Flere som har litt vel intense venner?

[Anonym bruker]

Har ei venninne som er veldig hyggelig, men som bare blir altfor mye.. Vi har barn på samme alder, og i sommer har det ikke vært fred og få.. Hver eneste dag kommer det telefoner om vi skal finne på noe, er vi allerede et sted kommer de gjerne etter, og svarer jeg ikke dukker de opp på døra. Vi har mye familie og mange venner, så er mye opptatt (vet vi er heldige), så en sjelden gang i blant hadde det vært hyggelig å ha litt kvalitetstid alene med barna, eller bare ligge hjemme og lese i en bok.

Flere som har slike venner? Hvordan si ifra på en hyggelig måte? Jeg sier nei når det ikke passer, men er fryktelig dårlig på å si nei bare fordi  jeg vil ha alenetid. Blir også helt matt av at folk spør og spør når de aldri får spørsmål tilbake?

 

Anonymkode: a8257...2df

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har ei venninne som er veldig hyggelig, men som bare blir altfor mye.. Vi har barn på samme alder, og i sommer har det ikke vært fred og få.. Hver eneste dag kommer det telefoner om vi skal finne på noe, er vi allerede et sted kommer de gjerne etter, og svarer jeg ikke dukker de opp på døra. Vi har mye familie og mange venner, så er mye opptatt (vet vi er heldige), så en sjelden gang i blant hadde det vært hyggelig å ha litt kvalitetstid alene med barna, eller bare ligge hjemme og lese i en bok.

Flere som har slike venner? Hvordan si ifra på en hyggelig måte? Jeg sier nei når det ikke passer, men er fryktelig dårlig på å si nei bare fordi  jeg vil ha alenetid. Blir også helt matt av at folk spør og spør når de aldri får spørsmål tilbake?

 

Anonymkode: a8257...2df

Beklager å måtte si det, men da kan du jo skylde deg selv litt også... Noen mennesker eier ikke de samme antennene, og da må du jo bare være tydelig. "Hei. I dag passer det ikke. punktum" eller "I dag er vi slitne, så nå orker vi ikke besøk/å bli med/komme ut"  

Anonymkode: 39b1b...58a

[3 i april]

Med slike må du jo bare sette grenser,klare grenser !

Om du har planer med andre venner,  familie ol så si det som det er at i dag har dere planer med andre. Men at dere kan treffes en annen dag.  Om de dukket ubett opp på døra deres så si at i dag vil dere ikke ha besøk,men være alene hjemme. Ikke be dem inn og ikke start en lengre samtale. Send dem hjem igjen,gjør gjerne dette hver gang de kommer ubett innom så skjønner de nok raskt greia med å IKKE komme ubett. 

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger! Men klarer dere virkelig å være så direkte med folk? Å avvise folk i døra strider mot all innprenta høflighet hos meg.. Samtidig er jeg sjokkert over fullstendig fravær av antenner for andres grenser *sukk*

 

Anonymkode: a8257...2df

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger! Men klarer dere virkelig å være så direkte med folk? Å avvise folk i døra strider mot all innprenta høflighet hos meg.. Samtidig er jeg sjokkert over fullstendig fravær av antenner for andres grenser *sukk*

 

Anonymkode: a8257...2df

Etter en stund, og de ikke tar hint så  Men det trenger ikke å være uhøflig så lenge man sier det i en ordentlig og hyggelig tone. 

Hadde noen som gjorde det noen ganger her også, og da sa jeg til slutt at det hadde vært fint med en mld først innimellom  Og det er lov å ha alenetid. Mitt barn syntes det er kjempe godt innimellom og bare ha mamma for seg selv hele dagen til å lese, leke, bake, labbe rundt i pysjen osv 😊

Anonymkode: 39b1b...58a

[Anonym bruker]

Ja, har en slik venninne... og det sliter meg ut. Hun gir seg ikke selvom jeg er helt direkte...

Anonymkode: a3d18...e78

[Anonym bruker]

Ja, har en slik venninne... og det sliter meg ut. Hun gir seg ikke selvom jeg er helt direkte...

Anonymkode: a3d18...e78

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ei venninne som er veldig hyggelig, men som bare blir altfor mye.. Vi har barn på samme alder, og i sommer har det ikke vært fred og få.. Hver eneste dag kommer det telefoner om vi skal finne på noe, er vi allerede et sted kommer de gjerne etter, og svarer jeg ikke dukker de opp på døra. Vi har mye familie og mange venner, så er mye opptatt (vet vi er heldige), så en sjelden gang i blant hadde det vært hyggelig å ha litt kvalitetstid alene med barna, eller bare ligge hjemme og lese i en bok.

Flere som har slike venner? Hvordan si ifra på en hyggelig måte? Jeg sier nei når det ikke passer, men er fryktelig dårlig på å si nei bare fordi  jeg vil ha alenetid. Blir også helt matt av at folk spør og spør når de aldri får spørsmål tilbake?

 

Anonymkode: a8257...2df

Har selv en slik venninne og har løst det med å være tydelig på at jeg ønsker å være med familien alene. Sier det bare i en høflig tone.

Er det kanskje et ønske om at barna skal leke sammen? Du kan jo forsøke deg på å foreslå når hun kommer neste gang at din sønn/datter kan bli med dem hjem å leke hos hennes sønn/datter. Så sier du det uten å si det direkte. Vanskelig å si, alle er forskjellige og tar ting ulikt. 

Anonymkode: e93c9...acb

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik venninne, men det på en litt annen måte. Hun er/var svært opptatt av sitt bedritne kjærlighetsliv, og jeg var villig til å høre på henne lenge! Hun ringte med en gang jeg var ferdig på jobb, og maste gjerne to timer, når jeg sa jeg måtte lage middag til barnet mitt, ta hus eller hva som helst, ringte hun meg noen timer senere, så hele dagen min gikk ut på å høre på henne og hvor dritt han fyren var. Og han var en skikkelig dritt, jeg ba henne mange ganger om å bare glemme han og komme seg videre, men hun var fullstendig opphengt i han. 

Prøvde jeg å snakke om mine ting, eller hverdagslige ting, sporet hun rett til bare til han.

Jeg var så sliten og nedkjørt til slutt, jeg var alene med datteren min, hadde en krevende jobb, og jeg sto oppi noe ganske kjipt selv i den perioden. Så jeg ble rett og slett nesten syk av det..

Jeg forstår det ikke, at man kan være så sinnsykt opptatt av seg selv, og ikke klarer å se hva dette gjør med et vennskap. Til slutt fadet jeg henne rett og slett ut, svarte ikke når hun ringte, fikk angst når telefonen ringte, og var egentlig ganske kort når vi snakket sammen.

Jeg slet som sagt med mine ting i den perioden og trengte å finne ut av de tingene, jeg hadde faktisk trengt en venninne som noen ganger så meg. Hadde jeg vært bedre rustet og hatt det bedre med meg selv, hadde jeg gjerne klart å tatt den praten med henne, men jeg orket rett og slett ikke..

Anonymkode: a28a0...e3c

[Anonym bruker]

Ja, det er nok en del at hun vil at barna skal leke sammen også. Og det skjer også at de leker hos hverandre uten oss foreldre. Problemet der, er at barnet mitt ikke er sånn veldig glad i å leke med dette barnet. Han har andre barn som er bestekompisene, og ønsker av og til å leke med de i fred. Men det er jo ikke så lett når telefonen ringer før vi har stått opp om morgenen, og svarer vi ikke står de på døra.. (en ting er når unger kommer og ringer på, da synes jeg det er greit å bare sende dem hjem med at det ikke passer). Det er hakket verre når foreldrene er med..

Og til deg med hun selvsentrerte venninna: jeg har ei venninne som ble sånn etter hun ble skilt.. Orker nesten ikke være med henne lenger, er såå lei av å høre hvilken idiot eksen er. 

 

Anonymkode: a8257...2df