Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #1 Skrevet 1. august 2017 Jeg tjener ikke mer enn rett over 400.000 i året. Kan jeg få redusert betaling i bhg med den lønna? Det ser ut til at det går nedover med ekteskapet og jeg prøver å se for meg ulike økonomiske scenarioer. Flytte er uaktuelt, så alternativet er at en av oss sitter med huset også kjøper vi en liten leilighet som vi kan flytte inn og ut av så barna slipper. Vil det være gjennomførbart at vi har huslån sammen selvom vi ikke bor sammen? Er det ok for banken? På den måten vil vi jo på sett og vis likevel ha felles økonomi når det kommer til felles utgifter... Anonymkode: fded1...e56
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #2 Skrevet 1. august 2017 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg tjener ikke mer enn rett over 400.000 i året. Kan jeg få redusert betaling i bhg med den lønna? Det ser ut til at det går nedover med ekteskapet og jeg prøver å se for meg ulike økonomiske scenarioer. Flytte er uaktuelt, så alternativet er at en av oss sitter med huset også kjøper vi en liten leilighet som vi kan flytte inn og ut av så barna slipper. Vil det være gjennomførbart at vi har huslån sammen selvom vi ikke bor sammen? Er det ok for banken? På den måten vil vi jo på sett og vis likevel ha felles økonomi når det kommer til felles utgifter... Anonymkode: fded1...e56 Da har dere ikke gått fra hverandre og vil ikke ha rett på noen ting. Anonymkode: 32e80...e89
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #3 Skrevet 1. august 2017 Det ville eventuelt fungert kun til en av dere møter en ny partner. Jeg ville nok personlig blitt helt ferdig med knyttninger til mannen hvis jeg skulle skilles, slik at alt utenom ungene var avgjort og ute av verden. Det er så enormt mange fallgruver hvis man skal gjøre ting på den måten du skisserer, og som skilt bør dere prøve å ha så få konfliktsområder som mulig for å unngå samarbeidsproblemer rundt barna. Anonymkode: d9dda...e4e
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #4 Skrevet 1. august 2017 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da har dere ikke gått fra hverandre og vil ikke ha rett på noen ting. Anonymkode: 32e80...e89 Hva mener du? Det er jo bare for økonomiske goder, ikke noe annet? Altså, for ungens beste. Det spiller ikke så stor rolle om jeg kan få redusert barnehageutgiftene eller ikke, jeg bare luftet muligheten. Alt er bare kaos i hodet mitt og jeg klarer nok ikke fokusere helt... Anonymkode: fded1...e56
Tvillingmamma2020 Skrevet 1. august 2017 #5 Skrevet 1. august 2017 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det ville eventuelt fungert kun til en av dere møter en ny partner. Jeg ville nok personlig blitt helt ferdig med knyttninger til mannen hvis jeg skulle skilles, slik at alt utenom ungene var avgjort og ute av verden. Det er så enormt mange fallgruver hvis man skal gjøre ting på den måten du skisserer, og som skilt bør dere prøve å ha så få konfliktsområder som mulig for å unngå samarbeidsproblemer rundt barna. Anonymkode: d9dda...e4e Det er klart, og det har jeg tenkt på. Jeg for min del har ikke det i tankene på lenge. Veldig veldig lenge. Jeg er nødt til å fokusere på meg selv og hva jeg trenger for å ha det bra, og det er ikke en mann. Jeg har en lang forhistorie hvor alt handler om å tilfredsstille alle andre, og nå er det på tide at jeg gjør ting for egen vinning. Men så er det ungene da, de må jeg jo være her for, så jeg forsøker å finne best mulig løsninger for de...
Superdolly Skrevet 1. august 2017 #6 Skrevet 1. august 2017 12 minutter siden, Hottendott skrev: Det er klart, og det har jeg tenkt på. Jeg for min del har ikke det i tankene på lenge. Veldig veldig lenge. Jeg er nødt til å fokusere på meg selv og hva jeg trenger for å ha det bra, og det er ikke en mann. Jeg har en lang forhistorie hvor alt handler om å tilfredsstille alle andre, og nå er det på tide at jeg gjør ting for egen vinning. Men så er det ungene da, de må jeg jo være her for, så jeg forsøker å finne best mulig løsninger for de... Den eneste du kan kontrollere her i verden er deg selv. Hva om mannen finner seg en ny dame sånn omtrent to uker etter at dere har gått fra hverandre? Hva om de blir samboere raskt? Og kanskje hun så kommer på at hun ikke vil ha felles økonomi med deg. Det kan godt hende at du tenker "det kommer aldri til å skje", men poenget mitt er at det vet du ikke. Det beste for barna er vel en hverdag med minst mulig konflikter. Så må dere voksne finne ut hvordan dere skal legge opp livene deres. Med en sånn plan som du skisserer (dele på huslånet og flytte inn og ut), ville jeg ha sørget for vanntette skriftlige avtaler. På alt egentlig, men særlig på det økonomiske.Og også tatt med i avtalen hva dere gjør hvis en av dere finner en ny kjæreste og vil ut av avtalen. Og selvsagt tatt med i avtalen hva dere skal gjøre hvis barna ikke takler denne måten å leve på. Det har vært tråder her inne før om barn som blir usikre av at foreldrene flytter ut og inn i huset, fordi de ikke klarer å få oversikt og aldri helt vet hvem av foreldrene som er der når de våkner om morgenen eller når de kommer hjem fra skolen/ barnehagen. Jeg leser gjennom det jeg har skrevet, og ser at jeg virker veldig negativ. Det er ikke meningen, men jeg vil gjerne få deg til å tenke litt gjennom en del av de fellene det er lett å gå i.
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #7 Skrevet 1. august 2017 Akkurat nå, Superdolly skrev: Den eneste du kan kontrollere her i verden er deg selv. Hva om mannen finner seg en ny dame sånn omtrent to uker etter at dere har gått fra hverandre? Hva om de blir samboere raskt? Og kanskje hun så kommer på at hun ikke vil ha felles økonomi med deg. Det kan godt hende at du tenker "det kommer aldri til å skje", men poenget mitt er at det vet du ikke. Det beste for barna er vel en hverdag med minst mulig konflikter. Så må dere voksne finne ut hvordan dere skal legge opp livene deres. Med en sånn plan som du skisserer (dele på huslånet og flytte inn og ut), ville jeg ha sørget for vanntette skriftlige avtaler. På alt egentlig, men særlig på det økonomiske.Og også tatt med i avtalen hva dere gjør hvis en av dere finner en ny kjæreste og vil ut av avtalen. Og selvsagt tatt med i avtalen hva dere skal gjøre hvis barna ikke takler denne måten å leve på. Det har vært tråder her inne før om barn som blir usikre av at foreldrene flytter ut og inn i huset, fordi de ikke klarer å få oversikt og aldri helt vet hvem av foreldrene som er der når de våkner om morgenen eller når de kommer hjem fra skolen/ barnehagen. Jeg leser gjennom det jeg har skrevet, og ser at jeg virker veldig negativ. Det er ikke meningen, men jeg vil gjerne få deg til å tenke litt gjennom en del av de fellene det er lett å gå i. Takk for gode innspill! Jeg tar imot alt jeg kan få! Jeg tenker ikke felles økonomi slik vi har idag, mer at vi begge står på huslånet og betaler det sammen slik at det er enklere for oss begge å sitte med huset pluss leiligheten. Om han finner seg en dame, så får han flytte til henne og ikke inn i vårt hus. Det har vi snakket om... Da må jo ordningen endres. Ungene mine skal bo i det huset, ikke jeg og en potensiell mann (som aldri kommer til å skje, jeg lover) og ikke han og hans evt nye dame. Ikke på veldig veldig lenge hvertfall. Det er klart at kommunikasjon med barna står øverst på lista. Vi har 3, hvorav to av de er så store at det nok hadde gått fint, også har vi en litt yngre som alikevel er vant til at pappa ikke er hjemme, eller ikke er der når han våkner (pga jobb). Anonymkode: fded1...e56
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #8 Skrevet 1. august 2017 Hva er egentlig galt med forholdet når dere kan samarbeide så godt om enebolig, leilighet, husvask i to boliger, handling til begge boligene, vedlikehold av boliger, barna, økonomi +++? Anonymkode: 32e80...e89
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #9 Skrevet 1. august 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hva er egentlig galt med forholdet når dere kan samarbeide så godt om enebolig, leilighet, husvask i to boliger, handling til begge boligene, vedlikehold av boliger, barna, økonomi +++? Anonymkode: 32e80...e89 Hvis du stryker alt utenom enebolig og leilighet.... Det er SÅ mye feil i forholdet vårt som ikke er verdt å ta vare på, desverre. Anonymkode: fded1...e56
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #10 Skrevet 1. august 2017 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hvis du stryker alt utenom enebolig og leilighet.... Det er SÅ mye feil i forholdet vårt som ikke er verdt å ta vare på, desverre. Anonymkode: fded1...e56 Da er ikke det du skisserer noen god plan. Del alt og bli ferdig med det. Også ungene Anonymkode: 32e80...e89
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #11 Skrevet 1. august 2017 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da er ikke det du skisserer noen god plan. Del alt og bli ferdig med det. Også ungene Anonymkode: 32e80...e89 Selvom vi ikke fungerer som ektepar og kjærester så betyr ikke det at vi ikke kan samarbeide som voksne mennesker. Det er ikke noe alternativ at ungene skal bo i bag. Da blir jeg heller i et ulykkelig forhold til de to eldste har flyttet ut. Anonymkode: fded1...e56
Anonym bruker Skrevet 1. august 2017 #12 Skrevet 1. august 2017 Jeg kjenner to stykker som har prøvd den varianten du skisserer, beholde familieboligen så ungene kan bo der hele tiden og ha en hybel ved siden av så foreldrene kan bytte plass annenhver uke. Det ene paret valgte å bli sammen igjen og kvitte seg med hybelen. Å flytte frem og tilbake annenhver uke ble altfor slitsomt for de voksne... Det andre paret fikk så mye konflikter om husarbeid, hvem som hadde betalt og kunne bruke av maten i fryseren osv osv at de bare måtte avslutte de også. Der endte det med at mannen behold huset og betalte ut dama, også kjøpte hun en rekkehusleilighet noen gater lenger borte. Der flytter nå ungene mellom mamma og pappa annenhver uke, men de bor jo under 1 km fra hverandre så de har samme vennekrets og nærmiljø uansett hvor de er. Ingen av disse parene er uvenner, de har hele tiden samarbeidet godt om oppfølging av barna, men de taklet ikke det å flytte ut og inn av samme bolig. Jeg tror ærlig talt det er vanskelig. Anonymkode: 439dd...a5d
Superdolly Skrevet 1. august 2017 #13 Skrevet 1. august 2017 36 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for gode innspill! Jeg tar imot alt jeg kan få! Jeg tenker ikke felles økonomi slik vi har idag, mer at vi begge står på huslånet og betaler det sammen slik at det er enklere for oss begge å sitte med huset pluss leiligheten. Om han finner seg en dame, så får han flytte til henne og ikke inn i vårt hus. Det har vi snakket om... Da må jo ordningen endres. Ungene mine skal bo i det huset, ikke jeg og en potensiell mann (som aldri kommer til å skje, jeg lover) og ikke han og hans evt nye dame. Ikke på veldig veldig lenge hvertfall. Det er klart at kommunikasjon med barna står øverst på lista. Vi har 3, hvorav to av de er så store at det nok hadde gått fint, også har vi en litt yngre som alikevel er vant til at pappa ikke er hjemme, eller ikke er der når han våkner (pga jobb). Anonymkode: fded1...e56 Du høres ut som en dame som er veldig opptatt av dine barns ve og vel, en god mamma. Men igjen: Sørg for å få dette skriftlig. Nedfelt i en skriftlig avtale. Nå kjenner jeg ikke mannen din, og det kan godt hende han aldri ville gjort noe slikt, men noen ganger kan menn (kvinner også, for all del. Må bare presisere det siden dette tross alt er DiB) bli litt, hva skal man si? Tussete, når de får en ny kjæreste. Leste du tråden her inne for noen uker siden hvor hi skrev om broren sin som hadde fått ny kjæreste og nå jobbet for å kaste ut sin ekskone og barna, koste hva det koste ville. Målet hans, virket det som, var å få dem ut for han skulle ha boligen, uansett. Barnas beste og ekskonas følelser blåste han i. Jeg sier ikke at din mann vil bli slik, men på den annen side har du ingen garantier heller, så derfor ber jeg deg sikre deg med skriftlige avtaler. Hvis så galt skulle skje, hjelper det dessverre ikke å stå der og si: "Jammen vi hadde jo snakket om dette og du lovte..."
Nyttårs barn Skrevet 1. august 2017 #14 Skrevet 1. august 2017 (endret) Dette er ingen god plan HI, om ikke du mener at bruddet er en slags "pause" hvor dere finner ut av ting og kanskje flytter sammen igjen.. Om det er helt slutt mellom dere og du vet dette, så må dere gå videre. Det betyr at dere finner ut om noen kan og vil ta over huset og hvor den andre da skal bo. Selv om du ikke vil at barna skal bo i bag, så er det å flytte mellom mor og far faktisk konsekvensen av en skilsmisse. Endret 1. august 2017 av Nyttårs barn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå