Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #1 Skrevet 2. august 2017 Virkelig....! Vil være bare meg 😭 Anonymkode: eff3d...274
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #2 Skrevet 2. august 2017 Da får du flytte da. Du får sikkert et mye bedre liv om du svikter barna og fokuserer kun på deg selv. Anonymkode: bc2b3...147
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #3 Skrevet 2. august 2017 Skaff deg hjelp for det som tydeligvis plager deg. Lege? Psykolog? Skaff deg egentid i hverdagen? Hvordan tror du livet ditt blir om du flytter fra mann og barn og gir omsorgen til far? Anonymkode: 8f41c...bb8
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #4 Skrevet 2. august 2017 Neida, du gjør ikke det. Det er bare litt mye for deg akkurat nå 😊 Snakk med familien din, om at du trenger litt luft. Jeg har tidligere følt på det samme, men det ble bedre etterhvert som barna ble litt større og far ble flinkere til å ta seg av de for at jeg også skulle få litt egentid. Håper det går seg til for deg også! Klem 😊 Anonymkode: 005d3...8c4
MammantilNurket Skrevet 2. august 2017 #5 Skrevet 2. august 2017 Snakk med mannen og ta inn på hotell m/spa alene for en helg. Spis, sov, heng i spaet, drikk vin, les en fin bok og vær helt alene. Hvis du fortsatt føler deg elendig etter endt helg må dere ta en prat til. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #6 Skrevet 2. august 2017 Dan Andersson: Ett rus Här ligger jag och rullar mäj på Stånghedens grus - jag är glad att ej någon det vet. Jag var full och sprang ifrån käring och hus och gav fan om dom slogs eller grät. Ty när jag var mätt av det brännande vin, var jag skälld för ett kräk och ett skarn, och så lämnade jag kvinnan som kallat mej för svin att ensam vakta boskap och barn. Jag sprang över skogen från Kerrore by långt innan tuppen gav hals mitt i natten - och högt opp i himmelens sky då dansade stjärnornas vals. Jag har supit mej plakat och lusterligen full, jag är fromsint och gladlynt och trygg, omkring mig susar skogen sitt eviga lull-lull- och jag ser änglar, där jag ligger på rygg. Men timmarna de springa och tiden hon går, och dagen skymtar oroligt ljus, och jag vånnar min fylla vill stå sig ett år här på Stånghedens grus. Anonymkode: 16bcc...325
Anonym bruker Skrevet 2. august 2017 #7 Skrevet 2. august 2017 Akkurat nå kjenner jeg på det samme. Jeg vet at jeg selvsagt ikke ønsker, helt på ekte, å forlate dem. Men iblant er jeg virkelig lei. Da prøver jeg å ta små pauser i løpet av dagene, og venter på bedre tider 😏 Anonymkode: 18842...e86
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå