Så trøtt

[Anonym bruker]

Jeg er så trøtt. Har to barn som ikke sover samtidig. Den ene sovner dårlig på natten. Våkner mange ganger, sovner sent og våkner tidlig. Trenger ofte bleie osv på natt (er kun 3 mnd). Den andre er våken hele dagen når minste sover. Samboer er på jobb. Han jobber tredelt turnus. Barnehagen er stengt. Jeg sover i gjennomsnitt fem timer i døgnet, ikke i strekk. Er så trøtt at jeg glemmer ting, fort blir irritert og er svimmel og uvel. Er konstant utslitt. 

Jeg gjør også mesteparten med barna og her hjemme. Når jeg sier jeg trenger å hvile når mannen kommer hjem og tar med med meg minste i håp om litt ro så blir han irritert. Han mener han er sliten enda han gjør en brøkdel av det jeg gjør og alltid får sove ut, alene. 

Nå har han begynt å mase om sex og synes jeg er kjip som ikke er litt mer kjæreste for han. Jeg ble helt paff. Hvor dum er han ikke? 

Han har vært alene med begge to to ganger siden minste kom. Han var da alene 20 minutter og en time. Da skulle han hvile og sove etterpå. 

Anonymkode: 6a74d...3f8

[Mamma_til_2]

Då foreslår jeg at du drar bort når han kommer hjem fra jobb på dag og ikke skal på jobb før afren/ natt dagen etter, du er borte i minimum 12 til 14 timer så får han kjenne litt på hvordan du har det for han er en ass!

[Anonym bruker]

Huff kjenner jeg blir sint og lei meg.. Dette er akkurat sånn jeg har det også (bare vi har 1 barn). På bakgrunn av det jeg har opplevd og som du skriver frykter jeg for at familien går under hvis vi får nr 2. Eller jeg går ned for telling.. Vet ikke om jeg får hjulpet deg annet enn å si: Jeg forstår det så godt. Det er ikke sånn familielivet skal være. Noen ganger tror jeg det hadde vært "lettere" å være alene mor. Stygt å si det, men det er nå sånn jeg føler det. Bytter dere på å stå opp med barna? Nå har vi ferie i flere uker og ALLTID jeg som står opp, mens han sitter oppe hver kveld og sover ut hver dag. Mens jeg stuper på sofaen kl 19:30. Jeg hadde ALDRI gjort sånn mot min parter. Barnet er nå 2 1/2 år og jeg har satt ned foten uttallige ganger, men hvem bryr seg. Dette er ikke kjærlighet for meg. Kjærlighet er å ville den andre godt, stille opp for hverandre. Så jeg stiller spørsmål ved alt det grunnleggende ved et forhold: Er han glad i meg? Han sier så, men handling betyr mere enn ord. 

Håper han får opp øynene <3  Før det er for sent....

Anonymkode: a2a49...d80

[Gjest Antarctica]

Hvordan gjør dere for å realitetsorientere disse egoistene da?

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er så trøtt. Har to barn som ikke sover samtidig. Den ene sovner dårlig på natten. Våkner mange ganger, sovner sent og våkner tidlig. Trenger ofte bleie osv på natt (er kun 3 mnd). Den andre er våken hele dagen når minste sover. Samboer er på jobb. Han jobber tredelt turnus. Barnehagen er stengt. Jeg sover i gjennomsnitt fem timer i døgnet, ikke i strekk. Er så trøtt at jeg glemmer ting, fort blir irritert og er svimmel og uvel. Er konstant utslitt. 

Jeg gjør også mesteparten med barna og her hjemme. Når jeg sier jeg trenger å hvile når mannen kommer hjem og tar med med meg minste i håp om litt ro så blir han irritert. Han mener han er sliten enda han gjør en brøkdel av det jeg gjør og alltid får sove ut, alene. 

Nå har han begynt å mase om sex og synes jeg er kjip som ikke er litt mer kjæreste for han. Jeg ble helt paff. Hvor dum er han ikke? 

Han har vært alene med begge to to ganger siden minste kom. Han var da alene 20 minutter og en time. Da skulle han hvile og sove etterpå. 

Anonymkode: 6a74d...3f8

Slik hadde vi det også en lang periode, bare med 3 barn under 3 år. Tredelt skiftordning er drepen for ethvert forhold, spesielt med småbarn i bildet. Her jobber han også tre 12timersskift i helgene - juhuuuuu... Har vært helt nedkjørt i perioder, sykemeldt et år grunnet kronisk sykdom på toppen. 

Mannen blir helt utenfor av denne skiftordningen de har nå, men det finnes ikke andre jobbmuligheter for ham på denne kanten av landet. Han har skjerpet seg enormt etter det nesten ble brudd, men samtidig får jeg også dårlig samvittighet fordi han strekker seg langt for å mestre både jobb og familieliv. Han føler selv ikke han strekker til noen av stedene. 

Anbefaler parterapi, ikke pga brudd, men for å unngå det. 

Misunner familier hvor begge jobber dagtid, og ler litt inni meg av folk som er slitne av et barn. Vet man selvsagt kan bli sliten av det også, men akkurat nå virker det veldig fjernt. 

Anonymkode: 0209f...0cc

[Anonym bruker]

Parterapi jo før jo heller! Det gjelder både HI og du med barn på 2,5 år og udugelig mann.

 

Anonymkode: fcff3...c3b