Jeg er så lite glad..flere som meg?

[Anonym bruker]

Jeg var en person som gledet meg til hver dag, og lo hele tiden. Jeg vet at folk syntes det var gøy å være sammen med meg.

Nå, som voksen i A4 livet har jeg mistet gnisten. Jeg blir fort tungsinnet og ler sjelden.

Når jeg er sammen med gamle venner, de som bare ser meg en gang i blant, får jeg energien tilbake. Jeg liker meg selv som den jeg er i de øyeblikkene.

Aner ikke hvorfor jeg ikke klarer å mobilisere det samme hjemme.. 

Andre, som har sluttet å le?

Og.. jeg HAR forsøkt å ta meg sammen.. Men jeg får det bare ikke til. Jeg er enormt glad for å være mor. Det er ikke det at jeg mistrives i den rollen. Det er bare noe som har skjedd med meg, og jeg aner ikke hva..

Anonymkode: e8cc0...99a

[Anonym bruker]

Jeg kastet ut mannen, nå er jeg gladere enn på lenge.

Sier ikke du skal det altså, men du må finne noe som gleder deg. Vær litt egoistisk, krev alenetid.

Jeg har mine hobbyer, og barna min får meg til å le daglig (klisje, men det er sant!)

 

Anonymkode: e4ca0...ec8

[Anonym bruker]

Er som det. Føler meg veldig likegyldig. Er kun barna som klarer å sette et smil på meg hjemme. På jobb føler jeg at jeg går inn i en rolle, der er jeg blid, men ikke sprudlende slik jeg var før. 

Vi har det tøft økonomisk for tiden så er kanskje det. 

Anonymkode: cf76a...206

[Anonym bruker]

Hva tror du selv er årsaken til at du har blitt slik, Hi? For mye stress, dårlig økonomi, dårlig forhold, dårlig helse, annet?

Det viktigste er at du finner ut hvorfor det er blitt som det er blitt, hva det er med hverdagen din som gjør at du ikke lenger føler at du kan være deg selv.

 

Anonymkode: 3a707...1cb

[Anonym bruker]

Jeg følte det ofte sånn som deg.  Var dager der jeg følte meg  veldig nedfor og ikke visste hvorfor. Sov dårlig. Spiste dårlig. Hadde det det mye bedre alle andre steder enn hjemme. Der jeg følte jeg kunne være den glad jenten jeg alltid har vært blant venner og familie. Fant ut etter en stund at det var negativiteten og stillheten til samboeren min som gjorde meg sånn. Etter mye frem og tilbake på forholdet så ordet det seg også til slutt. Og nå har jeg det mye bedre med meg selv. Vi har fått et barn sammen og det gleder hverdagen til oss begge.  Selvom familie livet var starten på en tøff epoke. Var mye nedfor i begynnelsen da jeg plutselig følte jeg ikke var klar for familielivet. Det beste du kan gjøre er å sette deg ned og finne ut hvorfor du føler det slik som du gjør. Så vil du nok finne ut av det etterhvert. 

Anonymkode: 54612...e67

[Anonym bruker]

Jeg er også blitt slik. 

Har bare hatt nedturer de siste årene, og kjenner det nå på kroppen og psyken. 

Hadde bl.a en jobb jeg elsket, men mistet den pga oljekrisen, er glad jeg har jobb nå, men trives under middels. Mange andre ting også de to siste årene. Mange ganger lurer jeg på om jeg noensinne skal bli skikkelig glad igjen, slik jeg var før..

Anonymkode: 1093f...d37