hvis jeg gir fra meg barnet mitt

[Anonym bruker]

Hvis jeg gir fra meg barnet mitt som er skolebarn,har jeg da rett på noe samvær med barnet fremover? Å får forsatt barnefaren se barnet annenhver helg? Det er ikke aktuelt at han overtar hovedomsorgen å det ønsker han ikke heller.

Jeg har en krevende sønn som biter,klorer,sparker og slår,å jeg takler det overhodet ikke noe bra.Jeg føler meg heltemakteløs å klarer ikke dette mer. Han får det mye bedre hos noen som ikke eksploderer når han oppfører seg dårlig,å noen som vet hvordan de bør håndtere han..

Anonymkode: fb8f1...fb2

[Anonym bruker]

Bare lurer, men du har ikke vært i kontakt med barnevernet for å få hjelp til å takle ditt barn? Tror ikke ansvarsfraskrivelse er veien å gå....  Du trenger hjelp til å takle barnet. Problemene dine og til barnet går ikke over selv om du gir det fra deg.

Anonymkode: 8ba09...ad4

[Anonym bruker]

Uff, et barn utagerer ikke sånn for å være slem, men fordi det har det vondt og ikke har andre måter å håndtere det på. Å bli sendt vekk av mamma vil ødelegge det helt... 

Oppsøk hjelp. 

Barnevernet ønsker ikke å ta barnet vekk fra foreldrene med mindre det er helg nødvendig, de har mange hjelpetiltak i hjemmet. Be om slik hjelp, på kan barnet ditt få et godt voksenliv selv om barndommen var tøff 

Anonymkode: 4a4f2...0f3

[Anonym bruker]

Stakkars barnet ditt, som blir gitt bort fordi det hat utfordringer.

Kontakt bv i dag, skaff deg psykolog, og evt. Avlastningshjem til helgene. MAN GIR IKKE BORT ETT BARN, FORDI BARNET GIR UTFORDRINGER! 

Man må jobbe seg igjennom utfordringene, og det er utrolig trist at du i det hele tatt kan tenke tanken på å gi fra deg ett så stort barn (som vet hvem mamma er osv). Her må du ta tak i deg selv og skaffe deg selv hjelp, ikke ny mamma og pappa til barnet. 

Anonymkode: 37009...14d

[Anonym bruker]

Ta kontakt med helsestasjonen. I vår kommune har de noen opplegg for å hjelpe familier som sliter med slike ting. Vet ikke om det er landsdekkendende, men det skader ikke å spørre.

Stor klem til dere begge!!!!

Anonymkode: 3e3cd...961

[Anonym bruker]

Dere vil sannsynligvis ikke få særlig med samvær, da barnet trenger stabilitet i fosterhjemmet.

Du vil også sannsynligvis ødelegge barnet mentalt, med to foreldre som ikke ønsker barnet i livene sine. 

Du får bare begynne å takle det bedre, og ta ansvar. Finne mellomløsninger, avlastning både privat og gjennom barnevernet. Gå på duo kurs etc. 

Anonymkode: 22f19...b10

[anonomous]

Ta kontakt med barnevernet, be om hjelp! Du kan få avlastning, kurs og veiledning om hvordan du skal takle det. Be om sykemelding en periode (om ikke annet redusert) om du er så sliten at det går ut over dagliglivet hjemme, til du har kontroll over situasjonen

Barnet ditt trenger foreldrene sine, og barnevernet kan hjelpe! 

[Anonym bruker]

Hva med å la far få barner?

Anonymkode: e7fd3...df6

[amandine]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å la far få barner?

Anonymkode: e7fd3...df6

Hva med å lese HI før du svarer?

[Anonym bruker]

Det fins ikke noe som heter å "gi fra seg barnet". Barnet ditt er stuck med deg, samme hvilken lorte-mor du er, helt til eventuelt et juridisk vedtak om omsorgsovertakelse foreligger. (Og da må også både beredskapshjem og senere fosterhjem stå klart.) Men før det eventuelle vedtaket kan foreligge, har barnevernet plikt til å rådgi deg og prøve å få hjemmet til å fungere. At du er klønete og lat til å oppdra ungen din, fikser ikke noe fristed å "gi" ham vekk til.

Anonymkode: 59e98...744

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det fins ikke noe som heter å "gi fra seg barnet". Barnet ditt er stuck med deg, samme hvilken lorte-mor du er, helt til eventuelt et juridisk vedtak om omsorgsovertakelse foreligger. (Og da må også både beredskapshjem og senere fosterhjem stå klart.) Men før det eventuelle vedtaket kan foreligge, har barnevernet plikt til å rådgi deg og prøve å få hjemmet til å fungere. At du er klønete og lat til å oppdra ungen din, fikser ikke noe fristed å "gi" ham vekk til.

Anonymkode: 59e98...744

Du har ikke mye empati, ser jeg. Tråkke på en som er så langt nede at hun ser å gi bort barnet sitt som eneste utvei? Hva gir det deg? 

HI, jeg skjønner at du er fortvilet! Ta kontakt med barnevernet på mandag og be om hjelp! 

 

Anonymkode: 6b454...856

[Mandala]

Har du søkt hjelp noe sted? Helsestasjon, lege, BUP eller ja barnevernet? For det er ikke et nederlag. En ressurssterk forelder er ikke den forelderen som ikke har utfordringer, men den som tar tak i dem. 

Jeg har selv en sønn som ikke takler at jeg blir verken sint eller irritert. Han har en diagnose, men poenget er at jeg har "bare" måttet lære meg å ikke bli sint. Selvsagt er det utrolig vanskelig, men jeg ser jo må hvordan ting tidligere eskalerte i stedet for hjalp, da jeg ble hissig i tillegg til barnets egne vansker. Råd nr to må være ros, ros, ros. Men aller helst burde du lært dette gjennom et foreldrekurs, da sitter det litt mer i deg etter kurset. 

[Anonym bruker]

Sønnen min var som din. Jeg var blå og gul nesten hver dag og sinneepisodene varte i timesvis. I de verste episodene måtte holde armer og bein slik at han ikke alvorlig skadet oss eller seg selv. Han taklet skolen dårlig og han ble mobbet. På skolen fikk han beskjed om at hvis han tok igjen så var han selv skyld i det. Endte opp at han da tok ut aggresjonen hjemme da vi var de eneste trygge voksenpersonene i livet hans. Vi kontaktet BUP men det tok noen år fikk han diagnose (Asperger og Tourettes) siden han ikke samarbeidet på noen av testene. Byttet skole (hadde forsøkt alt på den gamle skolen) til en som hadde ekstra ressurser (sjekk med skolesjefen i din kommune). Fikk fulltidsassistent på skolen, kuttet alt av lekser for å minimere frustrasjonen (med velsignelse av ppt), og fikk sitte for seg selv og roe ned med TV,spill eller lego før og etter skolen. På skolen lot de han få ganske fritt spillerom det første året og han gikk fra å ikke gjøre noe som og kun være sint, til å faktisk gjøre noe litt etter litt. I dag har jeg en harmonisk gutt som kun blir sint 1-2 ganger i året. Han hjelper til, gir klemmer, passer på og er for det meste glad. Han går på sovemedisiner og får nok søvn. Uten dem sover han for lite og ser syner. Uten nok søvn blir det en "dårlig dag" og da må vi gå lett på tå. 

-Snakk med legen og få henvisning til BUP.

-Prøv å snakke med han om det er noen som plager han på skolen.

- Få et foreldrekurs gjennom barnevernet eller BUP.

- Gi han tid til å roe seg og gi han positiv tilbakemelding for alt bra han gjør (f.eks nå var du flink til å ta på deg skoene).

- Gi korte konkrete beskjeder som ikke kan misforstås. Klare regler og forklar konsekvenser mens han fortsatt er rolig. Det skal være positive og negative konsekvenser for alt han gjør. Positive ting (uansett hvor små) skal bemerkes med en gang. Negative større ting f.eks leggetid eller utbrudd får f.eks mindre PC/TV tid neste dag eller ikke i det hele tatt. Det skal svi litt, men ikke ta vekk en uke eller noe. Trygge rammer!

- Ta deg en pust i bakken og be om avlastning gjennom familie, venner, kommunen eller barnevernet.

- Resett sinnet og frustrasjonen din hver dag og start med nye blanke ark. Ikke vær langsint og prøv å gjøre det beste ut av det.

Det står MYE på nett angående barn som blir slått av voksne, men ingenting om barn som slår voksne. Det er en utrolig sår og vanskelig situasjon og når man står midt oppi den er det vanskelig å se utveiene.

Ikke prøv å gi fra deg barnet ditt som så sårt trenger deg. Han trenger en trygg mamma å lene seg til selv om han viser sinne og frustrasjon.  Søk hjelp og ta en dag av gangen. Verken vi som foreldre, BUP eller skolen hadde trodd at gutten vår skulle klare å bli slik han er i dag. Vi jobber med det hver dag, men det er jammen meg verdt det!

Anonymkode: 79fca...5a3

[solstråle- g09 og ?12]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg gir fra meg barnet mitt som er skolebarn,har jeg da rett på noe samvær med barnet fremover? Å får forsatt barnefaren se barnet annenhver helg? Det er ikke aktuelt at han overtar hovedomsorgen å det ønsker han ikke heller.

Jeg har en krevende sønn som biter,klorer,sparker og slår,å jeg takler det overhodet ikke noe bra.Jeg føler meg heltemakteløs å klarer ikke dette mer. Han får det mye bedre hos noen som ikke eksploderer når han oppfører seg dårlig,å noen som vet hvordan de bør håndtere han..

Anonymkode: fb8f1...fb2

Ta kontakt med barnevernet kjære deg! Slik jeg tyder det er det både en mor og ett barn som har det vondt og vanskelig her. Det er ingen skam å be om hjelp! Barnevernet har mye å tilby, blandt annet veiledningskurs. Tror du og barnet ditt kan ha mye å hente her. Barnevernet er der først og fremst for å hjelpe, og legge til rette for best mulig omsorg; for både foreldre og barn. 

Håler virkelig dere får hjelp, og at dere kommer dere gjennom dette.

Jeg ønsker deg lykke til! Dette klarer du

[Anonym bruker]

Du får samvær ja. Det høres ut som du kommer til kort med barnet ditt og at han fortjener bedre enn deg. Kontakt bv, de skal ha beredskapshjem klart ja. Håper barnet får komme til et fosterhjem med mennesker som ser ham og hans behov. 

Du skal ha for at du ser din begrensning da, ikke alle som gjør det 👍

Anonymkode: b6b6b...dae

[Anonym bruker]

5 timer siden, solstråle- g09 og ?12 skrev:

Ta kontakt med barnevernet kjære deg! Slik jeg tyder det er det både en mor og ett barn som har det vondt og vanskelig her. Det er ingen skam å be om hjelp! Barnevernet har mye å tilby, blandt annet veiledningskurs. Tror du og barnet ditt kan ha mye å hente her. Barnevernet er der først og fremst for å hjelpe, og legge til rette for best mulig omsorg; for både foreldre og barn. 

Håler virkelig dere får hjelp, og at dere kommer dere gjennom dette.

Jeg ønsker deg lykke til! Dette klarer du

Jeg går frivellig på COS kurs men vi lærer ikke akkurat om veldig utagerende barn å hvordan vi bør gå frem da.

Anonymkode: fb8f1...fb2

[Anonym bruker]

Dette må være svært tungt for dere HI, du har min medfølelse. Men forsøk alt og undersøk alle mulige forklaringer på atferden før du vurderer å gi opp. Har dere forsøkt BUP?

 

Anonymkode: a83be...3be

[Solstråle92]

Som ansatt i barnevernet vil jeg absolutt anbefale å ta kontakt med f.eks. barnevernet. Vi har mange ulike kurs og andre tiltak som kan hjelpe dere.

 

jeg har f.eks. jobbet med en familie som hadde ganske lik situasjon som din. De fikk PMTO veiledning (og en del annet). Hjulpet mye!

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet på mandag, og fortell at du greier ikke mer. Du MÅ ha hjelp til å håndtere gutten din, og du MÅ ha avlastning!!

Du får ikke bare "gitt han fra deg" sånn uten videre...

Anonymkode: 52a94...eea

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke mye empati, ser jeg. Tråkke på en som er så langt nede at hun ser å gi bort barnet sitt som eneste utvei? Hva gir det deg? 

HI, jeg skjønner at du er fortvilet! Ta kontakt med barnevernet på mandag og be om hjelp! 

 

Anonymkode: 6b454...856

Hun er langt nede...? Hva tror du barnet hennes er? Hvis man begynner å fantasere om å "gi bort" barna sine, da tar man for lett på å sette unger til verden!

Anonymkode: 59e98...744

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ta kontakt med barnevernet på mandag, og fortell at du greier ikke mer. Du MÅ ha hjelp til å håndtere gutten din, og du MÅ ha avlastning!!

Du får ikke bare "gitt han fra deg" sånn uten videre...

Anonymkode: 52a94...eea

Dette var eksakt mitt poeng også. Som om barnet er et slags kjæledyr man ble lei av...

Anonymkode: 59e98...744