Ble spurt om å være fosterhjem..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har nettopp giftet oss. Har vært sammen i 5 år, og er begge 26 år. 

Mannen er veldig close med sin kusine, de vokste opp sammen. Hun er alenemor til en sønn på 4 eller 5 år. Nå har hun spurt mannen min om vi kunne tenke oss å være avlastningshjem til sønnen hennes, hente han noen dager i barnehage osv..   

Jeg har møtt kusina 2 ganger, og sønnen hennes 1 gang. Jeg kjenner at jeg ikke har så fryktelig lyst å være avlastningshjem. Hverdagen er hektisk nok som den er (jobber turnusstilling og mye ekstravakter) dessuten er jeg ikke så glad i andres barn og jeg blir fort sliten av det. Dethøres nok sikkert veldig brutalt ut, men det er sant:/

Men..! Jeg og mannen har bestemt oss på å kaste pillene og prøve å få vår egen baby. Jeg har veldig lyst på eget barn, gå gravid og hele pakka som følger med..og da får jeg dårlig samvittighet når jeg ikke har lyst å åpne hjemmet mitt for et annet barn.. Jeg vet jo at man blir sliten av sitt eget barn også, men man vokser jo på oppgaven, og blir kjent med barnet..ikke få en fiks ferdig 5-åring i hendene. Huff..Jeg føler meg fæl..

Synes dere jeg er urimelig?

Anonymkode: bcdec...a55

[Anonym bruker]

Nei. Det er krevende å være avlastningshjem og dere skal ha lyst til det begge to. Mye heller at du sier nei til å gjøre det når du ikke vil enn at barnet merker det når det er der. Hun kan få et annet egnet hjem via kommunen eller barnevernet 

Anonymkode: 178dd...e08

[Anonym bruker]

Det viktigste er at du er ærlig, HI. At du føler du ikke har kapasitet til det.

Tror jeg likevel ville pakket det litt inn og sagt at det blir for ustabilt nå fremover når dere selv skal forsøke å få barn, ikke vet hvordan formen blir fremover osv. Og heller si at hun bør finne noen andre.

Som en over si, både du og mannen må være enige og ha lyst til å gjøre denne jobben.

Anonymkode: 36228...c1b

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke dårlig gjort å si nei. 

Når dere i tillegg ønsker et eget barn vil det jo være en omveltning for barnet om det plutselig ikke skal være hos dere mer når babyen blir født og han plutselig må få et nytt avlastningshjem. Da syntes jeg det er bedre å si nei fra begynnelsen av. 

Men hva sier mannen din? Jeg er ikke så nære med kusinene mine, men om en av brødrene mine hadde spurt f.eks ville jeg nok hatt vanskelig for å si nei.. 

Anonymkode: fe7f3...e42

[Anonym bruker]

Takk for svar. Mannen min er veldig glad i barnet og har en morsom-onkel-rolle. Selv om de ikke sees så ofte. Han var litt mer åpen om det enn meg, men ser jo også at det blir mye jobb og ansvar.

Anonymkode: bcdec...a55

[n74]

Jeg synes du er kjip, men det er nok fordi jeg har en helt annen livsholdning til barn generelt.

Du gir jo ikke gutten en sjanse en gang, uten å kjenne han. Og skaper dere et hodt forhold nå vil han være et gode for dine barn og. 

Si at dere kan prøve noen ganger og se om det fungerer. Men at det må føles ok for alle parter hvis det skal bli en permanent ordning.

 

[Anonym bruker]

Besøkshjem. Fosterhjem er noe helt annet enn det du beskriver.

Forøvrig: Just say no.

Anonymkode: 20289...932

[Anonym bruker]

Avlastningshjem er ikke det samme som fosterhjem, dere er ikke spurt om å være fosterhjem

Anonymkode: b341a...610

[Anonym bruker]

52 minutter siden, n74 skrev:

Jeg synes du er kjip, men det er nok fordi jeg har en helt annen livsholdning til barn generelt.

Du gir jo ikke gutten en sjanse en gang, uten å kjenne han. Og skaper dere et hodt forhold nå vil han være et gode for dine barn og. 

Si at dere kan prøve noen ganger og se om det fungerer. Men at det må føles ok for alle parter hvis det skal bli en permanent ordning.

 

Man tester ikke ut ting med små barn som forsøkskanin, altså!!

Anonymkode: e0348...31f

[n74]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man tester ikke ut ting med små barn som forsøkskanin, altså!!

Anonymkode: e0348...31f

Man er ikke en forsøkskanin ved å være på overnatting en helg eller to. Jeg forutsetter jo at kusinen til mannen kjenner fetteren sin godt nok til å vite at han er en bra fyr. Og hun liker vel HI også vil jeg tro. 

I min familie stiller man opp for familie og barna spesielt. 

[Anonym bruker]

Du er ikke kjip som sier nei.

På den andre siden trenger jo kusinen hjelp og spør dere. Hva om dette var din søster og hennes barn, hva hadde du sagt?

Anonymkode: 0fb57...da1

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er ikke kjip som sier nei.

På den andre siden trenger jo kusinen hjelp og spør dere. Hva om dette var din søster og hennes barn, hva hadde du sagt?

Anonymkode: 0fb57...da1

Godt poeng 👏

Anonymkode: 2dee9...3a2

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde ikke klart å si annet enn ja.

Har selv hatt 2 tantebarn boende hos meg og funker som en reservemor for en niese. 

[Anonym bruker]

Til dere som lurer:

Min søster er mye eldre enn meg og har 4 barn i alderen 0 - 5 år. Vi har aldri vært veldig close, altså vi møtes ikke bare vi to bare for å henge. Når hun ringer er det kun for å snakke om barnepass, og thats it. Jeg har passet tantebarna mine en god del. Men å gå fra 0 til 3-4 barn er ganske slitsomt. Aktivitetsnivået er høyt, og jeg føler ikke jeg kan blande meg så mye i oppdragelsen som om det hadde vært min egen (de får skjelden konsekvenser for noen ting om de gjør noe galt). 

Anonymkode: bcdec...a55

[Anonym bruker]

Du er sånn ca like sær som jeg var. Før jeg ble mor var jeg mye mer opptatt av jobb enn venner/familie og deres barn. Men nå som jeg sitter med en 6 åring sier jeg aldri nei til å hjelpe andre med barna.

Jeg hadde sagt at jeg gjerne kunne passe gutten hennes når det passet, men at det foreløpig ikke var aktuelt å binde seg til noe fast. Spesielt siden du planlegger å få en selv og formen kan være uforutsigbar. Men jeg hadde absolutt prøvd å hjelpe til, kanskje det blir veldig koselig. Får dere et godt bånd, er jo det stas når deres lille kommer og. Min 6 åring er som en storebror for kusinen på 2.

Samtidig er det jo tøft gjort av kusinen til mannen din å spørre, jeg tror ikke jeg hadde syntes at det var enkelt å måtte be om hjelp. Også er det en stor tillitserklæring til dere to.

Anonymkode: 5cd61...e61

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er sånn ca like sær som jeg var. Før jeg ble mor var jeg mye mer opptatt av jobb enn venner/familie og deres barn. Men nå som jeg sitter med en 6 åring sier jeg aldri nei til å hjelpe andre med barna.

Jeg hadde sagt at jeg gjerne kunne passe gutten hennes når det passet, men at det foreløpig ikke var aktuelt å binde seg til noe fast. Spesielt siden du planlegger å få en selv og formen kan være uforutsigbar. Men jeg hadde absolutt prøvd å hjelpe til, kanskje det blir veldig koselig. Får dere et godt bånd, er jo det stas når deres lille kommer og. Min 6 åring er som en storebror for kusinen på 2.

Samtidig er det jo tøft gjort av kusinen til mannen din å spørre, jeg tror ikke jeg hadde syntes at det var enkelt å måtte be om hjelp. Også er det en stor tillitserklæring til dere to.

Anonymkode: 5cd61...e61

Åhhh TAKK for at du sier det:) jeg vet jo at jeg muligens er litt sær, men håper jo på at det å bli mor selv vil gjøre at jeg får et ønske om å ta meg litt av andres barn også av og til.

Anonymkode: bcdec...a55

[Anonym bruker]

Er dette et velfungerende barn eller et barn med store utfordringer? Vet du at mannen din kommer til å ta sin del av jobben eller kommer du til å sitte med alt? 

Det er lov og si nei! Og uten at du må begrunne ditt nei også.

Anonymkode: b4081...849

[Anonym bruker]

Jeg ville heller sagt nei fra starten av, enn å måtte si nei etter 2-3 ganger. Og om mannen og kusina er så close som du sier, hvorfor har du ikke sett henne bare 2-3 ganger og ungen 1 gang på 5 år?

Anonymkode: c7623...81a

[Anonym bruker]

Hadde noen i min familie trengt slik hjelp for en periode hadde jeg absolutt stilt opp, og mannen min hadde såklart støttet meg.  På samme måte hadde jeg støttet min mann-og barnet og foreldrene- om det var noen i min manns familie. Hadde han sagt nei hadde jeg nok sett svært annerledes på han. 

Her er vi fosterhjem, og det er noe helt annet enn det du skisserer. Skjønner at alle ikke har ressurser verken tids-eller følelsesmessig til å være fosterforeldre, men samtidig syns jeg det er sært å si nei til å stille som besøkshjem. 

Anonymkode: 7b93e...806

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt nei. Det er ikke snakk om er tantebarn, men et barn til et søskenbarn som du har sett EN gang i løpet av alle de årene dere har vært gift! Dette er da ikke nær familie. Nyt tiden som barnløs før du får dine egne barn, du går tidsnok slike forpliktelser. Og når du i tillegg planlegger graviditet, hadde jeg IALLeFALL sagt nei! Aldri om jeg hadde orket å passe barn i mine graviditeter, med alle plagene det medførte. Å måtte smøre brødskive med leverpostei eller hjelpe på do under den verste morgenkvalmen... Just say no!

Anonymkode: 05b2a...774

[Anonym bruker]

Du er sliten i hverdagen som den er nå, og du planlegger å få et barn? Jeg ville tenkt meg om en gang til om jeg hadde vært deg, det er mye jobb med barn, spesielt egne.

Når det gjelder fosterhjem, dere må jo ikke, så si nei om dere ikke har lyst/overskudd.

Anonymkode: 12b1b...3e6

[ostepop123]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde sagt nei. Det er ikke snakk om er tantebarn, men et barn til et søskenbarn som du har sett EN gang i løpet av alle de årene dere har vært gift! Dette er da ikke nær familie. Nyt tiden som barnløs før du får dine egne barn, du går tidsnok slike forpliktelser. Og når du i tillegg planlegger graviditet, hadde jeg IALLeFALL sagt nei! Aldri om jeg hadde orket å passe barn i mine graviditeter, med alle plagene det medførte. Å måtte smøre brødskive med leverpostei eller hjelpe på do under den verste morgenkvalmen... Just say no!

Anonymkode: 05b2a...774

Det er vel lov å hjelpe folk selvom de ikke er aller nærmeste familie? 

Du er selvsagt i din fulle rett til å si nei, men jeg synes du virker selvsentrert i all uvilligheten din. Altså, du ER da ikke gravid ennå? Kan du ikke løse eventuelle problemer knyttet til det om og når du blir gravid? Kan dere hjelpe denne familien på litt mindre fast basis i starten, og se hvordan det går? Om du er bekymret for at du skal bli sliten, tenk på hvordan alenemoren har det, uten avlastning?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, ostepop123 skrev:

Det er vel lov å hjelpe folk selvom de ikke er aller nærmeste familie? 

Du er selvsagt i din fulle rett til å si nei, men jeg synes du virker selvsentrert i all uvilligheten din. Altså, du ER da ikke gravid ennå? Kan du ikke løse eventuelle problemer knyttet til det om og når du blir gravid? Kan dere hjelpe denne familien på litt mindre fast basis i starten, og se hvordan det går? Om du er bekymret for at du skal bli sliten, tenk på hvordan alenemoren har det, uten avlastning?

Det er da lov å være selvsentrert i tiden før man får barn! Det er faktisk den tiden i livet man har til å være selvsentrert, fokusere på venner, trening og karriere.

Anonymkode: 05b2a...774

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke bundet meg til noe fast nå. Si at dere gjerne passer han innimellom, men ikke kan binde dere til noe akkurat nå. 

Så har dere mulighet til å bli kjent med gutten og se hvordan det funker. 

Dumt å love noe som kanskje må endres etter 2-3 ganger. 

Anonymkode: 70afd...af6

[Anonym bruker]

Du blander mange begreper her, fosterhjem, avlastningshjem og besøkshjem er tre helt forskjellige ting

Fosterhjem er når du får et barn som skal bo hos dere fast, altså dere tar over barnet 100% av tiden og blir barnets foresatte.

Avlastningshjem er man gjerne for syke barn, eller barn som er psykisk utviklingshemmet, for å avlaste foreldre som 24/7 må passe på et barn med ekstra behov.

Besøkshjem blir man gjerne for barn som ikke har noe særlig nettverk, f.eks barn til enslige forsørgere som ikke har familie og venner som skal stille opp for dem og ikke har en annen forelder som har samvær.

Har hun fått godkjent dette med besøkshjem, så dere får lønn for oppgaven? Jeg har vært besøkshjem en gang, hadde da et brødrepar fredag til søndag hver fjerde helg og fikk littegrann lønn for det. Det er ikke noe særlig man får altså, men det dekker opp noen av utgiftene om du tar barnet på kino, svømmehallen e.l

Om du ikke orker må du selvfølgelig si nei, men det kunne kanskje vært greit å få klarhet i hvor ofte hun mener dere skal ha gutten. Dette er tydeligvis en gutt som trenger flere impulser og flere mennesker i livet sitt, og om mannen din føler han har kapasitet kan jo dette være hans prosjekt og ansvar. Om det er snakk om 2-3 ettermiddager i måneden er det jo ikke mye det er snakk om.

Anonymkode: 38f27...d29