Panikk som lurer i bakhodet..

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor som har vært veldig slem mot oss, tror hun har en personlighetsforstyrrelse, uten at det unnskylder hennes oppførsel i særlig grad.

Hun manipulerer, lyver, kommer med stikk, og er misfornøyd med alt vi foretar oss. 

Vi har allerede minimert kontakten, etter en nylig episode med dette her der. Dette har plaget mannen og meg endel og vi har snakket om det mye den siste uken. Jeg visste at jeg ble såret, men i går kom det som lyn fra klar himmel; panikk.

Jeg skalv på hendene fordi jeg var sliten, så kom panikken snikende; "noe er galt". Og hvorfor skjelver jeg? Det var det lille som skulle til for å oversvømme begeret. 

Problemet er bare at jeg ikke fikk panikk, det ligger bare der og lurer. Hadde jeg fått panikk, så hadde jeg trodd jeg skulle dø, hyperventilert, krøpet ned i sofaen og grått hysterisk. Så hadde det vært over. Jeg gikk og la meg siden dette skjedde sent, men har vært dårlig i magen og flydd på do i natt og hver gang kjente jeg at panikken holdt på å komme. Nesten som når du nå kaste opp, men ikke vil, og kjemper imot. Noen ganger gir kvalmen seg, andre ganger blir det verre før du når klimaks; oppkast. Eller, i mitt tilfelle, dødsangst.

Jeg har Sobril liggende, det hadde garantert hjulpet meg, men... jeg har utviklet endel allergier mot både mat og legemidler, og plutselig kunne jeg ikke ta ibux noe mer (ble veldig syk sist med skjelvinger, feber og kløe), så jeg tror at det å ta Sobril ikke bare hadde vært et sjansespill mtp allergier, men at det i seg selv ville gitt meg mer angst, ironisk nok.

Jeg sitter her og skal levere ungene i barnehagen, og er et vrak. Føler jeg ikke får puste. I går kjentes det som om noen holdt tak rundt halsen min. Og hele rommet virket skjevt... rart hva angst kan gjøre. Jeg har ikke hatt dette så sterkt på i hvert fall 1 år. Fordi jeg har unngått mennesker og situasjoner som kan overbelaste meg. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Et av signalene min kropp sender tydelig angående et truende anfall, det er gjesping. Jeg gjesper hele tiden. Dere som har hunder vet kanskje at det er et tydelig dempesignal når hunden er veldig stresset. Sånn er det med meg også. 

I går hadde jeg ikke følelse i bena, pga angsten. Vet ikke hva jeg skal gjøre, egentlig? Naboen, en av mine foreldre, er hjemme idag, men veldig opptatt akkurat nå. Så kan ikke be om støtte eller hjelp.

Jeg vil bare forte meg opp i bhg og ned igjen. Men hvordan unngå klimakset?  og ja, jeg går til psykolog  men de triksene virker ikke nå

Anonymkode: a73a5...d66

[Anonym bruker]

Kanskje få en hastetime til legen idag? Eller ringe å høre om du kan få komme til hos psykologen din hvis han/hun har en ledig time.

Ofte kan det å snakke med fastlegen hjelpe. Jeg var plaget av angst og mens jeg ventet på å få komme til hos psykolog så ville fastlegen at jeg skulle komme til henne en gang i uken bare for å snakke sammen.

Anonymkode: 107c9...7d7

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI?

Anonymkode: ae7fb...b52

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje få en hastetime til legen idag? Eller ringe å høre om du kan få komme til hos psykologen din hvis han/hun har en ledig time.

Ofte kan det å snakke med fastlegen hjelpe. Jeg var plaget av angst og mens jeg ventet på å få komme til hos psykolog så ville fastlegen at jeg skulle komme til henne en gang i uken bare for å snakke sammen.

Anonymkode: 107c9...7d7

Har time neste uke.. hos psykolog. 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det med deg HI?

Anonymkode: ae7fb...b52

Litt bedre. Men ble syk (ikke angst - syk, men har fått feber og er dårlig. Smitta av noe). Jeg tror kanskje det er en av grunnene til at jeg fikk angst. Sammen med det svigermorgreiene. 

Har fortsatt litt angst, men går bedre ja... fikk ikke panikk

Takk som spør 

Anonymkode: a73a5...d66