En av hver, personlighet

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 6 år og en gutt på 3 år.De er som natt og dag.Jenta vår er selvfølgelig helt nydelig med mange gode sider, men hun er det full fart på hele dagen, sta og vanskelig å snakke til, svarer mange ganger stygt(ja hun får tilsnakk og fratatt goder).Gutten er alt så enkelt med, han hører etter på det jeg sier, er utrolig omsorgsfull og er rett og slett et rolig barn.Jeg har vært alene nå bare jeg og han i noen dager og jeg har ikke måtte bli sint en eneste gang, ikke grått av fortvilelse, men bare kost meg og tenkt hvor heldig jeg er som får være mamman hans.Jeg behandler begge barna likt, sier like mye til de at jeg er glad i dem osv, men jeg føler meg slem som foretrekker å være alene med han😢Noen flere som har det slik?

Anonymkode: e3401...5e2

[Anonym bruker]

Ekdste på fem er høyt og lavt, må ha leterunde i nabolaget før middag. Yngste på tre og et halvt er helst inne og pusler. Eldste er sår og tar lett til tårer, yngste skriker oftest av sinne.

Anonymkode: 8be2b...5e1

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, gutt 11, gutt 5 og jente 2. 

Eldste er snill som dagen er lang, alltid vært. Aldri trass (ikke engang da han var i trassalderen)

Mellomste er en kjempeutfordring. Har nesten ikke ord. 

Minsta er også en mild type, snill og og god (begynt å trasse litt nå da, men sånn er det jo). 

Når jeg er alene med 1 og 2 er det rolig stemning i huset, aldri noe krøll av noe slag. Når alle er samlet er det et sant helvete pga nr 2. Han plager eldste og minste, er aldri fornøyd med noe, kverulerer på alt, skal alltid forhandle, aldri er noe godt nok.
Hadde jeg ikke vært mamman hans hadde jeg mislikt ungen, og det gjør jeg faktisk til tider når han driver meg til vanvidd. Føler meg ikke slem som tenker sånn, det er helt normale tanker 

Anonymkode: 613ba...28a

[Anonym bruker]

Eldste på 8 er typisk gutt. Aktiv og må skje noe hele tiden. Roter masse. Men snill og god og flink til å høre etter. 

Mellomste på 5 har en del jente-trekk; mer stille av seg, foretrekker rolige leker, er supersmart, men har sine utbrudd. Tander og tåler ikke en trøkk. Ryddig, ordentlig og nøye i alt hun gjør.

Minst på 3 er superaktiv. Sta som et esel, utadvendt, frempå og robust. Kosete og kommer til å komme så langt hun bare vil. 

Hun minste er nok den største utfordringen for oss voksne, men så ligner hennes personlighet veldig på min, så da får vel jeg ta skylda for det da 😄. 

Du får minne deg på at mange av de trekkene vi foreldre synes er utfordrende kommer barna til gode når de blir eldre, mens de barna som er mer tandre ofte møter flere utfordringer. 

Anonymkode: 361ec...392

[Anonym bruker]

To ulike unger her også, men egentlig veldig greie å ha med å gjøre. Eldste trodde jeg var ett aktivt barn helt til lillesøsterr ble født, da fikk aktiv en ny betydning. Hun klattret i bokhyllene når hun var 6mnd, før hun kunne krabbet og har aldri stoppet. Hun er høyt og lavt hele dagene. Hun har jeg aldri måtte aktivisere for hun gjør noe hele tiden. Noen har spurt om hun har adhd siden hun er så aktiv, men det har hun ikke. Hun er den som kan vær roligst, har en ekstrem tolmodighet og omsorg for andre. Hun har alltid hørt på hva vi har sagt, aldri vært noe tull med henne. 

 

Storesøster er rolig i forhold til lillesøster, men hun er ett aktivt barn hun også. Hun gjør alltid noe, har vel nestn aldri hørt "jeg kjeder meg" og vi er ikke de som må gjør noe hele tiden, må gå på tur hver dag, må ha planer osv. Dagen blir til som den komme igrunn. Men hun er ett lite virrehode, glemmer, gidder ikke høre eller gjøre ting. Samtidig er det hun som har full kontroll over alt. Det er bare å spørre henne om hvor en ting er, hvem har lånt den, når kjøpte vi den osv. Hun husker alt. Hun hadde ett år som igrunn var ett helvete, hun klikket i vinkel for alt og ingen ting. Ødela ting, skadet seg selv osv. Det viste seg at faren var voldelig mot henne, så når dette kom frem og samværet ble stoppet ble hun sitt gamle jeg igjen heldigvis. Så det året kan nesten ikke telles med, det var en veldig god grunn til at hun var som hun var. 

Anonymkode: 2dd1e...602

[Anonym bruker]

Har to ulike selv. En som tømmer meg for energi. Han ble nettopp diagnostisert med Asperger. Alt er vanskelig, alt må diskuteres...det er virkelig til å bli gal av. Han har akkurat vært borte tre dager og det er forferdelig å si det men det har vært utrolig godt med en pause. Lillebror er i verste trassalderen, men når ikke storebror til anklene mtp hvor krevende han er å oppdra. 

Anonymkode: 33689...86b

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, veldig forskjellige.

Det jeg ser er at når de er små så synes jeg de som har likest personlighet som pappaen er lettest å ha med å gjøre, de som er likere meg irriterer jeg meg mye lettere opp over.

Men når de blir større (tenåringer) er de som er likest meg de jeg føler jeg forstår best og enklest har et tett og nært forhold til. 13-åringer som er veldig lik sin far føler jeg ikke jeg begriper meg på i det hele tatt, og det blir lettere konflikt mellom oss enn mellom meg og 16-åringen som jeg føler jeg forstår mye bedre reaksjonsmønsteret til.

Men jeg elsker de selvfølgelig til døde alle sammen, selv om det unektelig blir litt mer drama med noen av dem

 

Anonymkode: 5119d...b3c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ei jente på 6 år og en gutt på 3 år.De er som natt og dag.Jenta vår er selvfølgelig helt nydelig med mange gode sider, men hun er det full fart på hele dagen, sta og vanskelig å snakke til, svarer mange ganger stygt(ja hun får tilsnakk og fratatt goder).Gutten er alt så enkelt med, han hører etter på det jeg sier, er utrolig omsorgsfull og er rett og slett et rolig barn.Jeg har vært alene nå bare jeg og han i noen dager og jeg har ikke måtte bli sint en eneste gang, ikke grått av fortvilelse, men bare kost meg og tenkt hvor heldig jeg er som får være mamman hans.Jeg behandler begge barna likt, sier like mye til de at jeg er glad i dem osv, men jeg føler meg slem som foretrekker å være alene med han😢Noen flere som har det slik?

Anonymkode: e3401...5e2

Jeg er så i mot å frata goder. Snakk med barna istedenfor å straffe dem.

Anonymkode: 8b1ad...f4c

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er så i mot å frata goder. Snakk med barna istedenfor å straffe dem.

Anonymkode: 8b1ad...f4c

Og hva om det ikke funker å snakke med dem??Er ikke så enkelt vet du

Anonymkode: e3401...5e2