engstelig jente på 12 år

[Anonym bruker]

Min datter på 12 år har ei venninne som ikke tør å sove borte fra foreldrene, hun har prøvd å skulle overnatte hos oss flere ganger men måtte blitt hentet i 01-02 tiden nesten alle gangene.
Her i vinter skulle hun være med oss på hytta og overnatte, er 2 km å kjøre snøscooter eller gå på ski. Da bestemte foreldrene at pappaen skulle følge jentene dit på ski, vi skulle kjøre scooter. (Er kun 1 vei og ingen mulighet for å gå seg bort, så jeg har ingen betenkeligheter med å la 2 12 åringer gå alene der) Jeg forstod allerede da at dersom faren kom opp på hytta, så kom aldri jenta til å bli igjen der, og det var ganske riktig det som hendte. Eller hun kunne ikke være der dersom hun ikke kunne ringe hjem for å si godnatt før de skulle legge seg (vi har ikke telefondekning der). Klokka var da 20-21 når de dro ned igjen, så det var ikke snakk om å være våken så lenge før de skulle legge seg uansett.

For et par uker siden inviterte denne jenta mi jente til å være med på sommerleir. (nå i helga). De snakket om å ta med eget telt. dette sa jeg med en gang til jenta mi at ikke ble aktuelt å ligge alene i telt med henne, da det er stor fare for at hun ble liggende alene når venninna måtte bli hentet. Det var bare det at hun kom seg ikke dit engang, nå i begynnelsen av uka fikk jeg melding fra mor om at hun ikke ville være med likevel. Jenta mi sa at hun hadde regnet med det, men at hun uansett ville på leir.

Denne jenta har ressurssterke foreldre, men de har kun henne. De er flinke å ta henne med på opplevelser både i inn og utland. De har også hatt med seg min jente både på hyttetur og på helgetur andre plasser.

Mitt spørsmål er egentlig om det er noe jeg/vi kan gjøre for å hjelpe jenta, for det er jo hun det er synd på. Jeg merker også at særlig faren er ganske overbeskyttende, jenta fikk f.eks ikke lov å overnatte/prøve å overnatte hos oss før hun var ca 8-9 år. Min jente begynte å overnatte borte og ha overnattingsbesøk fra hun var ca. 6-7 år.

Til høsten skal de på leirskole med klassen. Jeg er jo virkelig bekymret for jenta da.

Dette er ei jente vi kjenner godt, de har vært venninner siden barnehagen, og vi har vært mye på dagsturer sammen.

Anonymkode: a91b2...1ce

[Anonym bruker]

Hun høres overbeskyttet ut. Da jeg var 12 var jeg en uke på korpstur til London(uten foreldre), måtte virkelig ta vare på meg selv da.

Jenta har godt av å få noen utfordringer for så og vokse på dem..

Anonymkode: e58ae...12f

[Anonym bruker]

Har de prøvd å faktisk ikke hente jenta midt på natta? Så kan hun våkne dagen etterpå å se at ingenting galt skjedde. 

Min 12 åring har en slik venninne og jeg har brukt mye tid og energi på å hjelpe henne ut av denne angsten. Dvs sittet masse på sengekanten å snakket om hvorfor hun er redd osv, jeg har sittet på en stol utenfor rommet og lest og sakte kunnet gå ned i stua. Da har hun følt seg trygg når hun har hørt stemmen min. Ofte er min samboer borte så jeg har da ringt til en venninne eller to for å skravle. 

Ja sakte men sikkert har hun nå blitt trygg på å sove hos oss. Vi har i tillegg en hund så har ligget ved bena hennes og det har hun også satt pris på. 

Min datter har aldri Vært redd for å sove borte heldigvis. Men hun har overnattet hos andre fra hun var veldig liten. Venninnen hennes har nesten aldri å overnattet borte så det kan jo henge sammen med det. At det kan Være lurt å la barna øve på disse tingene fra de er små. 

Anonymkode: f2d23...220

[Anonym bruker]

Nei, de har aldri prøvd å ikke hente henne, tror ikke det er et alternativ, de sier til henne at om du vil hjem, så må du bare ringe, da kommer vi å henter deg med en gang. De er overbeskyttende.

Når vi hadde henne med på sykkeltur til hytta, så måtte jeg love mor at hvis hun ville bli hentet, så måtte vi ringe henne med en gang. Jeg prøvde å fortelle henne at det var ikke mulig å hente henne, da det er 2 km hvor det ikke er verken lov eller mulig å kjøre med bil å hente noe som helst. Jenta sa selvfølgelig når vi var på tur hjem derfra at hun ville bli hentet, når jeg sa at det ikke var mulig, sa hun; men mamma lovte jo at jeg kunne bli hentet.

Ser at det kanskje ikke er angst, selv om jeg skrev det i overskriften, mer det at nå var det litt tungt og vanskelig, og verden butter bittelitt imot, nå vil jeg hjem/nå vil jeg ha det lett igjen/gjøre som jeg vil.

Tror kanskje ikke jenta har overnattet hos besteforeldre engang, som bor 30 min kjøretur unna.

HI

Anonymkode: a91b2...1ce

[Anonym bruker]

Høres ut som om de har skapt denne redde jenta Stakkars...

Har dessverre lite tips til hva du kan gjøre, dette er det foreldrene som må ta tak i - og det høres det ikke ut som om er et alternativ..

Anonymkode: 6291d...15f

[Anonym bruker]

Heltklart er det foreldrene som har skapt dette problemet hos jenta, tror ikke hun er redd heller, det er helst bare enkleste utvei som er det hun trakter etter hele tiden.

Jenta var med på fotball en periode, men sluttet fordi hun ikke fikk gjøre som hun vil, og alltid være på det laget som hun ville. (dette vet jeg fordi mannen min var fotballtrener).

Foreldrene kommer nok ikke til å ta tak i dette problemet, jeg vet ærligtalt ikke om de ser at det er et problem.

Mitt barn er helt motsatt av denne jenta, hun drar gjerne på leir og sover i telt, selv om hun ikke kjenner noen av de andre der. De er likevel gode venninner, men det er ikke lenger denne venninna hun drar til først om hun har andre alternativ.

Er det noe jeg kan si til foreldrene for å hjelpe, uten å virke som en bedreviter som skal "ordne opp"

HI

Anonymkode: a91b2...1ce

[Rivjernet]

Jeg tenker at dette egentlig må være opp til foreldrene å engste seg for. Men hvis de spør deg om råd kan du jo alltids foreslå at de ikke kommer å henter henne neste gang?