Far forandrer ferie

[Anonym bruker]

Vi har avtalt to ferieuker hver med barnet. Ferie skal være bestemt før 1. Mai. Far har nå sine uker med barnet, og barnet (8) ringer meg og sier at far vil ha en uke ekstra. Jeg sender far sms at sånt må han ta direkte med meg. Får da til svar at han har bestemt seg for å ta 3 uker sammenhengende.

Barnet skal egentlig på tur med sitt søskenbarn og familie den uken. Men nå sier far at han ikke kommer til å levere barnet tilbake etter 14. Dager. 

Nok en ferie med trusler om å ikke levere tilbake. Han har rett på 3 uker ferie, men det må avklares på forhånd tenker jeg, sånn at det går an å planlegge. Hva gjør jeg her?

Anonymkode: 84f4a...f84

[Anonym bruker]

Bestiller time på familievernkontoret.

Anonymkode: 1d85f...738

[Anonym bruker]

Vi har vært der flere ganger. De kan ikke hjelpe oss, da han ikke ønsker å samarbeide. De kan ikke ta parti med noen av oss. 

 

Hi

Anonymkode: 84f4a...f84

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært der flere ganger. De kan ikke hjelpe oss, da han ikke ønsker å samarbeide. De kan ikke ta parti med noen av oss. 

 

Hi

Anonymkode: 84f4a...f84

Melder han til politiet for kidnapping. Eller drar og henter barnet...

Og sørger for at du selv er først i ferie-turnusen neste år. 

FVK høres ellers veldig tannløse ut. Å si til en voksen mann at han må holde avtaler han selv har inngått er ikke å "ta parti" med ekskona. Det er å ta parti med barnet.

Anonymkode: a5c01...107

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mine to uker med han.. Ville dere vært bestemt på å få han tilbake? Eller gått med på å la han få 3 uker sammenhengende, selv om det ikke var avtalt på forhånd (da ville jo jeg også hatt 3 uker sammenhengende), og dermed sagt at han kan ture på akkurat slik han vil uten at det får konsekvenser?

Anonymkode: 84f4a...f84

[Superdolly]

Jeg ville startet med dokumentasjon, hvis du ikke allerede har gjort det. Ta vare på sms og mail, print ut eller ta sikkerhetskopi. Skriv dagbok. Ikke en dagbok der du setter inn de verste adjektivene om ham, men en nokså nøytral en der du så konkret og kortfattet og saklig som mulig beskriver hva han gjør og hva som skjer. Da har du bevis til en senere gang, hvis du skulle få bruk for det. 

Så ville jeg satt meg ned for å tenke grundig gjennom sakene. Hva skjer dersom du setter hardt mot hardt og f.eks. henter barnet? Vil det bli en scene, vil det bli krangel, vil det bli vondt for barnet? Og hva skjer om du ikke henter barnet og bare gir etter og sier ok til far? Vil han da bli enda vanskeligere å samarbeide med, fordi han har lært at han kan gjøre hva som helst uten at du protesterer eller det får noen konsekvenser?

Hva vil konsekvensene bli for barnet hvis du gjør det ene eller det andre?

Og hva vil skje med konflikten mellom dere hvis du velger det ene eller det andre?

Det er lurt å tenke gjennom konsekvensene både for barnet, for deg og for samarbeidet mellom deg og far i fremtiden. Så velger du hva du gjør når du har tenkt godt gjennom det. Ikke for at du skal la ham slippe unna, men for at du skal ta et gjennomtenkt valg. 

Så tenker jeg at du gjør lurt i å snakke med en advokat. En som kan jussen, som vet hva som er riktig fremgangsmåte og vet hva du kan gjøre. Hva du kan gjøre sånn rent juridisk, mener jeg. 

[Anonym bruker]

Oppdatering:

Jeg har snakket med advokaten min. Hun mente at jeg ikke burde tvangshente han, jeg er helt enig. Kommer aldri noe bra ut av det. Hun mente at jeg burde holde ut til disse tre ukene er over, og neste år sørge for at jeg tar tre uker sammenhengende først, så får jeg i alle fall gjennomført min ferie.

I går fikk jeg spørsmål fra far om jeg ville ha barnet tilbake på fredag (3 dager før). Jeg sa at nå fikk det være nok endringer for gutten, han hadde kranglet seg til tre uker og de fikk han ta (han er nok ganske lei, og vil på fest). 

 

Får i dag flere meldinger om at hvis ikke jeg tar i mot barnet på fredag er det fordi jeg ikke ønsker/har tid, og at dette vil være vondt for barnet. I tillegg har han brukt flere tusen kroner på å ta barnet med på den attraksjonen som barnet egentlig skulle være med min søster og barn på. Og at jeg burde være takknemlig for at barnet hadde en far som brydde seg og lot han oppleve ting siden jeg var så fæl og planla ting i han sin ferieuke (som hele tiden har vært min uke). 

Jeg vil egentlig bare ha barnet mitt hjem så fort som mulig, men da dikterer jo han igjen hele opplegget her, og han får atter en gang gjøre som det passer han. Hva gjør jeg her?😔

HI

Anonymkode: 84f4a...f84

[Anonym bruker]

Du har jo hatt dine ferie uker , hvis barnet ønsket 3 uker med far burde det være lov. Synes jeg ofte hører foreldre si de har krav på det ene og det andre , hva med barnet ? Kanskje det ønsket være med far. Vokste opp med skilte foreldre , pappa var sånn i begynnelsen , at han hadde krav på. Tii han så hvor sliten jeg ble av alt. Når han begynte slakke ned på kravene fikk vi alle en lettere hverdag . Skjønner du savner barnet , men barnet skulle jo videre til annen familie og ikke være med deg. Føler ofte den andre part i skilsmisse familier gjør feil uansett. Enten vil de levere før , og da er det galt , ønsker de ha barna lenger er det galt. Leit gikk utover tur med annen familie , men hvis barnet ønsket være med pappa er det kanskje greit 

Anonymkode: 103f1...27f

[Superdolly]

Ta vare på alle meldingene. Ta eventuelt utskrift av dem, så du har dem. 

Sånn ellers så virker det ikke som om du har så mye valg. Far har tydeligvis bestemt seg for at han ikke orker tre uker likevel, og jeg tolker ham slik at han kommer til å levere barnet tilbake uansett. Han stiller ikke seg selv i noe godt lys her, med den vinglingen han holder på med. Så jeg hadde sørget for å dokumentere absolutt alt.

Og som du selv sier, sørg for at dine ferieuker kommer først neste år.

[Anonym bruker]

På 7/23/2017 den 21.43, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt mine to uker med han.. Ville dere vært bestemt på å få han tilbake? Eller gått med på å la han få 3 uker sammenhengende, selv om det ikke var avtalt på forhånd (da ville jo jeg også hatt 3 uker sammenhengende), og dermed sagt at han kan ture på akkurat slik han vil uten at det får konsekvenser?

Anonymkode: 84f4a...f84

Hvis barnet ikke hadde ferieplaner, så hadde det jo gått. Men han har jo planer! Hva med søskenbarnet ? Dårlig far

Anonymkode: cbfa8...69a

[Anonym bruker]

Ja det er vel ikke tvil om at han tenker mest på seg selv. De er nå i leiligheten til far hele tiden, og kommer nok til å være det resten av uken. Istedenfor at barnet kunne hatt det kjekt på tur med søskenbarnet sitt. 

Jeg tror nok at jeg sier ja til å få han tilbake på fredag, orker ikke tanken på at han skal være der mer. Far vinner uansett. Hvis jeg ber han ha barnet til mandag som han egentlig kranglet seg til, så forteller han barnet at jeg ikke ønsket han tilbake. Hvis jeg lar han levere barnet på fredag, ser han at han kan styre showet akkurat som han vil. 

Hi

Anonymkode: 84f4a...f84

[Iiiiik]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det er vel ikke tvil om at han tenker mest på seg selv. De er nå i leiligheten til far hele tiden, og kommer nok til å være det resten av uken. Istedenfor at barnet kunne hatt det kjekt på tur med søskenbarnet sitt. 

Jeg tror nok at jeg sier ja til å få han tilbake på fredag, orker ikke tanken på at han skal være der mer. Far vinner uansett. Hvis jeg ber han ha barnet til mandag som han egentlig kranglet seg til, så forteller han barnet at jeg ikke ønsket han tilbake. Hvis jeg lar han levere barnet på fredag, ser han at han kan styre showet akkurat som han vil. 

Hi

Anonymkode: 84f4a...f84

Jeg ville hatt fokus på barnet, både her og nå, og på sikt. Det er best for barnet å komme hjem på fredag når pappa ikke vil ha ham der gjennom helgen. Det er best for barnet å vite at mamma er den stabile, den som er der. På sikt er det også best for relasjonen mellom deg og barnet at du er den som tilpasser deg og ikke lager bråk. 

[Anonym bruker]

Takk for beroligende svar. Det gir mye mening når du sier det på den måten. Jeg ender alltid opp med å med å måtte endre planer, gi etter osv, men jeg håper at jeg får igjen for det til slutt. Er bare synd på barnet som alltid ender opp som en kasteball

hi

Anonymkode: 84f4a...f84

[Iiiiik]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for beroligende svar. Det gir mye mening når du sier det på den måten. Jeg ender alltid opp med å med å måtte endre planer, gi etter osv, men jeg håper at jeg får igjen for det til slutt. Er bare synd på barnet som alltid ender opp som en kasteball

hi

Anonymkode: 84f4a...f84

Min datter har en far som alltid har satt seg selv først. De første årene ble jeg ofte frustrert, og prøvde å få ham til å samarbeide bedre, og å sette datteren i sentrum. Det klarte han ikke, eller gidder ikke, eller ser ikke andre enn seg selv. Usikker på hvilken forklaringsfaktor som er sterkest. Uansett ble det mye enklere for meg følelsesmessig da jeg sluttet å forvente noe av ham. Jeg har hatt venner som har påpekt at jeg lar ham styre for mye. For så vidt riktig det - at han styrer for mye, men jeg har ikke krefter til å oppdra ham. Min "hevntanke" har vært at desto mer urimelig han opptrer, desto rimeligere fremstår jeg. Nå er jenta 18, og har veldig begrenset kontakt med faren. Hun sier selv at hans nye kjærester alltid har vært viktigere enn henne, og at hun er veldig glad for at jeg alltid var der, og aldri lagde noe bråk. Jeg gjorde det én gang, da faren ikke ville ha henne fordi hun hadde vannkopper. Eller hans daværende kone ikke ville ha henne, usikker på hvordan det hang sammen. Jeg tvang ham til å ta ansvar, jenta var ikke syk egentlig, bare full av vannkopper. Det endte med at han hentet henne som jeg krevde, men i ettertid viste det seg at hun var blitt levert til en kamerat av faren, som hun egentlig ikke kjente noe særlig. Det var nok den hendelsen som fikk meg til å ta til fornuft. 

Endret 2. august 2017 av Iiiiik

[Anonym bruker]

Takk for svar. Du høres ut som en flott mor som tar de rette valgene for barnet sitt, selv om det ikke alltid er lett!

 

hi

Anonymkode: 84f4a...f84