Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #1 Skrevet 4. august 2017 ......... og hvordan vet jeg i såfall at jeg har det? Noen her som har hatt eller har? Anonymkode: fb2b5...99c
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #2 Skrevet 4. august 2017 Ja jeg har hatt det! Var mye lei meg helt uten grunn å så mørkt på fremtiden. Anonymkode: c701b...619
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #3 Skrevet 4. august 2017 Ja, det er helt grusomt. Dra til legen og ta en prat om hvordan du har det! Anonymkode: fdd8d...309
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #4 Skrevet 4. august 2017 Depresjoner kan slå inn når som helst. Anonymkode: b0f7a...aed
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #5 Skrevet 4. august 2017 Ja. Det er ikke så uvanlig, og både jordmor og lege bør kjenne godt til det. Ta tak nå, før det utvikler seg til fødselsdepresjon og går ut over den fine første tiden med babyen! Ring lege eller jordmor i dag! Anonymkode: cade7...9dc
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #6 Skrevet 4. august 2017 Takk for svar Har time med jordmor til uka, så tenkte å snakke med henne da. Fastlegen min tar meg ikke på alvor, føler jeg. Uansett så har ikke vi den kjemien.. Finner glede i barna mine, samboer og mye annet. Føler meg ikke generelt deprimert eller hva jeg skal si. Vet jeg kommer til å elske denne også, men føler ingenting for den nå. Har ikke vært glad for dette svangerskapet. Mest lei meg og "tomhet". De eneste gangene jeg blir oppriktig glad er når jeg er på ultralyd og får se babyen, men denne følelsen forsvinner relativt raskt. Har ikke lyst til å være gravid og teller ned dager til termin. Samtidig har jeg utrolig dårlig samvittighet for at jeg føler det sånn, og det tar knekken på meg. Alle er så glad for dette unntatt jeg.. Ingen vet hva jeg virkelig føler eller ikke føler. Anonymkode: fb2b5...99c
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #7 Skrevet 4. august 2017 Depresjon er et lite monster som driter i om det passer å dukke opp eller ikke... Eneste jeg har å si er at du burde snakke med jordmor/lege. Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet for å misslike å være gravid. Er ikke så begeistret selv heller for alle aspekter ved det, synes det er oppskrytt og definitivt ikke såååå "kooooos"... det er slitsom, hardt arbeid, som jeg er villig til å gjøre! For jeg Gleder meg veldig til barnet kommer! :-) Du sier du teller ned til termin, og at du kommer til å bli glad i barnet. Dette er er positivt! Skjønner allikevel at det sikkert er frustrerende å være så "tom", og ensomt at andre ikke vet om disse følelsene. Kanskje du har ei venninne å dele det med? Eller din egen mor? Anonymkode: 212fa...9ff
Anonym bruker Skrevet 4. august 2017 #8 Skrevet 4. august 2017 Jeg gråt ofte om kveldene. Tenkte på fremtiden med barnet i magen. Tenkte alt det verste som kunne skje. Tenkte at jeg ble verdens verste mor. At barnet ville ha det mye bedre uten meg som mor. Var jeg egentlig klar for å bli mor. Enn om samboeren skulle forlate meg og jeg ble alene med barnet. Osv. Jeg snakket ikke med noen om det, kun samboeren min. Men han var nok til å støtte meg og komme meg videre. Vi hjalp hverandre. For han også gikk gjennom en form for svangerskapsdepresjon. For han var fødselen det verste marerittet, men også krybbedød. Hans søster fikk en liten hjerneskade etter en veldig intens fødsel der hun satt fast i mor, og det var det for sent med keisersnitt. Anonymkode: 6cdf5...5dc
Anonym bruker Skrevet 5. august 2017 #9 Skrevet 5. august 2017 Dette tar du opp med noen som kan hjelpe deg ❤️ Enn om det bare er å lufte følelsene og tankene dine til noen?! Men tror ikke det er så unormalt slik du har det 😌Man får mange "bekymringer" som gravid uavhengig om man har barn fra før. Jeg er i uke 35 nå. Jeg hater å gå gravid. Ingenting med det er noe koselig. Syns ikke det er spesielt kjekt med spark i magen en gang (bortsett fra trygghet om at det er liv der inne selvfølgelig) andre tanker jeg får er "herregud hva har jeg gjort" "hva skal jeg med enda et barn" "jorden er nok befolket som den er" osv jeg prøver å tenke frem over. På den dagen jeg får baby i armen ❤️ Klem til deg Anonymkode: d0edc...7cf
Anonym bruker Skrevet 5. august 2017 #10 Skrevet 5. august 2017 Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare. Men når jeg tar opp dette med jordmor, hva skjer videre? Blir det satt inn noen "tiltak" eller hva jeg skal si? I dag er det ekstra dritt, kjenner meg langt nede:( føler så mye skam for at jeg føler det sånn!! Anonymkode: fb2b5...99c
Anonym bruker Skrevet 5. august 2017 #11 Skrevet 5. august 2017 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare. Men når jeg tar opp dette med jordmor, hva skjer videre? Blir det satt inn noen "tiltak" eller hva jeg skal si? I dag er det ekstra dritt, kjenner meg langt nede:( føler så mye skam for at jeg føler det sånn!! Anonymkode: fb2b5...99c du får vel bare tilbud om psykolog,det var det eneste jeg tilbud om når jeg hadde alvor fødselsdepresjon. Anonymkode: c701b...619
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå