Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #1 Skrevet 28. juli 2017 Jeg har bursdag om to uker. Da blir jeg førtifem. For en tragedie egentlig. Om femten år er jeg seksti! Vi flyttet til mannens hjemsted for noen år siden. Vi har fint hus, tre barn som alle trives på sine skoler og med sine idretter. Men jeg trives ikke her. Jeg har aldri fått noe nettverk og har derfor ingen venner. Det burde kanskje være nok med familien men jeg kjenner det er ikke det. Min mann er ikke noe sosial og trives best hjemme. Så da sitter vi her. Nå i sommer flommer Facebook over av mine gamle venner og andre "bekjente" her som har grillkvelder, de er på venninneturer, har strand kos osv...og da kjenner jeg at det svir. Sånn hadde jeg det på mitt hjemsted. Hadde jeg lyst å stikke på kino en kveld var det alltid noen å ringe. Eller bare gå en tur med hunden. Her er det INGEN. Vi kan ikke flytte hjem til meg for ungene stortrives her. Vi har begge jobber her og de vokser ikke på trær. Jeg har prøvd å få et nettverk, men alle virker ha nok med sitt. Jeg skjønner ikke helt det for jeg var alltid vært en sånn som syns det var kjekt med nye venner men her er folk fornøyd med de de har. Og jeg mener ikke at man skal treffes hver dag men innimellom liksom. Det er travelt nok med jobb og tre barn som er aktive men når jeg går alene med hunden om kvelden og treffer alltid folk som går sammen så kjenner jeg det i magen. Hvordan bare bli fornøyd med å være "ensom"? Anonymkode: 86271...d03
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #2 Skrevet 28. juli 2017 Det finnes ikke et fasit svar på ditt siste spørsmål. Jeg blir 50 neste år og bor også et sted uten familie og gamle kjente. Dette gjelder for både meg og mannen min. Jeg/Vi et aktive i jobb og har barn som skal hit og dit. Vi fikk barn i voksen alder og flyttet til ukjent sted for oss begge, men nært Oslo så lett og forflytte på seg. Jeg har opprettholdt vennskap med venninner som bor flyreise fra meg og vi bruker penger på å besøke hverandre. Jeg er delvis aktiv i nabolaget og skolen på frivillig basis. Jeg inviterer naboer og foreldre til barna inn på kaffe/vin/pizza. Det funker. Travel hverdag, leser bøker når ensom og tar en flytur til venninner med jevne mellomrom. Har også begynt å studere på BI for å friske opp ny kunnskap i jobben min. Det tar også tid og gir mening i hverdagen. Anonymkode: 171f5...e78
Gjest Antarctica Skrevet 28. juli 2017 #3 Skrevet 28. juli 2017 Huff, dette var jo litt sørgelig. Men jeg leser deg slik at det egentlig ikke har så mye med alder som med livssituasjon å gjøre? Å få venner i voksen alder er slett ikke umulig, det bare koster litt mer innsats. Kanskje må du starte i litt mer "organiserte" former, f eks et bedriftsidrettslag, et sangkor, en velforening?
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #4 Skrevet 28. juli 2017 Jeg kjenner på det samme som deg. Bor ikke på mannen hjemsted men to timer unna hjembyen min. Der bor hele familien min, foreldre,søsken med barn osv og alle barndomsvenninnene mine bor der. Men pga jobb har vi blitt boende her vi er nå. Eldste er 12 år og det er ikke aktuelt å flytte. Jeg har heller ikke noe særlig til nettverk her. Et par venninner 30 min unna men de er opptatt med sitt og alt må jo planlegges siden vi alle har barn og ikke bor i samme by. Kjenner også at det stikker når jeg ser på facebook i sommer at alle koser seg med hverandre mens vi sitter her "alene". Samboer reiser mye i jobben også så da føler jeg meg ekstra ensom. I tillegg er jeg permisjon med baby så dagene blir lange når jeg ikke har en jobb å gå til og kollegaer å skravle med. Jeg har ikke noe godt råd men ville bare si at jeg føler med deg. Du er ikke alene om å ha det sånn. Anonymkode: 300d9...1e7
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #5 Skrevet 28. juli 2017 Men det er jo ikke alderen som er ditt problem, men snarere sosial omgangskrets. Anonymkode: 51e16...400
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #6 Skrevet 28. juli 2017 Orka bare lese frem til at det er en tragedie at du er 45. Alternativet er at du hadde vært død. Så leste jeg den siste setningen, og problemet er vel ikke alderen, men livssituasjonen din? Anonymkode: 79585...a0a
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #7 Skrevet 28. juli 2017 Du er som meg. 45, på mannens hjemsted, alt i orden, men uten de nære vennene. Tenker at jeg kan vel ikke få alt. Har en trivelig jobb og får dekket endel av det sosiale der. Samt i samtale med ungenes venner og deres foreldre, og mannens familie. Holder kontakt med gamle venner som bor langt unna. Men ser ikke på Facebook, og trur at alle har det perfekt.. 😊 Jeg har mye, men ikke alt. Anonymkode: 42b46...98f
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #8 Skrevet 28. juli 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Orka bare lese frem til at det er en tragedie at du er 45. Alternativet er at du hadde vært død. Så leste jeg den siste setningen, og problemet er vel ikke alderen, men livssituasjonen din? Anonymkode: 79585...a0a Hvis du bare leste de første ordene kunne du kanskje bare latt være å svare? Anonymkode: 86271...d03
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #9 Skrevet 28. juli 2017 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvis du bare leste de første ordene kunne du kanskje bare latt være å svare? Anonymkode: 86271...d03 Nei... Kjenner jeg blir provosert over at folk sier det er en tragedie å bli eldre. Anonymkode: 79585...a0a
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2017 #10 Skrevet 28. juli 2017 Jeg har også flyttet. Trives på jobb og koser meg med samboer og barn, men savner venner. Prøver å tenke at jeg skal begynne med noe på fritiden når yngste blir litt større og ser meg litt rundt etter "venninne"-emner både på jobb og i foreldregrupper, men det er ikke så lett. Skulle ønske vi møtte hverandre 😊 Nå har jeg bestemt meg for å lage karneval hjemme og invitere alle som virker hyggelige. Hvis de fikser å kle seg ut på fest med barn og voksne er de gode venne-emner for meg 😜 Anonymkode: 3af70...c9e
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2017 #11 Skrevet 29. juli 2017 Finn andre innflyttere, de er gjerne venneløse de og Anonymkode: 61156...8d3
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2017 #12 Skrevet 29. juli 2017 Finn deg en venninne😊Heng oppslag på Rema 😊 spennende! Anonymkode: 3a962...f5c
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2017 #13 Skrevet 29. juli 2017 13 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg har også flyttet. Trives på jobb og koser meg med samboer og barn, men savner venner. Prøver å tenke at jeg skal begynne med noe på fritiden når yngste blir litt større og ser meg litt rundt etter "venninne"-emner både på jobb og i foreldregrupper, men det er ikke så lett. Skulle ønske vi møtte hverandre 😊 Nå har jeg bestemt meg for å lage karneval hjemme og invitere alle som virker hyggelige. Hvis de fikser å kle seg ut på fest med barn og voksne er de gode venne-emner for meg 😜 Anonymkode: 3af70...c9e Så du har ingen venner som ikke liker å kle seg ut? Anonymkode: 42b46...98f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå