Skuffet over mannen når han bare går ...

[Anonym bruker]

Prøvde å ta opp med han et tema som er veldig sårt for meg. Vi har vært sammen i snart 10år, har to unge, hus og hele pakka. Men jeg føler ikke at jeg elsker han lenger, glad i han som en venn. Vi er foreldre sammen og thats it. Romantikken er død, og lidenskapen forsvant for mange år siden. Vi har prøvd parterapi flere ganger, men han avslutter alltid lenge før vi har kommet noen vei fordi han ikke kan være borte fra jobben. Så jeg fortalte han at jeg ikke har det så bra lenger i forholdet vårt - at jeg føler vi er venner som oppdrar barn sammen.

Ingen reaksjon annet "å?"  Deretter gikk han for å sette seg og spille data (et av tingene som har vært grobunn for irritasjon leeenge)
Etter at ungene er lagt, gir han bare beskjed om at han stikker til en kompis og vet ikke når han kommer hjem...

Er det rart jeg blir skuffet over reaksjonen hans? 
Ikke et eneste spørsmål om hvorfor jeg følte det slik?
Ikke noe initiativ til hvordan vi kan gjøre noe med dette og berge forholdet... Neida, han bare går ut...

Anonymkode: cd2d5...581

[Anonym bruker]

Herregud for en dust. Hadde gjort det slutt om jeg ikke ville mer! 

Anonymkode: 065b2...d7f

[Anonym bruker]

Dere er vel like gode begge to tenker jeg?

Hvis forholdet har vært så dødt så lenge så er det vel helt urealistisk å forvente engasjement fra mannen bare fordi du nevner noe sånt. Lett å forvente mye av andre, vanskelig å forvente noe særlig av seg selv. 

Anonymkode: f7ad2...163

[Anonym bruker]

Har igrunnen innsett at vi ikke blir gamle sammen for å si det på den måten..Men hadde trodd at om han ville kjempe litt for forholdet at vi kunne holde sammen og kanskje finne tilbake til hverandre. Nå er jeg ikke sikker på noen ting, tanken på å gå skremmer meg, men jeg føler meg "fanget" i livet jeg lever i dag og kan aldri bli lykkelig med en mann som bryr seg så lite.
Men skuffet - ja det er jeg

 

hi

Anonymkode: cd2d5...581

[Anonym bruker]

Det rareste her er vel at du ikke har gått fra ham for lenge siden

Selvfølgelig er det ikke rart du er skuffet!

Skjedde dette nå nettopp? Da hadde jeg gått bort til ham der han sitter ved pc'en og fortalt ham at hans reaksjon nettopp nå bekrefter det du har merket lenge, at han ikke lenger bryr seg, at han ikke gidder å prøve å ha et forhold til deg og redde familien. Fortell ham at det han nettopp nå gjorde er et klart svar fra hans side og at du takker ham for å ha gjort det så enkelt for deg. Så forteller du ham at du i morgen ringer familievernkontoret og bestiller time til mekling, og at dere nå må sette dere ned sammen og snakke om hvordan dere gjør det når dere nå går fra hverandre.

Slutt å kaste bort livet ditt på en mann som ikke bryr seg og som heller ikke bryr seg om å holde familien samlet. Du drar dette lasset alene, han er bare dødlast.

Anonymkode: 971be...625

[Anonym bruker]

Han sitter ikke en gang på pc'en lenger - han kjørte like gjerne til en kompis for å spille brettspill...
Jeg vet ikke hvilken ende jeg skal starte i om jeg skal gå fra han heller - Fvk? Alene eller begge første gangen? Han kommer sikkert til å bli irritert fordi han ikke har tid...bare det sier jo sitt, jeg ser jo det nå.
Trenger jeg advokatbistand mtp skilsmisse? Han tjener jo tre ganger så mye som meg, så økonomisk aner jeg ikke hvordan jeg skal kunne klare meg. Blir sikkert halshugd her inne for å være en av de idiotiske damene som sitter igjen uten noen ting.

 

hi

Anonymkode: cd2d5...581

[Anonym bruker]

Dere har vært i terapi flere ganger, ingenting skjer.

Han vet at selv om du ikke er lykkelig i forholdet går dagene og livet videre som vanlig. Han tror rett og slett ikke at du kommer til å bryte ut, han ser ingen grunn til å engasjere seg mer enn han gjør for du er jo der som vanlig uansett.

Tipper han vil få et skikkelig sjokk om du faktisk går fra han, han tar deg og forholdet som en selvfølge.

Anonymkode: 41cdf...e59

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sitter ikke en gang på pc'en lenger - han kjørte like gjerne til en kompis for å spille brettspill...
Jeg vet ikke hvilken ende jeg skal starte i om jeg skal gå fra han heller - Fvk? Alene eller begge første gangen? Han kommer sikkert til å bli irritert fordi han ikke har tid...bare det sier jo sitt, jeg ser jo det nå.
Trenger jeg advokatbistand mtp skilsmisse? Han tjener jo tre ganger så mye som meg, så økonomisk aner jeg ikke hvordan jeg skal kunne klare meg. Blir sikkert halshugd her inne for å være en av de idiotiske damene som sitter igjen uten noen ting.

 

hi

Anonymkode: cd2d5...581

Det skal mye til å sulte ihjel i Norge, har du en vanlig lønn klarer du deg.

Det er også sånn at barn koster en viss sum, og den summen skal dekkes opp etter inntekt. Så tjener han tre ganger mer enn deg skal han betale tre ganger mer enn deg. Dvs at har du barna mest vil du få ganske greit med bidrag, har dere barna 50/50 har du også krav på bidrag fordi han skal betale mest.

Har du barna mer en 60% har du også krav på støtte til barnepass, en ekstra barnetrygd og særfradag på skatten fordi du er enslig forsørger.

Anonymkode: 41cdf...e59

[Anonym bruker]

Hva skal han si da? Du forteller han at du ikke elsker han, er bare glad i han som venn, dere er venner som bor sammen og i utgangspunktet ville jeg tolket det at du gjorde det slutt om du sa det til meg. Jeg ville forstått det som er brudd, ikke som et hint om at du ville jeg skulle kjempe. Det er ikke sånn at om noen forteller meg disse tingene så forstår jeg at det betyr "kjemp for oss!" Åpenbart bare jeg, ikke den andre. Kan du ikke si til han at det er sånn og slik, men du er villig til å kjempe og spør om han vil også? Vil han ikke, så vet du jo det og vil han, så må dere være all in begge to, ikke bare en som forventer og en som gjør.

Anonymkode: ab3f2...b2a

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sitter ikke en gang på pc'en lenger - han kjørte like gjerne til en kompis for å spille brettspill...
Jeg vet ikke hvilken ende jeg skal starte i om jeg skal gå fra han heller - Fvk? Alene eller begge første gangen? Han kommer sikkert til å bli irritert fordi han ikke har tid...bare det sier jo sitt, jeg ser jo det nå.
Trenger jeg advokatbistand mtp skilsmisse? Han tjener jo tre ganger så mye som meg, så økonomisk aner jeg ikke hvordan jeg skal kunne klare meg. Blir sikkert halshugd her inne for å være en av de idiotiske damene som sitter igjen uten noen ting.

hi

Anonymkode: cd2d5...581

Du har tydeligvis godtatt å bli dørmatten og tjeneren hans. Han vil bli irritert fordi han ikke har tid til å skille seg? DET må vel si deg alt!??

Ring fvk i morgen, bestill mekling, der må dere begge møte. Med en slik slask så ville jeg skaffet en advokat hvis han bare hinter om å være vanskelig i oppgjøret!

Fordelen med at han er så lat og uansvarlig er at han trolig aldri vil orke å ha barna 50 %, da vil du også få mer i bidrag til barna. Eier dere sammen så pass på at verdiene blir delt riktig.

Om dere skal selge hus vil du forhåpentligvis få egenkapital. Om du ikke sitter igjen med noe, da må du nok ut på leiemarkedet, eller du kan sjekke om du kan få et lån gjennom Husbanken, kommunen e.l.

Om du er en av de som har latt alle verdier stå på mannen mens du har betalt løpende utgifter i hverdagen til mat, husholdning og barna, da kan det likevel være du har rett på et oppgjør fra ham, fordi du har bidratt til verdiene på andre måter. Da bør du i hvert fall ha advokat.

Informer mannen når han kommer hjem i kveld. Eller bedre - informer ham om at han har å komme seg hjem fordi det er noe dere må snakke om i kveld som ikke kan vente. Om han ikke vil komme, informer han så at du ønsker å snakke med ham om skillsmisse, og at du i morgen ringer fvk for å bestille mekling, og at dere må diskutere hvordan dere skal planlegge fremtiden.

Anonymkode: 971be...625

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som du kjemper heller HI. Kanskje han bare syns du kritiserer og er sur. 

Anonymkode: 69f06...e97

[Anonym bruker]

Har han noengang gjort en innsats for forandring da? Etter de andre parterapitimene? Kanskje han ikke lenger aner hva han skal si? Kanskje turen til kompisen var en flukt fra situasjonen, som ganske sikkert er fæl for han også. Han har det nok vondt han og. Men dere har hatt flere timer og han endrer seg ikke... men hvilke endringer gjør du? Du sier romantikken er borte? Venter du på å bli vartet opp eller tar du initiativ selv også? Hva gjør han hvis du feks inviterer han med på kino og middag? Evt tar initiativ til sex? 

Anonymkode: 9a449...d28

[Gopherter]

Her blir HI kalt dørmatte og den som drar lasset aleine. Ho har så vidt jeg kan se ikke sagt noe om hvorvidt mannen bidrar med husarbeid og sånn, ho har derimot beskrevet seg og mannen som et vennepar som oppdrar barn sammen. Er man ei dørmatte hvis man blir i et perfekt fungerende samarbeid, dog uten lidenskap? Drar man lasset aleine? Hopper noen til forhastede konklusjoner?

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Gopherter skrev:

Her blir HI kalt dørmatte og den som drar lasset aleine. Ho har så vidt jeg kan se ikke sagt noe om hvorvidt mannen bidrar med husarbeid og sånn, ho har derimot beskrevet seg og mannen som et vennepar som oppdrar barn sammen. Er man ei dørmatte hvis man blir i et perfekt fungerende samarbeid, dog uten lidenskap? Drar man lasset aleine? Hopper noen til forhastede konklusjoner?

Ja, Hi er tydeligvis den som forsøker å dra lasset med å holde på forholdet og familien, og hun gjør det alene. Og etterhvert så virker det også som om hun i håpløshet også har blitt en dørmatte (og det er ikke kritikk av Hi, men noe jeg tror er et sørgelig fakta fordi hun ikke har kommet noen vei med noe hun har forsøkt). Hva bygger jeg dette på? Følgende:

"Vi har prøvd parterapi flere ganger, men han avslutter alltid lenge før vi har kommet noen vei fordi han ikke kan være borte fra jobben." Dvs. han prioriterer ikke forholdet, han er ikke villig til å gjøre tilpassninger. De har ikke forsøkt en gang eller to, de har forsøkt mange ganger, dvs. det er trolig en prosess som har pågått over år, hvor de har gått til og fra parterapi. En mann som ikke er villig til å bidra til forholdet tar ikke vare på familien sin.

Videre viser han at han ikke bryr seg særlig om HI eller hennes følelser:

"Så jeg fortalte han at jeg ikke har det så bra lenger i forholdet vårt - at jeg føler vi er venner som oppdrar barn sammen. Ingen reaksjon annet "å?"  Deretter gikk han for å sette seg og spille data (et av tingene som har vært grobunn for irritasjon leeenge). Etter at ungene er lagt, gir han bare beskjed om at han stikker til en kompis og vet ikke når han kommer hjem..."

Dette viser at han ikke bryr seg. Hun forsøker å formidle igjen at forholdet ikke fungerer, at hun har det vondt i forholdet. Han sier "å?" og så går han fra henne - for å prioritere å spille data før han bare går ut til en kompis. Bare gir beskjed om at han går, ingen vilje til å høre om det passer, om de skal snakke om forholdet senere. Han bare fjerner seg fra situasjonen han finner ubehagelig, akkurat på samme måte som han har sabottert parterapi alle ganger de har forsøkt. Dvs. han er ikke villig til å prøve en gang. Det er HI som forsøker å redde dette forholdet, han gidder ikke en gang forsøke.

Denne tråden handler ikke om mannen gjør sin del med hus, hjem og barn. Det handler om at han ikke er villig til å forsøke å jobbe med forholdet, at han ikke bryr seg om den han lever livet med er ulykkelig, at han ikke gidder å gå i parterapi. Da er det ingen forhastet konklusjon å si at Hi drar lasset for forholdet alene. Og siden dette har pågått i årevis, da har hun også godtatt altfor mye.

Hi har i årevis vist at hun ønsker å jobbe med forholdet, ønsker å finne tilbake til kjæresten hun en gang ble sammen med og holde familien samlet. Han viser at han ikke gidder prøve en gang og at han ikke bryr seg. Å fortsette å godta å bli behandlet som en dritt av en person som ikke har noe omtanke for HIs følelser, det er dessverre å være dørmatte for mannen.

Du som mann - synes du det er ok oppførsel av mannen? Er det ok at bare én i forholdet forsøker å holde forholdet sammen? Er det greit at bare én forsøker å redde familien?

 

 

 

Anonymkode: 971be...625

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, Hi er tydeligvis den som forsøker å dra lasset med å holde på forholdet og familien, og hun gjør det alene. Og etterhvert så virker det også som om hun i håpløshet også har blitt en dørmatte (og det er ikke kritikk av Hi, men noe jeg tror er et sørgelig fakta fordi hun ikke har kommet noen vei med noe hun har forsøkt). Hva bygger jeg dette på? Følgende:

"Vi har prøvd parterapi flere ganger, men han avslutter alltid lenge før vi har kommet noen vei fordi han ikke kan være borte fra jobben." Dvs. han prioriterer ikke forholdet, han er ikke villig til å gjøre tilpassninger. De har ikke forsøkt en gang eller to, de har forsøkt mange ganger, dvs. det er trolig en prosess som har pågått over år, hvor de har gått til og fra parterapi. En mann som ikke er villig til å bidra til forholdet tar ikke vare på familien sin.

Videre viser han at han ikke bryr seg særlig om HI eller hennes følelser:

"Så jeg fortalte han at jeg ikke har det så bra lenger i forholdet vårt - at jeg føler vi er venner som oppdrar barn sammen. Ingen reaksjon annet "å?"  Deretter gikk han for å sette seg og spille data (et av tingene som har vært grobunn for irritasjon leeenge). Etter at ungene er lagt, gir han bare beskjed om at han stikker til en kompis og vet ikke når han kommer hjem..."

Dette viser at han ikke bryr seg. Hun forsøker å formidle igjen at forholdet ikke fungerer, at hun har det vondt i forholdet. Han sier "å?" og så går han fra henne - for å prioritere å spille data før han bare går ut til en kompis. Bare gir beskjed om at han går, ingen vilje til å høre om det passer, om de skal snakke om forholdet senere. Han bare fjerner seg fra situasjonen han finner ubehagelig, akkurat på samme måte som han har sabottert parterapi alle ganger de har forsøkt. Dvs. han er ikke villig til å prøve en gang. Det er HI som forsøker å redde dette forholdet, han gidder ikke en gang forsøke.

Denne tråden handler ikke om mannen gjør sin del med hus, hjem og barn. Det handler om at han ikke er villig til å forsøke å jobbe med forholdet, at han ikke bryr seg om den han lever livet med er ulykkelig, at han ikke gidder å gå i parterapi. Da er det ingen forhastet konklusjon å si at Hi drar lasset for forholdet alene. Og siden dette har pågått i årevis, da har hun også godtatt altfor mye.

Hi har i årevis vist at hun ønsker å jobbe med forholdet, ønsker å finne tilbake til kjæresten hun en gang ble sammen med og holde familien samlet. Han viser at han ikke gidder prøve en gang og at han ikke bryr seg. Å fortsette å godta å bli behandlet som en dritt av en person som ikke har noe omtanke for HIs følelser, det er dessverre å være dørmatte for mannen.

Du som mann - synes du det er ok oppførsel av mannen? Er det ok at bare én i forholdet forsøker å holde forholdet sammen? Er det greit at bare én forsøker å redde familien?

 

 

 

Anonymkode: 971be...625

Du har misforstått. 

Man er ikke en dørmatte fordi mannen ikke har følelser for kona si lenger. Eller fordi mannen ikke ønsker å jobbe for forholdet. 

En dørmatte er en som lar seg behandle som tjener, slave, hushjelp, barnevakt og aldri gir noe tilbake. 

Å begynne å misbruke sånne uttrykk ødelegger for dem det virkelig gjelder. 

Anonymkode: f7ad2...163

[Gopherter]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du som mann - synes du det er ok oppførsel av mannen?

Nei, det er selvfølgelig på ingen måte greit, og strengt tatt tror jeg dette forholdet er over og ut (sånn for å ta det litt over hodet på HI).

Men du går innmari i forsvar av HI her. Vi veit lite om mannen. Han HAR vært med på parterapi, flere ganger, men kasta inn håndkledet (flere ganger). Han skylder på jobben, men det kan vel like gjerne være at han føler at det er bare han som må endre seg, og at HI går fri? Og er konfliktsky nok til å ikke ta det opp. Jeg ville heller ventet på noen flere svar fra HI om hva HUN hadde gjort for å bringe lidenskapen hun savner tilbake 

For all del, det kan godt hende du har kjemperett i alt du skriver, og at mannen er en konfliktsky, ikkekommuniserende fyr som tar kjerringa for gitt. Eller det kan være at HI overstyrer og skal kontrollere alt. Da hadde ikke jeg giddi å sagt noe annet enn "å?" hvis det bare blir bråk av det. Det at han faktisk dro til en kompis, til HIs overraskelse, viser at det ho sa nådde inn... Og han skylder på brettspill, men det kan nå like gjerne være at han trengte noen å prate med, som ikke har HIs reaksjonsmønster.

[Anonym bruker]

Hi her igjen

Ser flere av dere stiller spørsmål om min rolle i dette og det er helt fair. Sånn for å fortelle litt kort hva jeg gjør, jeg gjør alt hjemme bortsett fra på kjøkkenet, der gjør vi 50/50. Alt av planlegging og holde styr på unger og aktiviteter faller på meg. 
Han følte at han trengte litt mer tid for selg selv, så jeg la til rette for gutteturer og hytteturer hele helger uten meg selv og barna.
Han jobber gjerne inne en time eller to i uka for å kunne gå tidlig på fredager, da for å sitte på pub med kompisene sine. Som nevnt tidligere har han ikke tid til parterapi. I ord bedyrer han at han elsker meg og ungene (ungene tviler jeg ikke på) og han vil beholde kjernefamilien, men han GJØR fint lite for å vise dette. Jeg har vært litt lubben den siste tiden pga sykdom (han er særdeles utrent selv uten å noen gang ville gjort noe med det) Men nå har jeg endelig klart å gå ned over 10cm rundt midjen og føler meg ganske så fin. Alt jeg fikk i respons var at nå skulle han kanskje vurdere å trene litt siden jeg så litt bedre ut. Dette sårer når han vet hvor jeg har strevd med å gå ned pga sykdommen min...

I tillegg har jeg som nevnt over, vært syk over lengre tid, og jeg har full forståelse for at dette tærer på han også. Nettopp derfor har jeg lagt til rette for å ordne med barnevakter slik at han skal få litt alenetid også. Skal sies at selv om jeg er kronisk syk, står jeg i jobb og har ungene minst like mye som han. Men hver gang vi har vært i terapi har han veldig fokus på min sykdom, og hvor dette er vanskelig for han. Når det kommer til emner om hvordan hans oppførsel tærer på forholdet, avslutter han hele opplegget og føler seg fornøyd med de svarene han har fått..Nemlig gehør for at det er så vanskelig å være pårørende..

Med tanke på romantikk og lidenskap har jeg ikke lenger tall over hvor mange ganger jeg har ordnet med pass av unger for at vi skal kunne ha en voksenkveld, tatt initiativ til intimitet og kos. Bare for å finne ut at han heller vil bruke den kvelden på dataspill. Skal også sies at han blir dypt fornærmet de gangene han har lyst og jeg ikke er like keen. Hver eneste gang vi forsøker oss på soverommet er det hele over på 8 minutter da han ikke syns noe særlig om forspill. Så ja, jeg føler meg tatt for gitt. Jeg føler at han ikke bryr seg det minste om at jeg skal ha det bra eller at jeg skal nyte den sexen vi har. 

HI

Anonymkode: cd2d5...581

[Gopherter]

Heia HI.

Høres ikke no trivelig ut det her. 

Du får vurdere å sette hardt mot hardt; bestille time til mekling på fvk og se hva han sier når/hvis han innser alvoret...

Det er ingen som sulter eller fryser i hjel i Norge, og som noen over her sier, tjener han tre ganger mer, så må han også bidra tre ganger mer. Også ved delt omsorg 50/50.

 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her igjen

Ser flere av dere stiller spørsmål om min rolle i dette og det er helt fair. Sånn for å fortelle litt kort hva jeg gjør, jeg gjør alt hjemme bortsett fra på kjøkkenet, der gjør vi 50/50. Alt av planlegging og holde styr på unger og aktiviteter faller på meg. 
Han følte at han trengte litt mer tid for selg selv, så jeg la til rette for gutteturer og hytteturer hele helger uten meg selv og barna.
Han jobber gjerne inne en time eller to i uka for å kunne gå tidlig på fredager, da for å sitte på pub med kompisene sine. Som nevnt tidligere har han ikke tid til parterapi. I ord bedyrer han at han elsker meg og ungene (ungene tviler jeg ikke på) og han vil beholde kjernefamilien, men han GJØR fint lite for å vise dette. Jeg har vært litt lubben den siste tiden pga sykdom (han er særdeles utrent selv uten å noen gang ville gjort noe med det) Men nå har jeg endelig klart å gå ned over 10cm rundt midjen og føler meg ganske så fin. Alt jeg fikk i respons var at nå skulle han kanskje vurdere å trene litt siden jeg så litt bedre ut. Dette sårer når han vet hvor jeg har strevd med å gå ned pga sykdommen min...

I tillegg har jeg som nevnt over, vært syk over lengre tid, og jeg har full forståelse for at dette tærer på han også. Nettopp derfor har jeg lagt til rette for å ordne med barnevakter slik at han skal få litt alenetid også. Skal sies at selv om jeg er kronisk syk, står jeg i jobb og har ungene minst like mye som han. Men hver gang vi har vært i terapi har han veldig fokus på min sykdom, og hvor dette er vanskelig for han. Når det kommer til emner om hvordan hans oppførsel tærer på forholdet, avslutter han hele opplegget og føler seg fornøyd med de svarene han har fått..Nemlig gehør for at det er så vanskelig å være pårørende..

Med tanke på romantikk og lidenskap har jeg ikke lenger tall over hvor mange ganger jeg har ordnet med pass av unger for at vi skal kunne ha en voksenkveld, tatt initiativ til intimitet og kos. Bare for å finne ut at han heller vil bruke den kvelden på dataspill. Skal også sies at han blir dypt fornærmet de gangene han har lyst og jeg ikke er like keen. Hver eneste gang vi forsøker oss på soverommet er det hele over på 8 minutter da han ikke syns noe særlig om forspill. Så ja, jeg føler meg tatt for gitt. Jeg føler at han ikke bryr seg det minste om at jeg skal ha det bra eller at jeg skal nyte den sexen vi har. 

HI

Anonymkode: cd2d5...581

Dette bare bekrefter enda mer det jeg har skrevet over her. Denne mannen bryr seg ikke om forholdet, han bryr seg ikke om deg, han ingen omtanke for deg. Du er grei å ha, for du lar ham leve et uforpliktende liv, hvor han nesten ikke gjør noe i hjemmet (bortsett fra 50 % på kjøkkenet), og ellers kan gjøre akkurat slik han vil.

Du må innse det, HI - denne mannen har tid til akkurat det han vil ha tid til, og du er dessverre ikke en av dem. Han kan jobbe inn tid i løpet av uken for å gå på bar med kompiser, men han har ikke tid til å gå i parterapi.

Kvitt deg med med slasken, han bidrar ikke i forholdet. Når du blir kvitt ham vil du få mye mindre husarbeid (tross litt mer på kjøkkenet) og du vil få langt mindre frustrasjoner. Du vil slippe å bli psyket ned og tatt for gitt. Og ikke minst, du vil få sjansen på sikt til å finne en mann som faktisk bryr seg om deg! Jeg tror du også vil få mer overskudd når du blir kvitt den enorme dødlasten du drar på nå.

Les alt du har skrevet i tråden en gang til, og les det som om det var din beste venninne som fortalte deg dette. Hva ville du ment om det, hva ville du rådet henne til? Hvorfor skal du fortjene noe mindre?

Anonymkode: 971be...625