Er slutt mellom meg og mannen

[Anonym bruker]

Eg har vært slutt en stund, men vi bor sammen frem til høsten av praktiske grunner. Vi er gode venner nå, har sluttet å krangle. Før vi bestemte oss for å gjøre det slutt krangla vi hele tiden av helt idiotiske grunner. Vi er gode venner nå, bedre enn på mange år, kan snakke om alt. Vi har begge mistet de romantiske følelsene, men er glad i hverandre.

Selv om jeg syns det er helt greit at han flytter har jeg begynt å føle på en slags sorg. Tenker på alle gode stunder vi har hatt, tenker på hvordan det kunne blitt. Hadde snakket om å lage baby feks. Nå blir jo ikke det noe av. Jeg har ingen følelser for ham på den måten, så skjønner jo ikke hvorfor jeg har det sånn. Har ikke lyst å kaste bort mer av livet på en mann jeg bare krangler med og helst ikke har lyst til å ta på i det hele tatt. 

Er det normalt? Forstår ikke meg selv helt..

Anonymkode: dcdaa...e4b

[meg-og-mine]

Sorgen du kjenner på er forandringene i livet som har skjedd og som du driver å forbereder deg på. 

Vi mennesker er ekstremt vanedyr, ofte er forandring noe som er utenfor vår komfortable sone. Når vi likevel blir "tvunget" til å endre vårt nok så ok vaner som det å ha noen å legge seg med, noen å kjenne trygghet hos, noen som faktisk er der. Plutselig skal man starte helt på nytt. Så det er helt naturlig det du kjenner på. 

[Anonym bruker]

Helt vanlig å sørge over det som har vært og det som kunne ha blitt hvis ting var annerledes. 

Når man har vært sammen en stund blir det en sorg nesten uavhengig av hvordan man skilles. Som venner eller uvenner. Kjenn på det og aksepter at det er helt normalt og prøv å fokusere på hva som er positivt ved det "nye livet" du skal starte snart. 

Anonymkode: 06f57...02e

[Anonym bruker]

Jeg også kjente på en enorm sorg. Her var det bare døde følelser, inget hat. Vi forsøkte og forsøkte for alt var tilstede for et flott luv, bare kjærligheten manglet. Vi innså at vi også trengte kjærlighet. 

Jeg sørget fordi jeg visste jeg ville miste en venn, en nydelig svigerfamilie. Takk og lov var det ikke barn i bildet. Da hadde bi nok holdt ut. For det var ikke et dårlig liv, bodde sammen med vennen min. 

Nå er jeg gift, har barn, har de rette følelsene for mannen. Jeg tenker noen ganger på eksen. Han er en bra mann, bare ikke kjæreste emne. Vi har mistet all kontakt men jeg vet han er lykkelig med kone og barn. Den dag i dag kan jeg savne hele pakka vi hadde. Men er glad det gikk som det gikk. 

Anonymkode: 582f1...09d