Når blir det bedre? Ang. å miste en forelder.

[Anonym bruker]

Jeg er voksen, men har nettopp mistet min far brått. 

Det er så inderlig vondt, jeg savner han så veldig. Det er en sorg jeg aldri har kjent før, så intens. 

Det er et stort sjokk for oss, og jeg føler nesten ikke jeg fungerer i hverdagen. 

Hvordan taklet dere det? Når begynte dere å fungere i hverdagen igjen? 

Jeg har aldri vært veldig pappa jente, men vi hadde et nært forhold og treffes/ snakket ofte. 

Anonymkode: 0355c...59c

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er voksen, men har nettopp mistet min far brått. 

Det er så inderlig vondt, jeg savner han så veldig. Det er en sorg jeg aldri har kjent før, så intens. 

Det er et stort sjokk for oss, og jeg føler nesten ikke jeg fungerer i hverdagen. 

Hvordan taklet dere det? Når begynte dere å fungere i hverdagen igjen? 

Jeg har aldri vært veldig pappa jente, men vi hadde et nært forhold og treffes/ snakket ofte. 

Anonymkode: 0355c...59c

Kondolerer! Sender deg en klem! Jeg aner ikke hvordan det er å miste en forelder. (Gruer meg veldig til den dagen kommer) Men mannen har mistet sin mor, han sørger over henne enda. Snart 6 år siden hun gikk bort. han har tatt det veldig tungt med å ikke ha mor her lenger og har sluttet å jobbe blant annet. Fungerer ikke sosialt heller. Håper at det går bra med deg og at du kommer deg gjennom dette ❤️ Vær mest mulig med familie og gode venner. 

Anonymkode: d58ba...192

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kondolerer! Sender deg en klem! Jeg aner ikke hvordan det er å miste en forelder. (Gruer meg veldig til den dagen kommer) Men mannen har mistet sin mor, han sørger over henne enda. Snart 6 år siden hun gikk bort. han har tatt det veldig tungt med å ikke ha mor her lenger og har sluttet å jobbe blant annet. Fungerer ikke sosialt heller. Håper at det går bra med deg og at du kommer deg gjennom dette ❤️ Vær mest mulig med familie og gode venner. 

Anonymkode: d58ba...192

Takk ❤️

Heldigvis har jeg familie og venner rundt meg. 

Trist å høre at din mann mistet sin mor, og ikke kommer over det. 

Jeg vet jo at sorgen og savnet alltid vil være der, men ser frem til at den mest intense smerten gir seg. 

Akkurat nå føles det som om jeg aldri skal bli skikkelig glad igjen. 😔

HI

Anonymkode: 0355c...59c

[Anonym bruker]

Kondolerer ♥ 

Sorg er så individuelt at det er umulig å gi et svar på det. Og det er verre når døden kommer som et sjokk og man overhodet ikke er forberedt

Men det er ikke vanlig å bli psykisk syk av sorg, da ligger det nok ting der fra før også blir sorgen en knagg å henge det på. 

For de fleste kommer hverdagen og man får ikke dyrket sorgen på samme måte som man gjør i begynnelsen. Barna, jobben osv krever at tankene kommer over på andre ting, plutselig ler man av noe morsomt ungene sier, plutselig koser man seg med en god samtale under lunsjen på jobb osv, glemmer sorgen litt en stund 

Til å begynne med får man litt dårlig samvittighet for det også, men så skjønner man at livet går videre... 

Tomrommet og sorgen er der, savnet dukker opp plutselig og intenst, men etterhvert klatrer kan å leve med det. 

Tillat deg selv å sørge, det er greit at det gjør vondt, det er greit å snakke om han, gråte over han og savne han. Men det er også viktig å ikke dyrke sorgen, ikke la den ta helt overhånd. Gjør ting med ungene, se en film, lag mat, gå en tur osv kjenn at selv om du har det jævlig akkurat nå så er ikke livet over 

Klem 

Anonymkode: 39f55...cd7

[Anonym bruker]

Kondolerer. Så trist  
Jeg vet hvordan du har det. Jeg mistet min mor da jeg var 20 år gammel. Det var så ufattelig vondt og uvirkelig. Og det var vondt å se hvordan verden bare fortsetter å gå fremover som om "ingenting har skjedd" når man selv følte at verden bare stoppet opp.
Du må ta deg tid til å sørge. Gråt når du føler for det, vær sint, lei deg, og ikke minst glad når du føler for det.
Det er helt i orden å ha det gøy og le også. Det kan også hjelpe å snakke med andre som også har mistet sine foreldre, en støttegruppe. Jeg oppsøkte ikke hjelp, og snakket heller ikke om sorgen så min sorg ble bare verre og verre og til slutt ble jeg deprimert og slet med appetitten, søvnen og hadde konsentrasjonsproblemer.
Snakk med legen din, kanskje han/hun vet om en støttegruppe eller kan foreslå noen.
Du kan også snakke med meg om det. Svarer deg gjerne
Å ja, og ikke minst: det vil bli lettere å leve med sorgen etter hvert. Det tar bare litt tid. og den tiden det tar må man bare akseptere.

Anonymkode: c2587...b22

[Anonym bruker]

Takk ❤️

Vi rakk aldri å forbrede oss i den grad det er mulig å fordrede seg.... 

Livet må gå videre, men akkurat nå kjennes det som om alt bare står stille. 

HI

Anonymkode: 0355c...59c

[Anonym bruker]

Så leit å høre 😢 Kondolerer

mamman min tok livet sitt da jeg var 29, der er 9 år siden. Jeg var i en boble de første 6 mnd etter st hun døde, husker omtrent ingenting fra den tiden. Jeg bare levde og tok vare på eldstemann. Hadde jeg ikke hatt han den gangen hadde jeg gått til grunne. Mamma og jeg var veldig nære.

jeg savner henne hver dag fortsatt, men livet går jo videre til tross for at grusomme ting skjer. Det var ekstra vondt da jeg fikk flere barn, som aldri har truffet mormor. 

Ta deg tid til å sørge, tilbringe tid med familien. Det var det eneste jeg ville husker jeg. Gjorde det også slutt med kjæresten en periode, jeg klarte ikke å forholde meg til andre enn sønnen min, søster  og pappa. 

God klem til deg😊

Anonymkode: 7d846...afb

[Anonym bruker]

Det viktigste nå er at du ikke tenker på at "livet må videre". Joda, livet går sin gang uansett, men det viktigste i den første fasen er å la seg sørge. Man må få lov å være i sorgen og ikke late som om alt er bra for det er det ikke!

Sorg er så forskjellig, du må bare la deg selv sørge på den måten som du trenger. Ingenting er riktig eller galt i denne situasjonen.

Kondolerer så mye HI. Det eneste jeg kan love deg er at det blir lettere med tiden. Sorgen og savnet vil fremdeles være der, men det kommer en dag hvor det ikke er altoppslukende selv om det alltid vil være en del av livet ditt. 

Anonymkode: cae79...ff8

[Anonym bruker]

Jeg mistet min far for 9 år siden, det er fremdeles sårt. Mye sorg og følelser det første halve året til året, ca, siden har det gått gradvis bedre.

Anonymkode: 7af30...8f4

[Anonym bruker]

Takk alle sammen ❤️❤️

Akkurat nå er sorgen altoppslukende, har ikke energi til så mye annet, kjenner jeg.....

Leit å høre om dere andre som også har mistet en av dere nærmeste. 

 

HI 

Anonymkode: 0355c...59c