Jeg er destruktiv

[Anonym bruker]

Jeg er det. Jeg har hjulpet musikkorpset i bygda litt på 17.mai osv, her om dagen så tenkte jeg på at de hadde spurt meg om å hjelpe til en gang til snart. Jeg så for meg at jeg spilte feil med vilje på konserten, bare for å ødelegge for alle  ! Og meg selv. 

Og når det kommer til rydding, så tenker jeg ofte at jeg ikke gidder. At jeg "vil ha det rotete", fordi jeg ikke liker rot - en motsetning. Jeg rydder til slutt altså, men følelsen er der.

Det hender ofte jeg spiser masse usunt i perioder, fordi jeg vet at det ikke er bra for meg. 

Det er bare enkelte ting jeg gjør det med. Nesten som en form for selvskading/skadefryd? Hva feiler det meg, egentlig? Jeg har hele livet vært bundet av strenge regler, vært "flink pike" og gjort som alle har bedt om. Aldri røyket, brukt dop eller festet vilt. Sa mamma og pappa jeg skulle være hjemme 22, så var jeg det. Veldig snill sånn sett. Kan det være at jeg på en måte nyter å bøye og tøye regler, og at det har gått litt for langt? 

Hvis jeg har en fridag, og muligheten til det, kan jeg bestemme meg for at "idag skal jeg ta og rydde og vaske vaskerommet, for det trengs", så gir jeg meg selv lov til å sitte med pc'en 1 time på morgenen før ryddingen skal starte. Jeg er motivert, og tenker at det skal bli så deilig å få det unna - den gode følelsen når noe har plaget deg litt, og du tar tak i det

Men så tenker jeg at nei. Jeg skal ikke gjøre det, jeg skal ødelegge for meg selv, og så fortsetter jeg å sitte med pcen i 3-4 timer istedet. Til jeg føler meg elendig i kroppen og får vondt i øynene. Så får jeg nesten et slags kick av å ikke følge reglene, og ødelegge for meg selv så jeg må sjaue istedet for å bruke den tiden det tar... Men som sagt, det er ikke hele tiden. Det kommer i perioder og øyeblikk. 

??

Anonymkode: a4e06...2c0