Har et fantastisk forhold til barnas far.

[Anonym bruker]

Ser det skrives mye om konflikter hvordan det ikke fungerer med skilte foreldre, så tenkte jeg skulle komme med en gladhistorie.

Vi er verdens beste venner og treffes ofte både med og uten barn. Det er så deilig at alt er knirkefritt. Når barna er hos besteforelder kan vi vi kose oss med god mat sammen og drikke vin på terrassen. Da sover han over på sofaen. Er så glad for at vi kan ha en slik fin relasjon. Barna har så godt av det. 

Føler med dere som har et konfliktfylt forhold til barnas far. Skulle så gjerne ønske det bedre for dere. Jeg vet jeg er heldig.

Anonymkode: 55780...0b0

[Anonym bruker]

Deilig å høre! Det er det samme her, vi er verdens beste venner og ønsker hverandre alt godt, møtes ofte og gjør ting sammen med barna, spiser middag sammen fast en dag i uka osv. Vi har vært skilt et halvt år, og foreløpig går det som en drøm. Jeg er litt engstelig for hva som vil skje når vi eventuelt får nye kjærester etter hvert, om det kan fortsette like knirkefritt da, men jeg håper det, selvfølgelig. Å bli skilt er det beste jeg noensinne har gjort for meg selv... Har først skjønt fullt ut nå etterpå hvor tungt det var. 

Anonymkode: 7cc99...ec5

[Anonym bruker]

Så bra 😊 Jeg har inntrykk av at de fleste samarbeider godt om barna. Heldigvis er sånne ekser som min i fåtall.

Anonymkode: e01c4...38a

[Anonym bruker]

Men hvorfor omgås dere utover barna, når dere ikke ønsker å være sammen? Hvorfor kan dere da ikke bo sammen, for barnas skyld, når dere går så veeeldig godt overens og drikker vin sammen?

Man trenger ikke sove sammen i dobbeltseng selv om man bor samme vet du.

Anonymkode: 53248...a8f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor omgås dere utover barna, når dere ikke ønsker å være sammen? Hvorfor kan dere da ikke bo sammen, for barnas skyld, når dere går så veeeldig godt overens og drikker vin sammen?

Man trenger ikke sove sammen i dobbeltseng selv om man bor samme vet du.

Anonymkode: 53248...a8f

Jo det kan du lure på.

Men vi passer ikke som livspartnere og de kjærlige følelsene er borte. Som venner fungerer vi veldig godt, men i et forhold og det å bo sammen sliter vi litt. Det blir litt for tett. Vi gjør mye sammen med barna og treffes så ofte vi kan og er fornøyd med det vi har klart å få til. 

Jeg hadde ny kjæreste en periode, slutt nå, men vi hadde den samme gode kontakten da uten sjalusi og konflikt fra noen av partene.

Anonymkode: 55780...0b0

[Anonym bruker]

Høres jo supert ut så lenge dere er single. Jeg tror ikke jeg hadde håndtert at min mann pleide kontakt med exen. Med barna til nød ved spesielle anledninger, men ikke alene. Har ikke så mye med sjalusi å gjøre, men for meg så blir det feil. 

Anonymkode: 119cd...f44

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor omgås dere utover barna, når dere ikke ønsker å være sammen? Hvorfor kan dere da ikke bo sammen, for barnas skyld, når dere går så veeeldig godt overens og drikker vin sammen?

Man trenger ikke sove sammen i dobbeltseng selv om man bor samme vet du.

Anonymkode: 53248...a8f

Vi omgås ikke uten barna, men det kunne vi sikkert godt. Vi er gode venner og veldig glade i hverandre. Da vi bodde sammen, var jeg dypt ulykkelig over å ikke føle meg elsket eller sett. Jeg var forferdelig stresset over økonomien, siden mannen min gikk bak ryggen min, tok opp forbrukslån osv. Jeg hatet sex, siden jeg overhodet ikke tente på mannen min lenger (prøvde i mange, mange år å få lysten tilbake). Alle disse tingene gjorde meg til en sur og irritabel mamma og en frustrert kone. Ingen av disse tingene spiller noen rolle i mitt og eksmannens forhold nå, jeg vil ikke at han skal elske meg, jeg har min egen økonomi, og jeg kan selv velge om jeg vil ha sex hvis jeg skulle møte en jeg vil ha. Derfor er mannen og jeg gode venner nå. Ser du forskjellen? 

Anonymkode: 7cc99...ec5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi omgås ikke uten barna, men det kunne vi sikkert godt. Vi er gode venner og veldig glade i hverandre. Da vi bodde sammen, var jeg dypt ulykkelig over å ikke føle meg elsket eller sett. Jeg var forferdelig stresset over økonomien, siden mannen min gikk bak ryggen min, tok opp forbrukslån osv. Jeg hatet sex, siden jeg overhodet ikke tente på mannen min lenger (prøvde i mange, mange år å få lysten tilbake). Alle disse tingene gjorde meg til en sur og irritabel mamma og en frustrert kone. Ingen av disse tingene spiller noen rolle i mitt og eksmannens forhold nå, jeg vil ikke at han skal elske meg, jeg har min egen økonomi, og jeg kan selv velge om jeg vil ha sex hvis jeg skulle møte en jeg vil ha. Derfor er mannen og jeg gode venner nå. Ser du forskjellen? 

Anonymkode: 7cc99...ec5

Er i akkurat samme situasjon som deg! Eksen rotet med økonomi, jeg hatet sex pga null følelser ol. Nå er vi veldig gode venner:D Jeg er lykkeligere enn på mange mange år!!

Anonymkode: 3e54b...7f2

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er i akkurat samme situasjon som deg! Eksen rotet med økonomi, jeg hatet sex pga null følelser ol. Nå er vi veldig gode venner:D Jeg er lykkeligere enn på mange mange år!!

Anonymkode: 3e54b...7f2

Er det ikke fantastisk? Godt at det er noen solskinnshistorier også. Jeg elsker å ha mitt eget hus, min egen økonomi og ikke minst min egen seng. Ungene har det fint, mannen har det fint. Og jeg er lykkelig.

Skal mye til før jeg kan tenke meg å leve sammen med en mann igjen. Gjerne en kjæreste på sikt, men bo sammen? Tror nesten ikke jeg noensinne blir villig til å gi opp den selvstendigheten igjen...

Anonymkode: 7cc99...ec5

[februarprins2013]

Jeg også  og veldig glad for det  vil alltid være bitter på det han gjorde,men det skal ikke GÅ utover barnet vårt

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å ha et bra forhold til exen, men det går bare ikke siden han fortsatt ønsker meg tilbake, og er helt besatt. Han gikk så langt at han hacket facebook-kontoen min for å få tilgang til Chaten min med folk for å ha oversikt og innsyn i livet mitt. Han stjal innhold og spredde rundt og kom med trusler om en å utlevere meg ytterligere. 

Så.. Nå er det helt umulig å ha et godt forhold 😱

Anonymkode: f7da0...72a

[Anonym bruker]

På 1. august 2017 den 15.12, Anonym bruker skrev:

Er det ikke fantastisk? Godt at det er noen solskinnshistorier også. Jeg elsker å ha mitt eget hus, min egen økonomi og ikke minst min egen seng. Ungene har det fint, mannen har det fint. Og jeg er lykkelig.

Skal mye til før jeg kan tenke meg å leve sammen med en mann igjen. Gjerne en kjæreste på sikt, men bo sammen? Tror nesten ikke jeg noensinne blir villig til å gi opp den selvstendigheten igjen...

Anonymkode: 7cc99...ec5

Samme her!! Har bestemt meg for at det skal mye til før jeg vil bo med noen igjen! Det er så deilig å bestemme hvordan jeg vil ha det, ha mine rutiner og ikke minst kunne glede seg til kvelden/helgene uten det evige sex-maset!

Har hatt kjæreste siden jeg var 16, samboer siden jeg var 18, så det å bo alene (med barna da) er en drøm! 

Eksen er foresten mye kjekkere å være med nå, nå har vi faktisk vært kompiser og har hatt det morsomt hver gang han er her. Vi kan til og med dra på ferie med barna. 

Han har ny dame nå, håper ikke hun ødelegger det😬

Anonymkode: 3e54b...7f2