Når andre blir "verdens beste" for kjæresten..

[Anonym bruker]

Har vært sammen 2 år. Det siste året har det vært avstandsforhold grunnet hans praksis ifm studier, og det har gått bra mellom oss. Vi er enige om grenser for utroskap osv, og føler oss trygge på hverandre..

Jeg har tidligere skrevet innlegg her inne på at jeg én periode var usikker på oss to fordi han er veldig utadvendt, noe jeg ikke er. Han har et stort nettverk med mange venner, både damer og menn. Han er også flink til å skape tillit, noe som har ført til at mange av hans kvinnelige kjentskaper ofte åpner seg opp for han. Dét klarte jeg ikke takle i starten, fordi jeg ble usikker..Nå skjønner jeg at det bare er slik han er, og det er jo egentlig bare flott. Samtidig har jeg kjent på en enorm usikkerhet (og til tider sjalusi) fordi han er som han er; utadvendt. Jeg føler at han er helt lik med andre som når det bare er oss to sammen, hvis dere skjønner..Jeg derimot, senker skuldrene og er "meg selv" når vi er alene. Jeg har et større behov for å ha et skille mellom oss som par, og andre som bare er venner..Det er jo VI som skal være intime og sårbare sammen.

Han har heller ikke behov for like mye par-tid som meg, men der møter vi hverandre på midten. 

Flere ganger har jeg rett og slett følt at jeg blir behandlet likt som hans venninner, bortsett fra at vi har sex og legger fremtidsplaner. Hva blir da spesielt med meg?

Disse tankene la jeg fra meg for flere mnd siden, helt til for en uke siden. Jeg skulle låne hans telefon for å sende ei melding (glemt min hjemme), og da jeg gikk inn på meldingene så jeg ei rar melding fra en av hans veiledere i praksisen, ei dame (gift og barn). Jeg gikk inn på sms-en, og leste..Noen dager før han avsluttet praksis, hadde han skrevet ei takkemelding til henne for endt år (som er greit), men noe av innholdet gjorde meg fryktelig lei meg..Han skrev blant annet at han ikke visste om bedre dame enn henne. Sånn; hva gjør MEG spesiell som kjæreste nå da?! 

JEG ville ALDRI kalt en annen mann, uansett vennskap, for den beste! Ikke når jeg har kjæreste..Klart at kjæresten burde være den beste..? Så det skal være sagt, så er jeg 100% sikker på at det ikke er noe mellom de eller noe slikt, men jeg klarer ikke å fatte hvorfor han skrev det han skrev..Det er helt greit å takke henne for et flott år, og å si at hun er ei flott dame, men å si at han ikke vet av bedre dame enn henne...? I tillegg til MASSE hjerter i ei annen melding..

Og dette har jo nada å gjøre med at han er utadvendt å gjøre.

Så, nå har jeg bare vært lei meg i ei uke, og kommer ikke til å si noe til han om at jeg har lest meldinga. Men jeg kan ikke noe for at jeg føler at "min plass" er mindre spesiell..Spesielt når han sier "godnatt verdens beste" til meg, det har nå mistet sin betydning. Jeg har bare lyst til å slenge tilbake at jeg kan vel ikke være verdens beste, jeg også haha. Det han sier er jo bare ord, og han gir jo disse ordene til andre og.

Av erfaring vet jeg at jeg må føle meg spesiell i et forhold, slik jeg fortjener. Nå føler jeg meg bare som kjæresten hans; ikke noe mer spesiell eller mindre spesiell som andre...

Anonymkode: b610d...0db

[Anonym bruker]

Du må føle deg spesiell? Få deg en hund... 

Anonymkode: b7b6f...f68

[Anonym bruker]

Jeg tenker vel at problemet her ligger hos deg, ikke hos ham.

Du kan ikke forvente at han skal endre personlighet bare fordi du er usikker og har et stort behov for å føle deg så unik og spesiell. Han er slik han er, og bruker store/gode ord om andre. 

Jeg frykter at du kommer til å jage ham vekk om du fortsetter slik. Jeg følte meg i hvertfall litt "kvelt" av å lese innlegget ditt. 

Anonymkode: 7927d...207

[Anonym bruker]

Han er åpenbart forelsket i veilederen sin, synes ikke det er rart at du føler det litt som en sorg.

Anonymkode: df2ad...c73

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med å sette meg inn i hans sko. Har hatt flere praksisperioder gjennom seks år som student. To av mine veiledere har virkelig gitt det lille ekstra for meg, gitt meg stor tillit og oppgaver jeg virkelig kan strekke meg etter og utvikle meg med. Noen veiledere er bare helt fantastiske og har i stor grad påvirket hvordan jeg i dag utøver mitt arbeid.

Noen mennesker bruker store ord. Hvis han i tillegg er positiv og utadvendt hadde jeg absolutt ikke stusset i det hele tatt. Du høres usikker ut. Hvorfor må du føle deg så spesiell? Hvis det er deg han har sex med og legger fremtidsplaner med så er vel det spesielt nok. Ved mindre du er prinsessen på erten, så burde det holde. Du høres litt innpåsliten ut.

Anonymkode: b981b...d65

[Anonym bruker]

Du har gått rundt og vært lei deg en uke pga. dette, men du har ikke tenkt å si noe om det. Han er den han er, om du stadig skal være lei deg pga. ting han sier så vil du være mye lei deg i forholdet.

Stikkordet her er kommunikasjon! Dere må kommunisere, hva er greit og ikke i forholdet.

Du må jobbe med din usikkerhet og manglende tro på deg selv som gir den sjalusien. Han bør kanskje tenke litt på hvordan han ordlegger seg, det kan han gjøre uten å endre seg som den utadvendte og sosiale fyren han er.

Det er disse tingene som er det viktigste for deg og ham fremover, ikke disse meldingene egentlig.

Når det er sagt, litt pussig å ha en så hjertelig tone med sin praksisveileder. Stusser ikke på det med at han skriver at han ikke vet om en bedre dame enn henne, for det kan være yrkes-/praksisrelatert. Men de hjertene er uprofesjonelt av ham, og kan oppfattes som kleint av veilederen.

Om dere ikke kommuniserer så vil dere nok ikke ha noen fremtid sammen. Husker et innlegg du har hatt tidligere. Du må ta tak i det som er dine problemer, du må ta ansvar for din del av dette. Og så må dere finne en måte å kommunisere på sammen og overfor andre som gjør at dere vet hvor grensene går.

Det siste du skriver, at nå føler du deg bare som kjæresten hans, og at det ikke er nok for deg, for han må få deg til å føle deg spesiell, det røper at du er avhengig av en mann skal få deg til å føle deg spesiell. Det finner du først og fremst i deg selv, HI. Du kan ikke forvente at en mann gjennom hele livet skal måtte "få deg til å føle deg spesiell". Han er kjæresten din, han forteller deg at du er verdens beste. Enten kan du tro ham (men ta tak i kommunikasjonen i forholdet og grenser), eller du tror ham ikke. Nå tror du ham ikke, ergo har du ingen tillit til ham. Da har ikke forholdet deres noen fremtid.

Anonymkode: c4443...4e0

[Anonym bruker]

Du høres ekstremt needy ut. Jeg blir sliten av deg bare av å lese innlegget ditt. Han er en mann av store ord og er utadvendt. Lev med det og jobb med deg selv eller så må du gå.

Anonymkode: fe635...7f1

[Anonym bruker]

Jeg tror du trenger proffersjonell hjelp, det er ikke hans jobb å få deg til å føle seg spesiell sånn som du krever. Han er sammen med deg, legger fremtidsplaner med deg, har sex med deg, er snill med deg og viser deg omsorg og kjærlighet osv, det burde holde i massevis, resten er det du selv som må fikse.

At du har så lav selvfølelse og trenger bekreftelse hele tiden blir helt umulig for han å leve opp til.

Anonymkode: e52ba...433

[Mumua]

Godt mulig du har noe du må jobbe med HI, men måten han kommuniserer med andre på er veldig spesiell og jeg synes ikke det er innafor. Ikke fordi det handler om sjalusi, men det vil være mange som misoppfatter hans form for kommunikasjon som flørting eller interesse og det må jo være slitsomt for alle.

[Anonym bruker]

Hi

 

Takk for svar. Ja, jeg må jobbe med meg selv på noen områder. Nå misforsto mange her hva jeg mente med å føle meg spesiell..Jeg mener ikke at jeg skal være den eneste i livet hans, den som får han til å sveve på en rosa sky og se enhjørninger!  Men jeg mener spesiell på den måten at det er meg han har valgt å være sammen med og at jeg betyr noe ekstra for han. Herregud, det er det alle forhold er bygd på; man er spesiell for hverandre?

Jeg føler ikke jeg kveler han..Hvor mange ville synes det var greit at kjæresten låste seg inn på et toalett sammen med en annen dame (ute på byen) fordi hun var opprørt over sin kjæreste? Han trøstet henne visstnok, og jeg orket ikke lage en scene av det. Han er som sagt en god samtalepartner for mange..Samtidig cet jeg at det hadde blitt månelyst om jeg gjorde det samme. Ja han reagerte faktisk på at jeg og en mannlig kollega skulle lese sammen til et kurs vi skulle ta, på offentlig sted, i kantina på jobben. Det var upassende at det bare var oss to nemlig...Men vi hadde en god samtale om det, og han skjønte at han måtte skjerpe seg.

 

Når det kommer til sms-en til veilederen så synes jeg fortsatt at den var over kanten, og utrolig upassende. Og jeg vet helt sikkert at kjæresten min ville blitt utrolig usikker om jeg skrev til feks en barndomskompis at han var verdens beste mann..Er det bare jeg som er sær som synes at den frasen sier man bare ikke OG mener hvertfall ikke om man har partner? Det er noe helt annet om man skriver -verdens beste lærer, -verdens beste kollega etc..Men verdens beste dame? Beklager at jeg virker kvelende ut, men jeg mener fortsatt at det er meget spesielt at han sier det til noen andre enn nettopp dama si.

Anonymkode: b610d...0db

[Anonym bruker]

Da jeg svarte over forstod jeg deg akkurat slik du nå beskriver mtp. det å føle deg spesiell. Det er jo deg han har valgt som kjærest, deg han planlegger fremtiden med, deg han har sex med. Det gjør deg spesiell. At du må ha mer enn det ligger hos deg, ikke hos ham.

Men helt ærlig - ut fra det du nå forteller så får jeg en følelse av at dere begge virker veldig umodne, begge er usikre på seg selv, dere stoler ikke på hverandre, dere forsøker å kontrollere hverandre for å bli tryggere, begge er sjalu. Det høres ikke ut som noe man kan bygge en fremtid på. Beklager å si det. Det at det i tillegg skal være ulike regler for dere i forholdet får noen varsellamper til å lyse hos meg.

Om dere mener dere likevel er riktige for hverandre ville jeg gått i parterapi. Få for all del ikke barn med denne mannen så lenge forholdet er som det er!

Anonymkode: c4443...4e0

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere egentlig?

Anonymkode: e52ba...433

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gamle er dere egentlig?

Anonymkode: e52ba...433

Skulle til å spørre om det samme...

Anonymkode: b981b...d65

[Anonym bruker]

Hi

 

Vi er i tredveårenene begge to hehe..

Men jeg skal ta til meg det dere sier, og godta det at han er en utadvendt person med det som følger med:)

Anonymkode: b610d...0db

[Twintipp]

Hos oss er det motsatt.

Jeg er veldig utadvendt, han stille og rolig.

Jeg skriver både hjerter, sier jeg er glad i og kaller en veldig god kollega "verdens beste". Det ligger IKKE noe annet bak enn at han er en fantastisk fyr, god og flink kollega og jeg er raus med ord generelt.

Når jeg skriver til min kjære at han er verdens beste (ikke noe jeg bruker å gjøre), så mener jeg som min aller nærmeste, min sjelevenn og klippe i livet.

Det er på et annent nivå det vi deler! Til min sønn og niese sier jeg også slikt.

Det kan kategoriseres ulikt for å si det på en annen måte. Det ene utelukker ikke det andre.

Verdens beste lærer er ikke det samme som verdens beste kjæreste, eller sønn. 

Tror det handler om individuelle forskjeller hos dere begge.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du trenger proffersjonell hjelp, det er ikke hans jobb å få deg til å føle seg spesiell sånn som du krever. Han er sammen med deg, legger fremtidsplaner med deg, har sex med deg, er snill med deg og viser deg omsorg og kjærlighet osv, det burde holde i massevis, resten er det du selv som må fikse.

At du har så lav selvfølelse og trenger bekreftelse hele tiden blir helt umulig for han å leve opp til.

Anonymkode: e52ba...433

Dessverre ganske enig.

HI: Jeg tror de to medlemmene av et par må være nogenlunde enige om hvilke forventninger de har til et forhold. Du og din kjæreste er ulike der. Og dessverre fins det ikke noen rett eller feil løsning på dette. Du forventer noe du ikke kan få, for han har ikke det å gi. Enten må du slå deg til ro med at du får det du får, eller du må finne en som vil være like eksklusiv omkring sine godord og omkring oppmerksomhet, bekreftelser, betroelser og andre uttrykk for intimitet som det du vil.

Anonymkode: 9fc58...791

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dessverre ganske enig.

HI: Jeg tror de to medlemmene av et par må være nogenlunde enige om hvilke forventninger de har til et forhold. Du og din kjæreste er ulike der. Og dessverre fins det ikke noen rett eller feil løsning på dette. Du forventer noe du ikke kan få, for han har ikke det å gi. Enten må du slå deg til ro med at du får det du får, eller du må finne en som vil være like eksklusiv omkring sine godord og omkring oppmerksomhet, bekreftelser, betroelser og andre uttrykk for intimitet som det du vil.

Anonymkode: 9fc58...791

Hovedproblemet her er jo at hun ikke får lov til å være like utadvendt som kjæresten, og at han ikke har behov for partid.  Like regler er jo en forutsetning for et godt forhold. Og seriøst - låse seg på doen med venninnen? Det hadde jeg aldri godtatt. Jeg hadde heller ikke godtatt at min kjæreste som bodde langt unna prioriterte venninner og kompiser den lille tiden vi var i samme by, istedet for å være med meg. Det virker som om hun er bare ei av de mange venninnene...

Anonymkode: cbce3...ae4

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hovedproblemet her er jo at hun ikke får lov til å være like utadvendt som kjæresten, og at han ikke har behov for partid.  Like regler er jo en forutsetning for et godt forhold. Og seriøst - låse seg på doen med venninnen? Det hadde jeg aldri godtatt. Jeg hadde heller ikke godtatt at min kjæreste som bodde langt unna prioriterte venninner og kompiser den lille tiden vi var i samme by, istedet for å være med meg. Det virker som om hun er bare ei av de mange venninnene...

Anonymkode: cbce3...ae4

HI

 

Takk, AKKURAT slik har jeg følt det mange ganger! Men de fleste mener at jeg bare må godta det, firdi han er "så utadvendt og lett å like, og dermed betror mange seg til han". Ja, han er vel vant med å være slik da. Men skal jeg likevel ikke kunne reagere på noe uten å fremstilles som needy....?

Dette er det lengste forholdet han har vært i..Og han er snart 40 år. Han har dermed hatt 40 år på å leve (uten bittesmå perioder 2-3 ganger) som singel og fri mann, og blitt kjent med mange. Han har vel da blitt kjent som han snille karen (for snill noen ganger) som spesielt damene alltid kan betro seg til etc.

Anonymkode: b610d...0db

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI

 

Takk, AKKURAT slik har jeg følt det mange ganger! Men de fleste mener at jeg bare må godta det, firdi han er "så utadvendt og lett å like, og dermed betror mange seg til han". Ja, han er vel vant med å være slik da. Men skal jeg likevel ikke kunne reagere på noe uten å fremstilles som needy....?

Dette er det lengste forholdet han har vært i..Og han er snart 40 år. Han har dermed hatt 40 år på å leve (uten bittesmå perioder 2-3 ganger) som singel og fri mann, og blitt kjent med mange. Han har vel da blitt kjent som han snille karen (for snill noen ganger) som spesielt damene alltid kan betro seg til etc.

Anonymkode: b610d...0db

Men som sagt - da er jo problemet at kartet ikke stemmer med terrenget. Dine forventninger til ham og til forholdet er noe annet enn det han kan gi deg. Var det noen overraskelser i dette? Du visste da også selv hvilken sosial og snakksom fyr du ble sammen med? Forventer du en personlighetsforandring hos en 40-åring? 

Anonymkode: 9fc58...791

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men som sagt - da er jo problemet at kartet ikke stemmer med terrenget. Dine forventninger til ham og til forholdet er noe annet enn det han kan gi deg. Var det noen overraskelser i dette? Du visste da også selv hvilken sosial og snakksom fyr du ble sammen med? Forventer du en personlighetsforandring hos en 40-åring? 

Anonymkode: 9fc58...791

Hva har det å være sosial med manglende prioritering av partid å gjøre?  Eller med å låse seg inn på do med ei annen dame? 

Anonymkode: cbce3...ae4

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI

 

Takk, AKKURAT slik har jeg følt det mange ganger! Men de fleste mener at jeg bare må godta det, firdi han er "så utadvendt og lett å like, og dermed betror mange seg til han". Ja, han er vel vant med å være slik da. Men skal jeg likevel ikke kunne reagere på noe uten å fremstilles som needy....?

Dette er det lengste forholdet han har vært i..Og han er snart 40 år. Han har dermed hatt 40 år på å leve (uten bittesmå perioder 2-3 ganger) som singel og fri mann, og blitt kjent med mange. Han har vel da blitt kjent som han snille karen (for snill noen ganger) som spesielt damene alltid kan betro seg til etc.

Anonymkode: b610d...0db

Tror jeg hadde gitt ham kurven jeg, og heller funnet en med mer erfaring ifht forhold og vennskap. Det er jo ikke positivt at en førtiåring aldri har vært i et seriøst forhold. Alarmbjellene mine ringer som bare pokker på han der. 

Anonymkode: 7ed2d...761

[Superdolly]

Det som virkelig ville vært en dealbreaker for meg er det at han insisterer på at det gjelder ulike regler for deg og ham. Langt strengere regler for deg. Han får lov å låse seg inne på do med en annen kvinne, du kan ikke få sitte i kantina i full offentlighet med en annen mann.

Jeg synes at det å sende sms med en haug med hjerter er langt over streken. Og jeg sitter her og tenker at det hadde sikkert aldri du fått lov til. Og så skriver du at han aldri tidligere har vært i et langvarig forhold og han er nesten 40. Det er fristende å tenke at man forstår hvorfor...

Jeg synes du skal sette deg ned og finne ut hva du vil. Vil du virkelig være i et forhold med denne fyren, med hans totalt ulike grenser for deg og ham og med hans, eh, "utadvendte personlighet"? Jeg skriver det i anførselstegn for jeg tenker at "utadvent" ikke er greia her, problemet eller hva vi skal kalle det. Greia er jo at han bruker det som en unnskyldning til å krysse noen grenser og leke hvor-nær-ilden-før-det-tar-fyr, samtidig som han selvsagt setter opp et helt annet sett med strengere regler for deg.

Når du har funnet ut hva du vil, må du prate med fyren. Vil du være i et forhold til ham, må du kreve at det blir likhet for loven. Er det greit for ham å låse seg inne på do en hel kveld med en kvinne for å snakke med henne, så må det være greit for deg å gjøre det samme med en annen mann. (Jeg sier ikke at du skal gjøre det bare for å gjøre det. Poenget her er jo at han misliker at du sitter i kantina og diskuterer fag med en mannlig kollega mens han selv kan gjøre hva som helst. Og det må du få endret på.) Krev din plass i dette forholdet, krev din rett. 

Så ser jeg at dere skriver at dere er helt enige om hvor grensene går i forhold til utroskap. Men er dere nå egentlig det? Kanskje teoretisk, men ikke i praksis. Da hadde ikke han gjort ting du ikke føler er helt greit, og han hadde ikke satt grenser for deg når du gjør helt uskyldige ting. Slå i bordet og krev din plass.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Superdolly skrev:

Det som virkelig ville vært en dealbreaker for meg er det at han insisterer på at det gjelder ulike regler for deg og ham. Langt strengere regler for deg. Han får lov å låse seg inne på do med en annen kvinne, du kan ikke få sitte i kantina i full offentlighet med en annen mann.

Jeg synes at det å sende sms med en haug med hjerter er langt over streken. Og jeg sitter her og tenker at det hadde sikkert aldri du fått lov til. Og så skriver du at han aldri tidligere har vært i et langvarig forhold og han er nesten 40. Det er fristende å tenke at man forstår hvorfor...

Jeg synes du skal sette deg ned og finne ut hva du vil. Vil du virkelig være i et forhold med denne fyren, med hans totalt ulike grenser for deg og ham og med hans, eh, "utadvendte personlighet"? Jeg skriver det i anførselstegn for jeg tenker at "utadvent" ikke er greia her, problemet eller hva vi skal kalle det. Greia er jo at han bruker det som en unnskyldning til å krysse noen grenser og leke hvor-nær-ilden-før-det-tar-fyr, samtidig som han selvsagt setter opp et helt annet sett med strengere regler for deg.

Når du har funnet ut hva du vil, må du prate med fyren. Vil du være i et forhold til ham, må du kreve at det blir likhet for loven. Er det greit for ham å låse seg inne på do en hel kveld med en kvinne for å snakke med henne, så må det være greit for deg å gjøre det samme med en annen mann. (Jeg sier ikke at du skal gjøre det bare for å gjøre det. Poenget her er jo at han misliker at du sitter i kantina og diskuterer fag med en mannlig kollega mens han selv kan gjøre hva som helst. Og det må du få endret på.) Krev din plass i dette forholdet, krev din rett. 

Så ser jeg at dere skriver at dere er helt enige om hvor grensene går i forhold til utroskap. Men er dere nå egentlig det? Kanskje teoretisk, men ikke i praksis. Da hadde ikke han gjort ting du ikke føler er helt greit, og han hadde ikke satt grenser for deg når du gjør helt uskyldige ting. Slå i bordet og krev din plass.

Helt enig i dette. Jeg satt også akkurat og tenkte at det ikke handler om å være utadvendt, men at han liker å bevege seg i grenseland til å gå over streken med damer. Mener å huske i en annen tråd du hadde, at det var flere episoder som minnet om den "låse seg inne på do med en dame"-episoden du forteller om her.

Virker som om han vil ha litt i pose og sekk, ha deg som kjæreste pluss at han kan være intim med andre damer under påskudd å være en god venn/samtalepartner/støtte. Kanskje en grunn til at han kun har hatt korte forhold... Så spørs det om han er villig til å få denne "nesten flørtingen" til å opphøre, for å satse på et virkelig forhold med kun én dame. For han gjør virkelig ikke dette for de andre damenes skyld, men for sin egen - for å få bekreftelse.

Anonymkode: dc117...e98

[Anonym bruker]

Denne mannen er altfor glad i flørting og positive tilbakemeldinger fra kvinner, han er vant til å leve sånn og ønsker å fortsette leve sånn. 

Når han nå har dame også vil han ha i pose og sekk, både en trygg havn, sex osv hjemme og fortsette flørtingen og leken med andre jenter ute.

Om du vil ha en mann som ønsker å leve sånn er opp til deg.

Anonymkode: e52ba...433

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du så starten på en melding da du lånte mobilen hans og at årsaken var at du hadde glemt din egen. 

Du leser allikevel ikke meldingene til andre. Du åpner ikke posten til mannen din fordi det står ikke ditt navn på brevet. Det er ikke til deg. Meldingen ble skrevet til henne og ikke til deg. Mennesker har et privatliv selv om de er i et forhold. Kanskje han vurderer å dumpe deg hvis han finner ut at du har lest meldingen. 

Anonymkode: 21dc1...60b