Nå har jeg skikkelig klump i magen, hun var så lei seg og brydd. Hun blir åpenbart mobbet pga morens overvekt. Jeg lovet å ikke si noe, men burde jeg? Dette tenker jeg egentlig er noe hun burde få pratet om. Det blir så feil at hun skal beskytte moren og bære dette alene. 

Min venninne er en herlig dame, hun har full innsikt i egen helse og vet hun er alt for stor (vi snakker rundt 40-50 kg overvekt) Hun har utallige mislykkede slankekurer bak seg. Jeg tenker at hun vil tåle å høre dette, samtidig som jeg vet at hun selvsagt vil bli sønderknust over at datteren mobbes pga henne. 

Innspill?

Og vær så vennlig, dette er ikke fatshaming tråd. Jeg vil gjerne ha saklige svar ut fra problemstillingen. 

Anonymkode: 1a2f3...388

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Da må du di at hun må prøve å endre livsstil for ungenes skyld. Og nei, det er ikke greit at de guttene gjorde narr av henne! Men fedme er faktisk en av tingene man kan gjøre noe med. Og ungene beholder kanskje mammaen sin i mange år til. 

Anonymkode: 88398...d64

Skrevet

Hva med å snakke med mannen/faren? Jeg tenker at det er viktigere at datteren kan få støtte av voksenpersoner og noen å snakke med, enn å skåne mor her. Men man kan også velge både situasjon og ord med omhu. Dersom du sier til mor at hun må slanke seg fordi datteren blir mobbet er det mulig at datter ikke blir særlig imponert over deg.

Hvis far får høre om dette vil det uansett gi ham en mulighet til å se etter signaler selv, kunne støtte datteren og evt snakke moren. 

Han vil sikkert synes et og annet om disse "englebarna" som gjør narr av hans dame OG mobber dattera for det...

Anonymkode: bab04...e86

Skrevet

Hvorfor i alle dager tar du ikke tak i drittungene og fillerister dem? Kanskje ikke fysisk, men...  Eller tar kontakt med lederne til disse disse ungene i etterkant om du ikke klarte å reagere med en gang? Eller foreldrene? Om jeg hadde sett noe sånn hadde jeg fotfulgt dritten og fortalt dem akkurat hva jeg mener om sånn ting. Ansvarsfraskrivelse.

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å snakke med mannen/faren? Jeg tenker at det er viktigere at datteren kan få støtte av voksenpersoner og noen å snakke med, enn å skåne mor her. Men man kan også velge både situasjon og ord med omhu. Dersom du sier til mor at hun må slanke seg fordi datteren blir mobbet er det mulig at datter ikke blir særlig imponert over deg.

Hvis far får høre om dette vil det uansett gi ham en mulighet til å se etter signaler selv, kunne støtte datteren og evt snakke moren. 

Han vil sikkert synes et og annet om disse "englebarna" som gjør narr av hans dame OG mobber dattera for det...

Anonymkode: bab04...e86

Snakke med pappaen har jeg vurdert ja. Hun må ha støtte hos noen. Jeg er ikke i daglig kontakt med henne så jeg klarer ikke få henne på tomannshånd så ofte. 

Anonymkode: 1a2f3...388

Skrevet

Og forresten, her legges ansvaret på moren som er feit. Det er ikke morens ansvar, det er disse gutta som er dem som skal stå skolerett her - og deres foreldre. 

At mora kanskje burde ha gjort noe med sin egen helse, er noe annet. Og det er jeg temmelig sikker på at hun tenker på til stadighet, og alle med vett i behold vet også hvor vanskelig det er. Men om folk er feite, beinrangler, høye, lave, eller hvordan de ser ut eller kler ser, har INGEN rett til å gjøre som disse gutta gjorde. Det er gutta som er problemet (og deres foreldre antageligvis), ikke mora, ikke hennes barn, ikke hennes mann.  Men ja, å snakke med mannen kan være en ide her også. Det vil kanskje virke mer å få ham på døra enn en mor eller datter som er personlig lei seg. 

Skrevet
4 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Hvorfor i alle dager tar du ikke tak i drittungene og fillerister dem? Kanskje ikke fysisk, men...  Eller tar kontakt med lederne til disse disse ungene i etterkant om du ikke klarte å reagere med en gang? Eller foreldrene? Om jeg hadde sett noe sånn hadde jeg fotfulgt dritten og fortalt dem akkurat hva jeg mener om sånn ting. Ansvarsfraskrivelse.

Jeg vet ikke hvem de er. Så bare på draktene deres at de var fra samme bygd. I ettertid føler jeg at jeg burde huket tak i de, men jeg ble så tatt på senga og de forsvant så fort da jeg sa hei til jenta. Jeg så jo også at hun var så lei seg at hovedfokuset var å gi henne støtte av en trygg voksen. 

 

Anonymkode: 1a2f3...388

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke hvem de er. Så bare på draktene deres at de var fra samme bygd. I ettertid føler jeg at jeg burde huket tak i de, men jeg ble så tatt på senga og de forsvant så fort da jeg sa hei til jenta. Jeg så jo også at hun var så lei seg at hovedfokuset var å gi henne støtte av en trygg voksen. 

 

Anonymkode: 1a2f3...388

Så du draktene så kan du finne ut hvilket lag de kommer fra, finne lagledere og å gå videre med saken.  Å vise en som blir mobbet / ertet / plaget at man gjør noe med plagerne er mye viktigere enn å trøste. Dessuten går det fint an å gjøre begge deler. 

Skrevet
2 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Og forresten, her legges ansvaret på moren som er feit. Det er ikke morens ansvar, det er disse gutta som er dem som skal stå skolerett her - og deres foreldre. 

At mora kanskje burde ha gjort noe med sin egen helse, er noe annet. Og det er jeg temmelig sikker på at hun tenker på til stadighet, og alle med vett i behold vet også hvor vanskelig det er. Men om folk er feite, beinrangler, høye, lave, eller hvordan de ser ut eller kler ser, har INGEN rett til å gjøre som disse gutta gjorde. Det er gutta som er problemet (og deres foreldre antageligvis), ikke mora, ikke hennes barn, ikke hennes mann.  Men ja, å snakke med mannen kan være en ide her også. Det vil kanskje virke mer å få ham på døra enn en mor eller datter som er personlig lei seg. 

Faren er nok best ja. Og han vil nok ta disse guttene fatt, han vet sikkert hvem de er også hvis jeg sier hvilken klubb de er fra. Han er aktiv i miljøet så han kjenner mange. 

Helt enig med deg, guttene er problemet. Mitt problem er at hun ikke skal måtte bære dette alene. Hun trenger en voksen å dele dette med. 

At jeg skal ta en prat med moren og be henne endre livsstil kan jeg ikke gjøre. Men at jeg prater med moren og gjør henne oppmerksom på dette kan kanskje være den motivasjonen hun trenger var en tanke jeg fikk. For hun vet hun har et problem, hun vil ned i vekt, hun har bare ikke klart det. Men klarer ikke bestemme meg for om det er en god tanke. 

Ville bare høre fra litt forskjellige vinkler før jeg bestemmer meg. For noe skal jeg gjøre. 

HI

Anonymkode: 1a2f3...388

Skrevet

At mor er feit er en ting. Hun er sikkert fullt klar over problemet. 

At drittungene mobber noen pga utseendet er det som bør taes først tak i her. Her er det bare å ta en prat med leder/trener og fortelle om oppførselen, og reaksjonen til jenta. Snakk om usportslig opptreden !

Gyllen anledning til en tordentale til bøllefrøa om hva slags oppførsel som kreves av en utøver/menneske. Hvis treneren er slik som den barnetreneren jeg kjenner, ja da får de en tale de ikke glemmer så lett.

Bra at du er der for jenta, men at mor skal forandre kroppstørrelse for å hindre at datter blir mobbet blir helt feil vinkling for meg. Klart mor bør slanke seg, men av helt andre grunner.

Skrevet

Jeg har 30 kg for mye. I fjor sa en gutt (førskolebarn) i barnehagen da han gikk forbi (jeg satt i bilen), "se så feit hun er, a!" og lo av meg. Mannen han gikk med tok ham og sa at sånn sier man ikke, tydelig brydd. Men det såret. For jeg har vært feit fordi jeg har gått på en medisin som omtrent gjorde at all forbrenning opphørte. Jeg har også vært deppa på grunn av traumer og mye sykdom og sykehusinnleggelser, så har trøstet meg med mat. Det måtte jo bli sånn, da.

Barn kan være tankeløse, men det må tas tak i. Hadde jeg sett det, eller opplevd det på "åpen gate" (eller en gressplen), hadde jeg løpt bort til dem og kjeftet dem ned i støvlene. Om det så var meg eller andre de gjorde narr av. Hadde spurt hvem foreldrene var, og tatt en prat med dem - for ofte er det effektivt, siden barna synes det er svært ubehagelig at foreldrene skal få vite om deres dårlige oppførsel (gitt at foreldrene ikke er idioter, de finnes jo de og).

 

Anonymkode: 018e3...c8d

Skrevet

Forferdelig at jenta opplever dette.. Men moren må bestemme hva hun vil selv, synes ikke du bør si noe

Anonymkode: 5a4b3...dec

Skrevet (endret)

Det er guttene som er problemet her ikke den overvektige mora.

Det er fint at du støtter denne jenta, men få sagt fra til treneren eller foreldrene slik at de får høre det. Slik oppførsel er ikke greit. Om din venninne slanker seg og blir den reima finner de alltids noen andre de kan hakke på.

Om min sønn hadde oppført seg slik i en gjeng med andre ville jeg ønsket å vite det slik at jeg kunne snakket et alvorsord med hem.

Endret av Nyttårs barn

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...