Hvilke type mennesker blir mest populære?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hva som gjør at noen blir mer omsvermet og populære enn andre. Nå tenker jeg ikke på av det motsatte kjønn, men generelt.

Nå i voksen alder har jeg hatt problemer med å pleie vennskap og relasjoner. Noe som har ført til at jeg føler meg litt ensom. Synes det er vanskelig å skape nye også, siden jeg ikke har så mye tid til venner og sosiale happenings. Også orker jeg ikke flere enveisvennskap der der kun er jeg som tar initiativ. 

På Facebook så er det mange som blir overstrømmet av personlige hilsner og lovord på bursdagen sin. Flere kollegaer av meg blandt annet. Virker som de har så mange gode mennesker i livet sitt og folk som setter pris på dem. Jeg har kun nære familie "igjen". Føler meg litt Viggo venneløs. Også lurer jeg på hva folk gjør for å bli likt rett og slett?? Hva er koden?? Ei som begynte på jobben min mye senere enn meg har klart å knytte vennskap og relasjoner der som jeg ikke har vært i nærheten av. Jeg er bare blid og hyggelig, men det er jo tydligvis ikke nok. Mulig jeg kan virke litt avvisende og at det er vanskelig å komme nær meg. Men jeg er jo bare redd for å bli avvist...

Noen innspill?

Anonymkode: d7b5f...9fe

[Anonym bruker]

har to søsken  som er veldig utadvendte,smilende og blid og som er morsomme,begge to er veldig populære blant damer og menn selv om de ikke er så pene.

Jeg er pen men har veldig vanskelig for å bli kjent med både damer og menn når jeg er edru  Jeg er sjenert å folk oppfatter meg gjerne som at jeg ikke ønsker kontakt,selv om det ikke er sånn det er.Jeg vet bare rett og slett ikke hva jeg skal si. Men blir jeg snakket til så er jeg selvsagt blid og hyggelig.

Anonymkode: e3236...3a1

[Anonym bruker]

Eg trur det er viktig å opne seg og by på seg sjølv. Eg har lett for å få venner. Eg spør spørsmål og er interessert i å bli kjent. Og så byr eg litt på meg sjølv også med å fortelle morsomme historier, og egne erfaringer osv. Er iallefall ilkje reservert. 

Anonymkode: 36221...8d0

[Anonym bruker]

Er nok ikke å legge skjul på at de utadvendte har lettere å skape nye relasjoner. Åpenhet, gi av seg selv osv.. det er hvertfall de jeg kommer raskt i kontakt med og gjerne får god kontakt med. Man må gi å ta, klart det går begge veier. 

Forstår din redsel for  å bli avvist. Men om en ikke prøver, får man sjeldent resultat. Det er aldri for sent å få nye venner.

Anonymkode: fd264...a20

[Anonym bruker]

Være imøtekommende og interessert i andre.. Tørre å ta kontakt med andre. Smile og være blid og hjelpsom. Være oppmerksom mot andre.. Har etablert mange solide vennskap i voksen alder. Jeg er morsom og får andre til å le. Jeg baksnakker ikke og jeg er "lett" å like fordi jeg er omgjengelig med alle.. 

Anonymkode: 240d2...ef2

[Anonym bruker]

Jeg er en som alltid har gitt av meg selv. Nå har jeg hatt en opprydning i vennene mine lg har ikke mange igjen. Det er så utrolig mange som utnytter det når man åpner seg og gir av seg selv. 

Nå sier jeg ingenting om meg selv lenger for har opplevd for mange ganger at ting kan bli brukt mot meg. 

Når jeg ser på de rundt meg så er det ikke en spesiell type person som er veldig populær. Det fordeler seg ganske jevnt. 

men tenker litt at de som er mest populære er de som alltid er glade og ikke har mye bagasje eller personlig problemer. De som har hatt det lett i livet. 

Anonymkode: 44488...6b7

[Nyttårs barn]

Hvis man virkelig visste det, så tror jeg du hadde kunnet bli rik.

Det er i hvert fall slik at det å være blid, imøtekommende og interessert i andre er positivt. Vis interesse og by på deg selv. Ta initiativ og bli med om andre foreslår å gjøre noe.

Tror også det er viktig å være en god venn, stille opp og lytte. Mange av de som har drøssevis med venner og er "omsvermet" kan nok ha mange venner uten at det alltid stikker så dypt.

Kanskje du kan ta opp kontakten med gamle venner eller se deg rund blant barnas venners foreldre, det er alltids noen som godt kunne tenke seg å utvide kretsen sin.

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig jeg kan virke litt avvisende og at det er vanskelig å komme nær meg. Men jeg er jo bare redd for å bli avvist...

Det ligger nok der, og jeg aner at du er litt som meg. Jeg er blid og ler mye, men jeg slipper ikke folk nært på meg og er alltid litt på vakt. Jeg er dårlig på småprating, vet ikke hva jeg skal si, og svarer ofte derfor litt kort og kan virke avvisende. Jeg deler lite personlig,har en ganske lukket personlighet og er endel preget av oppvekst og dårlige erfaringer. Jeg er som deg, redd for å bli avvist, men jeg er klar over at det er min væremåte der og da som gjør at jeg blir avvist. Jeg ser det etterpå, men ikke når jeg står i situasjonen, da lukker jeg meg og er ubevisst på hvordan jeg nok fremstår. Det er som om at jeg er så redd for at det skal skje, at jeg like godt saboterer for meg selv

Anonymkode: 1c63b...a51

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en som alltid har gitt av meg selv. Nå har jeg hatt en opprydning i vennene mine lg har ikke mange igjen. Det er så utrolig mange som utnytter det når man åpner seg og gir av seg selv. 

Nå sier jeg ingenting om meg selv lenger for har opplevd for mange ganger at ting kan bli brukt mot meg. 

Når jeg ser på de rundt meg så er det ikke en spesiell type person som er veldig populær. Det fordeler seg ganske jevnt. 

men tenker litt at de som er mest populære er de som alltid er glade og ikke har mye bagasje eller personlig problemer. De som har hatt det lett i livet. 

Anonymkode: 44488...6b7

Der er jeg uenig. Jeg vet om veldig mange med bagasje som har et stort nettverk og mange venner. Det er jo ofte gikk i samme båt, men det spiller jo ingen rolle. Venner er venner. Vil nesten si at det er tvert i mot, har man opplevd mye og har endel bagasje så kan man ha vel så mange venner som såkalte "vellykkede".

Jeg faller litt mellom to stoler. Har alltid stått på, tatt utdannelse og jobbet hardt. Tatt godt vare på barn, hus og økonomi. Har likevel opplevd endel "dritt" og føler meg mere vel blandt mennesker som også har litt i bagasjen. 

Jeg føler at jeg er både blid, positiv og imøtekommende. Får høre at folk føler seg vel sammen med meg. Men likevel så stopper det der. Jeg tør ikke ta initiativ til noe "mer". 

Anonymkode: d7b5f...9fe

[Anonym bruker]

Jeg har både bagasje og et stort nettverk - har opplevd å få mange gode venner i voksen alder! Som mange andre skriver har jeg opplevd at det er pluss å by på seg selv, og gjerne på en lite høytidelig måte. Jeg prøver å ikke ta meg selv så alvorlig, jeg blir ihvertfall veldig raskt sjarmert av folk som tøyser, er nedpå, vennlige og som gir av seg selv. Sånn prøver jeg å være også. Vet ikke om jeg kvalifiserer for å være "populær" akkurat, men populær nok til at jeg er fornøyd!

Bare så det er sagt er jeg egentlig ganske sjenert av natur, og har nok mistet noen venner på grunn av det også. Men jeg har jobbet hardt for å være mer utadvendt, og må innimellom ta meg sammen fortsatt!

Anonymkode: 69781...e21

[Anonym bruker]

Og dessuten tror jeg antall hilsner på Facebook ikke nødvendigvis er så representativt for hvor mange gode venner man har..

Anonymkode: 69781...e21

[Iiiiik]

Jeg har to barn som er sosialt populære, og en som alltid har strevd litt mer med vennskap. De to med mange venner er trygge på seg selv. De har siden de var bittesmå møtt fremmede med et stort smil. Det brede smilet ble jo nesten alltid møtt med smil tilbake, dermed kom de veldig tidlig i positiv samhandling med omverdenen. De forventer å bli likt rett og slett, og det gjør de. Den tredje var redd for fremmede, og smilene hans kom langt sjeldnere da han var liten. Dermed møtte han også færre åpne og smilende ansikter. I dag er han nok på mange måter en bedre venn enn i hvert fall søsteren. Hun har så mange venner, og anstrenger seg ikke så veldig for å gjøre dem fornøyde. Hun trenger jo ikke det når de er der allikevel... 

Selv liker jeg best folk som er fornøyde med den de er. Da spiller utadvendt eller innadvendt liten rolle. 

[Nyttårs barn]

17 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg har to barn som er sosialt populære, og en som alltid har strevd litt mer med vennskap. De to med mange venner er trygge på seg selv. De har siden de var bittesmå møtt fremmede med et stort smil. Det brede smilet ble jo nesten alltid møtt med smil tilbake, dermed kom de veldig tidlig i positiv samhandling med omverdenen. De forventer å bli likt rett og slett, og det gjør de. Den tredje var redd for fremmede, og smilene hans kom langt sjeldnere da han var liten. Dermed møtte han også færre åpne og smilende ansikter. I dag er han nok på mange måter en bedre venn enn i hvert fall søsteren. Hun har så mange venner, og anstrenger seg ikke så veldig for å gjøre dem fornøyde. Hun trenger jo ikke det når de er der allikevel... 

Selv liker jeg best folk som er fornøyde med den de er. Da spiller utadvendt eller innadvendt liten rolle. 

Tror det du sier her er veldig riktig. De som er selvsikre tiltrekker seg folk på en annen måte. Samtidig er kanskje den beste vennen de som må kjempe litt for de vennene de har.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er de som har tid til å pleie makte relasjoner som har mange sterke relasjoner. Jeg har noe få som jeg bruker tid på men hadde jeg brukt mer tid på perifere venner så hadde de nok stått meg mer nær de også.  

Så da må man være sosial med mange og invistere i vennskapene. Det er noe jeg hvertfall ikke prioriterer selv om jeg skulle ønske døgnet hadde flere timer 

Anonymkode: 2dd08...42c

[Anonym bruker]

De som blir mest populære er de som klarer å gi andre en følelse av å være sentrum i universet.. heller enn å suge til seg alt lyset selv..

Anonymkode: 816ac...ec5

[Anonym bruker]

Jeg er selv introvert og trives i mitt eget selskap og må jobbe for både å finne venner og beholde venner. Jeg mistet mange i vennekretsen  en periode hvor jeg gikk gjennom mye vanskelig. I ettertid ser jeg at jeg nok var kjedelig å være sammen med da og at de droppet meg fordi jeg ikke var like morsom som før, selv om jeg var obs på ikke klage og dra andre ned. Av den erfaringen lærte jeg at vennskap ikke må forveksles med å være populær. Vennskap tåler at man ikke er sprudlende en periode og man kan være seg selv. Og det skal gå begge veier.

Anonymkode: a36e8...68c

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er selv introvert og trives i mitt eget selskap og må jobbe for både å finne venner og beholde venner. Jeg mistet mange i vennekretsen  en periode hvor jeg gikk gjennom mye vanskelig. I ettertid ser jeg at jeg nok var kjedelig å være sammen med da og at de droppet meg fordi jeg ikke var like morsom som før, selv om jeg var obs på ikke klage og dra andre ned. Av den erfaringen lærte jeg at vennskap ikke må forveksles med å være populær. Vennskap tåler at man ikke er sprudlende en periode og man kan være seg selv. Og det skal gå begge veier.

Anonymkode: a36e8...68c

Jeg mistet også venner når jeg gikk igjennom en lengre vanskelig periode. Trist å tenke på. Burde jo ha vært motsatt. Jeg hater å plage andre med mine problemer, men henvendte med endel til ei venninne jeg hadde hatt i maaaaaange år. Følte at hun satt pris på at jeg "brukte" henne. Men hun kom aldri til meg når hun sleit. Noe som gjorde det vanskelig for meg å vite hva hun ønsket av kontakt. Siden jeg er veldig sår for avvisninger så var jeg sikkert ikke noen støttespiller for henne. Men hadde hun strekt ut en hånd så hadde jeg gjort alt i min makt for å hjelpe henne...jeg må liksom bare ha en invitasjon. Vite at jeg er ønsket. Så etter dette skled vi fra hverandre. Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å finne tilbake. Om det i det hele tatt er mulig. Med henne forsvant det et par stykker til. Selv om de var mer perifere så har det gjort at jeg har mistet mye av mitt nettverk. Jeg vet ikke om jeg er ønsket lenger og er for redd for å vise meg svak. Vil ikke komme krypende tilbake. Selv om vi aldri "slo opp". Det bare ble sånn. Har vel i grunn innfunnet meg med at det bare ble sånn. Og jeg er ikke etterlyst akkurat heller. 

Anonymkode: d7b5f...9fe