Inspirert: Begravelse

[MarshOfDecay]

Det var en diskusjon om det var greit å si at "xxx tapte for kreften", noe jeg selv ikke ønsker skal stå i min dødsannonse. Og så kom jeg på noe jeg kunne tenke meg å få gjort i begravelsen mins om mange kanskje ville synes var rart. Jeg har uhelbredelig kreft og kan liksom sitte og planlegge litt. Så hva synes dere om følgende folkens:

Jeg kunne tenkt meg å skrive noen ord som kan bli lest opp av presten eller en i familien. Det vil bli litt om hvor glad jeg er i familien min, ting jeg har satt pris på gjennom livet og lignende.

 Ville dere like å få høre et sånt innlegg under begravelsen, eller er det bare creepy? 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, MarshOfDecay skrev:

Det var en diskusjon om det var greit å si at "xxx tapte for kreften", noe jeg selv ikke ønsker skal stå i min dødsannonse. Og så kom jeg på noe jeg kunne tenke meg å få gjort i begravelsen mins om mange kanskje ville synes var rart. Jeg har uhelbredelig kreft og kan liksom sitte og planlegge litt. Så hva synes dere om følgende folkens:

Jeg kunne tenkt meg å skrive noen ord som kan bli lest opp av presten eller en i familien. Det vil bli litt om hvor glad jeg er i familien min, ting jeg har satt pris på gjennom livet og lignende.

 Ville dere like å få høre et sånt innlegg under begravelsen, eller er det bare creepy? 

Jeg ville ha foretrukket hvis det ikke ble formulert med ordet "jeg" hele veien. Dvs at presten ikke står og leser "jeg er så glad i hele min familie", men heller "da jeg snakket med Anita, sa hun at hun var så glad i sin familie. Hun sa at..." osv. Ikke som en stemme fra graven, men som et referat av en samtale.

Anonymkode: cbaba...902

[MarshOfDecay]

Er det noen flere som har noen tanker rundt dette?

[Anonym bruker]

Leit å høre om sykdommen din.

Jeg synes du skal gjøre det du føler er riktig. 

Bare tenk at en begravelse er veldig tøft for de pårørende..så kanskje ikke skrive for mye? Tror det ville vært fint, men hjerteskjærende å høre et slikt brev

Anonymkode: bdf4c...c7a

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg ikke liker det helt. For meg blir det som om du da vil bestemme hvordan du skal bli husket. Det er ikke sikkert alle oppfatter deg på samme måte som du gjør selv.

Om du ber presten hilse og si at du har vært veldig glad i alle sammen er det bare fint, men jeg synes ikke du skal få lest opp din "biografi" under begravelsen. La de etterlatte huske deg på sin måte.

Hva med heller å skrive et brev til hver person nå der du forteller hva du føler?

Anonymkode: 54206...b7c

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke liker det helt. For meg blir det som om du da vil bestemme hvordan du skal bli husket. Det er ikke sikkert alle oppfatter deg på samme måte som du gjør selv.

Om du ber presten hilse og si at du har vært veldig glad i alle sammen er det bare fint, men jeg synes ikke du skal få lest opp din "biografi" under begravelsen. La de etterlatte huske deg på sin måte.

Hva med heller å skrive et brev til hver person nå der du forteller hva du føler?

Anonymkode: 54206...b7c

Enig i dette. Du nå gjerne skrive brev, som blir gitt til de etterlatte etter din død, men ikke som skal leses opp i begravelsen. 

Anonymkode: 0c569...e10

[Anonym bruker]

Jeg syntes det hørtes koselig ut jeg.

utrolig trist å høre at du er så syk😔

Anonymkode: 22351...18d

[Himmel og hav]

Jeg tror jeg ville syntes at det var fint, og kanskje det også vil kunne være til trøst, selv om jeg antagelig ville gått over i hulkegråt om du var en av mine venner. Spesielt om du er god til å ordlegge deg, og på et vis klarer å få det til å høres ut som noe du kunne ha sagt. Dårlig forklart, men om du aldri ville funnet på å si " solnedgangen er vidunderlig", så ikke skriv det heller. 

Jeg var i begravelsen til moren til en venninne for noen år siden. Der holdt søsteren hennes en tale som blant annet hadde med mange av de små "hilsnene" hun stadig fant fra moren sin. Hun skulle ta over huset etter henne, og moren, som var en hageentusiast, hadde skrevet lapper over alt. "Husk å ta opp georgineknollene", "Vær så snill å mat fuglene", "Dette er til rosene ved trappa om de får lus". Det var så fint, for det var morens ord, du kjente henne igjen i de små setningene, og jeg syntes det var nydelig. 

[sug lut]

Veldig leit å høre at du er syk. Jeg synes ideen din er fin og rørende. Og er det noe man bør få planlegge så det sin egen begravelse, jeg har gjort det for lengst for jeg vil gå ut som meg, ikke som standardløsning. Dessuten er det jo en måte å få siste ord på. Det skal man ikke kimse av.

[*Miss Marple*]

Så veldig trist å høre om diagnose din!

Jeg syns også det var en fin og rørende måte å ta farvel på. Det blir selvsagt tøft for de pårørende, men av egen erfaring vet jeg at det som er umenneskelig tøft faktisk kan bli et godt minne etterhvert. 

Hvis du føler at dette er noe som passer deg så skal du gjøre det uten å tenke så mye om hva andre måtte mene, de som kjenner deg og som betyr noe vil nok ta imot gesten som den er ment fra din side. 

[Anonym bruker]

14 timer siden, MarshOfDecay skrev:

Det var en diskusjon om det var greit å si at "xxx tapte for kreften", noe jeg selv ikke ønsker skal stå i min dødsannonse. Og så kom jeg på noe jeg kunne tenke meg å få gjort i begravelsen mins om mange kanskje ville synes var rart. Jeg har uhelbredelig kreft og kan liksom sitte og planlegge litt. Så hva synes dere om følgende folkens:

Jeg kunne tenkt meg å skrive noen ord som kan bli lest opp av presten eller en i familien. Det vil bli litt om hvor glad jeg er i familien min, ting jeg har satt pris på gjennom livet og lignende.

 Ville dere like å få høre et sånt innlegg under begravelsen, eller er det bare creepy? 

Kjempefint ☺️ Gjør det 💛

Anonymkode: 31915...ae9

[Iiiiik]

Så trist at du er syk, og må tenke på din egen begravelse som en nært forestående hendelse. 

Jeg har vært i en begravelse der avdøde hadde skrevet brev. Det var en relativt ung mann som gjennomførte selvmord. Han hadde skrevet et brev der han gikk gjennom de nærmeste etterlatte, og fritok dem fra skyld for at han ikke ville leve lenger. Noe i brevet var skrevet til alle som var der, han forklarte hvordan han hadde tenkt om eget liv og fremtiden. Noe var altså direkte av typen "Kjære mamma, jeg vet at dette er forferdelig vondt for deg, men husk at du har vært den aller beste mammaen du kunne være". Det var helt grusomt å være tilhører til, men også veldig godt. Presten som var en venninne av ham som var død, måtte ta noen pauser mens hun leste opp det han hadde skrevet fordi stemmen brast. 

Jeg synes alle andre bør avstå fra å mene noe om en slik regi av egen begravelse. Hvis den som nærmer seg døden ønsker å styre noe, så er det riktig. Så enkelt. Man hører jo om at den som dør har "bestemt" at det skal være ballonger og fargerike klær i en begravelse, og at det spilles musikk i samsvar med avdøde. Det er til syvende og sist de etterlatte som bestemmer, avdøde kan rett og slett ikke bestemme noe som helst, men ønske seg at familien retter seg etter ønskene. Det synes jeg rett og slett er vakkert. 

[Anonym bruker]

Min far døde da jeg var 16 år og jeg kan ikke huske begravelsen hans. Derfor vet jeg ikke hva som ble sagt eller hva det ble gjordt. Personlig ville jeg derfor foretrekke et brev som jeg kunne ta frem og lese når det passet meg eller jeg trenget snakke meg deg.

Jeg fikk brystkreft for 7 år siden og jeg har derfor vært innen om noe av det du faktisk må ta stilling til nå. Jeg hørte om en mor som hadde skrevet brev til hver av barna sine. Hun hadde skrevet brev til hver bursdag og hver stor anledning. Det er en stor jobb og jeg selv ville ha satt pris på bare et brev som fortalte noe om hvorfor du er glad i meg, noen minner du har om oss, noen gode råd til meg på veien videre uten deg. Om jeg hadde hatt noe sådan etter min far hadde det vært min største skatt. Jeg vet han var glad i meg min hadde vært fint å se det på papir og hører det fra han selv etter han døde.

Jeg håper du klarer nyte din siste tid og at den blir fin og at du når tiden kommer forlader jorden i fred.

Klem

Anonymkode: 9d13c...c1b

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp vært i en begravelse hvor avdøde hadde uhelbredelig kreft og derfor fikk anledning til å planlegge sin egen begravelse. Han skrev et brev som ble lest opp av hans kone, ikke i kirken, men ved minnestunden etterpå.

I den begravelsen var det helt naturlig, og alle kjente igjen det han beskrev. Jeg synes i alle fall at det var veldig fint. 

Men han fikk jo selvfølgelig sagt farvel til sine nærmeste den siste tiden han levde, og det kan godt hende han skrev noe personlig til dem og. 

Jeg mener det inne finnes noe riktig eller galt, man skal gjøre som man føler selv.

Varme tanker til deg og familien❤️

Anonymkode: a7412...90d

[MarshOfDecay]

Tusen takk, alle sammen!

Det er nok en fin linje man må balansere på, dette. Jeg vil jo ikke at det skal føles ubehagelig, men samtidig føler jeg at dette er en veldig "meg" ting å gjøre. Jeg er flink til å skrive, og jeg ønsker å takke for at jeg har hatt et rikt og herlig liv.

Men å gjøre det på minnestunden var en veldig god idé, for der er det jo kun mennesker som stod meg nær og som ikke blir overrasket over at det kommer noen ord fra meg

Satser på at det er lenge til jeg må ta avgjørelsen.. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde satt pris på det om det var noen av mine nærmeste.

Jeg er kanskje så morbid at jeg ville satt pris på en videohilsen også. En hilsen fra det hinsides.

Eventuelt en collage med bilder, med musikk til ala "Love actually".

 

Anonymkode: 5e1ca...2cc

[Hjertefru]

Så leit hi

Gjør det du føler er best du. Det er du som kjenner din familie og venner, ikke vi.

Jeg fant brev da mamma døde, der hun instruerte meg om ting jeg ikke måtte glemme, folk jeg måtte huske å ringe osv. Følte omsorgen hennes fra bak dødens grense.

Klem.

[MarshOfDecay]

Så koselig med små minner etter en kjær avdød, slik flere har beskrevet. Dette har jeg allerede startet med, så jeg er veldig glad for å se at dette har vært satt pris på eller ønsket ❤️