Gå til innhold

Jeg trenger hjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.

Jeg har ei jente på snart 4år som plutselig har begynt å skrike noe helt sinnsykt om hun ikke får lov til noe og sånn. Hun skriker ekstremt høyt og lenge. Prøver vi å snakke til henne eller bare se på henne så brøleskriker hun og hun ser helt gal ut i øynene. Det har nå skjedd noen ganger de siste par ukene og jeg kjenner jeg blir litt redd. For hun ser virkelig helt gal ut. Hun ser nesten besatt ut.

Hva skjer med jenta mi og hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Anonymkode: 1daed...675

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror det er helt umulig å oppdra et barn uten å oppleve et og annet raserianfall/trasseanfall altså ;)

Når de er så store som 4 år når det skjer har jeg bare snudd ryggen til dem og holdt på med mitt til det har glidd over og snakket med dem når anfallet er over (hadde det vært snakk om en 2-åring ville jeg nok vært mer fysisk i forsøket på å roe, holde rundt og snakke med rolig stemme til de slapper av i kroppen igjen).

Har fire barn, og alle har forsøkt seg med et og annet skrikeanfall, men de har aldri opplevd å få viljen sin med sånn oppførsel så det har ikke blitt mange rundene. De lærer fort at det er lettere å få viljen sin med smiger, kos og god oppførsel :) De kan ikke alltid få viljen sin og det vet de, men de vet at det er større sjanse for å få det med "Væææææær så snill mamma" enn ved skrik og skrål

 

Anonymkode: db0b5...391

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror det er helt umulig å oppdra et barn uten å oppleve et og annet raserianfall/trasseanfall altså ;)

Når de er så store som 4 år når det skjer har jeg bare snudd ryggen til dem og holdt på med mitt til det har glidd over og snakket med dem når anfallet er over (hadde det vært snakk om en 2-åring ville jeg nok vært mer fysisk i forsøket på å roe, holde rundt og snakke med rolig stemme til de slapper av i kroppen igjen).

Har fire barn, og alle har forsøkt seg med et og annet skrikeanfall, men de har aldri opplevd å få viljen sin med sånn oppførsel så det har ikke blitt mange rundene. De lærer fort at det er lettere å få viljen sin med smiger, kos og god oppførsel :) De kan ikke alltid få viljen sin og det vet de, men de vet at det er større sjanse for å få det med "Væææææær så snill mamma" enn ved skrik og skrål

 

Anonymkode: db0b5...391

Jeg er vandt til trassanfall og sånn fra henne, men dette virker så annerledes. Det er nok bare en annen form for raserianfall, men jeg ble oppriktig redd siden øynene hennes var nesten svarte av raseri og omtrent rulla rundt. Og når det er ferdig så er det som om ingenting har skjedd.

Anonymkode: 1daed...675

Skrevet

Så lenge hun ikke gjør noe som kan skade henne selv, andre mennesker eller omgivelsene, så hadde jeg ignorert skrikingen. Uansett hvor svart hun er i øynene og uansett hvor mye hun ruller med dem. 

Jeg ville snudd ryggen til og fortsatt med mitt. Ble skrikingen for uutholdelig å høre på, kan det godt hende jeg hadde gått inn i et annet rom så lenge. Og jeg ville også ha latt som ingenting etterpå, for å sette minst mulig fokus på skrikingen. 

Skrevet
7 minutter siden, Superdolly skrev:

Så lenge hun ikke gjør noe som kan skade henne selv, andre mennesker eller omgivelsene, så hadde jeg ignorert skrikingen. Uansett hvor svart hun er i øynene og uansett hvor mye hun ruller med dem. 

Jeg ville snudd ryggen til og fortsatt med mitt. Ble skrikingen for uutholdelig å høre på, kan det godt hende jeg hadde gått inn i et annet rom så lenge. Og jeg ville også ha latt som ingenting etterpå, for å sette minst mulig fokus på skrikingen. 

Takk for svar, til begge 2 😊 Da skal jeg bare ignorere det og håpe hun skjønner at det ikke funker 😊

Anonymkode: 1daed...675

Skrevet

Ignorer uønsket atferd. Evt send henne på rommet med beskjed om å komme ut når hun er ferdig med spetakkelet. 

En annen, skikkelig ond (men effektiv) variant: le så høyt og hjertelig du kan, le til tårene triller. Le helt til hun slutter. Spør hun hvorfor, så si at du ler av at en så stor unge hyler som en baby, for dere vet jo begge to at hun er altfor gammel til å være baby!

Anonymkode: 1238d...1dc

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ignorer uønsket atferd. Evt send henne på rommet med beskjed om å komme ut når hun er ferdig med spetakkelet. 

En annen, skikkelig ond (men effektiv) variant: le så høyt og hjertelig du kan, le til tårene triller. Le helt til hun slutter. Spør hun hvorfor, så si at du ler av at en så stor unge hyler som en baby, for dere vet jo begge to at hun er altfor gammel til å være baby!

Anonymkode: 1238d...1dc

Uff. Det siste rådet der ville jeg aldri fulgt. Å latterliggjøre barn - særlig når de er lei seg - er direkte ondskapsfullt!

Snakk heller med henne når hun er ferdig med å skrike og si st sånn skriking vil ikke føre til det hun vil. - også må du aldri la hylingen seire da 😉

Skrevet (endret)

Det som skjer er at jenta prøver ut andre måte og trasse på for og se om det har virkning, overse det i den grad det er mulig, skjer det blant folk så ta henne med og gå, ikke si noe bare gå hjem, i bilen etc.

Endret av Mamma_til_2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...