Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #1 Skrevet 2. august 2017 Har dere det slik at når dere blir sterkt personlig emosjonelt opprørt så blir dere etterpå totalt tappet for energi for en stund? Det skjer svært sjelden, men jeg har lagt merke til at det enda ser ut til å være litt slik her. Skalv for eksempel av sinne etter å ha konfrontert en som plaget barna på ferie, og kjente meg opprørt i flere timer etterpå. Dagen etter fikk jeg brått en totalt utmattelse hvor det kjentes ut som om noen med en sugerør sugde all kraft ut av meg, jeg følte et enormt sterkt behov for å hvile, orket nesten bare snakke lavt og slet med å i det hele tatt finne ord. Det ga seg heldigvis etter et par timer, men det er noe helt annet enn normal slitenhet.) Vet ikke om det er relatert og et tegn på at kroppen enda ikke klarer å balansere adrenalinet, eller et tegn på noe annet? Anonymkode: deacd...d28
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #2 Skrevet 2. august 2017 Hvor lenge siden er det du ble utbrent? Hvor lenge var du sykmeldt? Jeg ble utbrent da jeg var 17, slet i mange år med å finne ut av alt sammen (sikkert også fordi jeg var så ung at kropp og sinn ikke var ferdig utviklet midt i det hele). Jeg er nå over 30 og har den innsikten jeg trenger for å mestre situasjoner som du nevner. Når man blir veldig følelsesaktivert særlig med ting som er nært/personlig vil dette ta mye energi og fokus. Du beskriver at du ble veldig opprørt over lengre tid. Mest sannsynlig hadde du mye adrenalin i systemet og det er IKKE unormalt å bli helt utmattet etter en adrenalin-utladning (som jeg selv kaller det). Jeg selv aksepterer at det er slik, og ser det veldig fort når jeg er i en sånn situasjon. Da vet jeg også at den utmattelsen kommer til å komme innen det neste døgnet eller når adrenalinet i kroppen er oppbrukt (for en stund). For meg var det viktig å lære å identifisere situasjoner og følelsene i dem. Deretter har jeg funnet strategier for hvordan jeg skal håndtere det, som feks å ha planen klar for når jeg er utmattet. Da nedprioriteres alt som en ikke MÅ gjøre. Dessuten er samboer en klippe og veldig forståelsesfull. Han forstår ikke så mye av det, men støtter og tar i et tak når jeg er nede. For jeg kommer sterkere tilbake senere på dagen eller neste dag. Mitt tips er å akseptere hvem du er, at du muligens vil være sårbar for noen situasjoner og press og finne løsninger for å komem seg igjennom det. Anonymkode: eefb2...f33
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå