Forstår du?

[Anonym bruker]

"Noen" går bort så altfor tidlig.
Minnene er for få og ingen forstår. Ord som blir sagt er "ta vare på minnene".
Har du tenkt på at det
fører til andre minner? Minnet om at minnene er for få, fordi døden kom så brått på og eller så altfor tidlig? Jeg tror bare ikke du forstår. 

Og nå kommer neste setning, den lyder som følger: jeg forstår hvordan du har det!
Hvordan kan du forstå det når jeg selv ikke forstår?
Vær grei og spør hvordan jeg har det, før du forstår. Selv har jeg ikke svar.

Jeg gjemmer meg bort - der ingen finner, du fant meg, du var så lykkelig. Du hadde en glede i dine øyne og kunne fortelle meg glad nytt. Tilbake stod jeg, forsøkt gjemt, men tydeligvis ikke glemt. 
Jeg ble omfavnet av en lykkelig person, og jeg ble fortalt at familien var lykkelig nå som de hadde mistet et barn. Jeg sa at jeg ikke var fullt så glad. Svaret jeg mottok var, Åja, stemmer det, ja.

Facebook kan være bra på noen måter. Jeg har slettet venner, fått nye og et " nytt liv har startet".

Livet blir aldri det samme:
Barnet mitt ga oss mange gode minner. Men minnene skulle ha vært 4x fler og opplevelser, følelser, tanker, alt dette skulle ha vært multiplisert med 5 x.

 

 

 

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

Denne hjalp meg:

https://www.good.is/articles/best-comment-ever

Anonymkode: ae23e...e96

[Anonym bruker]

Mange mennesker blir keitete i møte med andres sorg, men de ønsker bare å gjøre alt riktig for den sørgende. Fortell dem hvordan du vil ha det. Ingen sørger likt, og da blir det lett å komme med velmente floksler. Trøsteklem❤️

Anonymkode: ded15...36b

[Anonym bruker]

"...familien var lykkelig nå som de hadde mistet et barn"? Dette må du forklare nærmere, jeg forsto ikke.

Anonymkode: cff26...d00

[Anonym bruker]

De ventet trillinger, maktet ikke og var lykkelige over at de nå hadde mistet en/. 

 

 

 

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

Du skriver veldig rotete. Er det du som har mistet et barn, og som så blir forsøkt "trøstet" av disse som mistet tvillingen?

Anonymkode: ded15...36b

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange mennesker blir keitete i møte med andres sorg, men de ønsker bare å gjøre alt riktig for den sørgende. Fortell dem hvordan du vil ha det. Ingen sørger likt, og da blir det lett å komme med velmente floksler. Trøsteklem❤️

Anonymkode: ded15...36b

Takk, jeg har prøvd, det kommer likevel stadige kommentarer i ulike sammenhenger. Igår toppet det seg for meg da et dødsfall ble nevnt på Facebook og at mange kommentarer var som følger: ta vare på de gode minnene.

 

Skal det være en trøst? En dame som døde så altfor ungt og så er det slike kommentarer.

Ikke noe tilbud om: hei, x. Ser at det har skjedd noe, og at du er fælt berørt! Jeg stiller opp for deg og dine, jeg kan strikke, drikke te med deg, være en samtalepartner, lage mat, hva som helst, send gjerne pm!

"ta vare på minnene, kondolerer!"

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

Det virker på meg som om du kanskje trenger hjelp for å takle din egen sorg, Hi?

Om du har mistet så var det en veldig ubetenksom kommentar å komme med til deg. Men isolert sett så kan jeg på en måte forstå at de ble "glade" for at de nå bare får tvillinger - langt større sjanse for at det skal gå bra med barna og mor. Trillingsvangerskap er større risiko, ungene blir trolig mye mindre, de blir premature, det krever langt mer med tre enn to osv. Så isolert sett kan jeg forstå at de - selv om de sikkert også er bekymret - velger å fokusere på lettelsen av at det nå er større sjanse for at det skal gå bedre med de to som er igjen.

Men at det var ubetenksomt overfor deg, det er jeg enig i. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du mistet ditt barn, men jeg tror at det er viktig å etter en stund tåle at andre lever sine liv og at det ikke alltid skal tas hensyn til hva du har opplevd. Det betyr ikke at folk ikke har medfølelse med deg og det du har opplevd, men det har med å akseptere det livet byr og så gjøre det beste ut av det etterpå.

Det jeg forstår ut fra innlegget ditt er at du bærer på en stor smerte, og at det kan være at du kan få det lettere om du får hjelp til å bearbeide det du har opplevd.

Anonymkode: 05a6b...2f0

[Anonym bruker]

Selv om din sorg er altomfattende for deg trenger du ikke håne de som prøver å si noe godt. Selv om du ikke liker det.

Anonymkode: 5c932...db7

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver veldig rotete. Er det du som har mistet et barn, og som så blir forsøkt "trøstet" av disse som mistet tvillingen?

Anonymkode: ded15...36b

Ja, jeg mistet min ungdom.....

Begynte å gå på andre butikker for å unngå folk. Ønsket å unngå kommentarer som jeg har beskrevet. Beklager om du oppfatter meg som rotete.

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om din sorg er altomfattende for deg trenger du ikke håne de som prøver å si noe godt. Selv om du ikke liker det.

Anonymkode: 5c932...db7

Beklager, men skjønte ikke helt dette svaret. Hva mener du med at jeg håner andre?

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det virker på meg som om du kanskje trenger hjelp for å takle din egen sorg, Hi?

Om du har mistet så var det en veldig ubetenksom kommentar å komme med til deg. Men isolert sett så kan jeg på en måte forstå at de ble "glade" for at de nå bare får tvillinger - langt større sjanse for at det skal gå bra med barna og mor. Trillingsvangerskap er større risiko, ungene blir trolig mye mindre, de blir premature, det krever langt mer med tre enn to osv. Så isolert sett kan jeg forstå at de - selv om de sikkert også er bekymret - velger å fokusere på lettelsen av at det nå er større sjanse for at det skal gå bedre med de to som er igjen.

Men at det var ubetenksomt overfor deg, det er jeg enig i. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du mistet ditt barn, men jeg tror at det er viktig å etter en stund tåle at andre lever sine liv og at det ikke alltid skal tas hensyn til hva du har opplevd. Det betyr ikke at folk ikke har medfølelse med deg og det du har opplevd, men det har med å akseptere det livet byr og så gjøre det beste ut av det etterpå.

Det jeg forstår ut fra innlegget ditt er at du bærer på en stor smerte, og at det kan være at du kan få det lettere om du får hjelp til å bearbeide det du har opplevd.

Anonymkode: 05a6b...2f0

Takk for fint svar,

Vi har hatt mye god hjelp. Jeg fikk bare en " déjà vu" opplevelse da jeg leste på FB om et annet menneske som gikk bort så altfor tidlig.

Anonymkode: 87f7c...412

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fint svar,

Vi har hatt mye god hjelp. Jeg fikk bare en " déjà vu" opplevelse da jeg leste på FB om et annet menneske som gikk bort så altfor tidlig.

Anonymkode: 87f7c...412

Det vil nok alltid dukke opp episoder som gjør at du får opp mange vonde eller vanskelige følelser igjen. Men også det vil bli bedre og lengre mellom hver gang det skjer.

Man kan få mye hjelp og støtte av andre, både de som står deg nær og av hjelpeapparatet, men jeg tror også at sorg ofte kan føles ganske ensomt. Andre kan forstå sorg ut fra den sorgen de har kjent selv, og noen har bedre evne til å sette seg inn i hvordan en annen har det enn det andre er. Så jeg tror at når noen sier at de forstår hva du føler, så ligger det veldig mye empati og god vilje i det, selv om du kanskje ikke ser det bestandig. Det de egentlig sier er vel noe slikt som "jeg ser at du har det vondt, og jeg forstår at det er vanskelig" selv om de kanskje ikke fullt ut kan forstå akkurat hva du går gjennom.

Og angående det å ta vare på minnene, det tror jeg også bare er godt ment. Som du sier, mister man et barn så er det så mange tapte minner, minner man aldri fikk oppleve, som i seg selv er en sorg utover selve tapet. Men samtidig så tenker jeg at når man etterhvert får mer aksept for situasjonen og tapet, da vil de gode minnene bli veldig viktige. Det blir litt som å tenke på om glasset er halvfullt eller halvtomt. Glasset ditt er kanskje halvtomt fordi det er så mye mer du skulle ønsket å oppleve. Men samtidig så er også glasset ditt halvfullt av det du fikk oppleve. Det du fikk oppleve er i seg selv helt, alternativet ville jo vært at du aldri hadde hatt det barnet, da ville du ikke hatt noen minner, du ville ikke kjent på kjærligheten, kjent på gleden du følte så lenge du hadde barnet. Og når aksepten kommer etterhvert, da vil de gode minnene kunne hentes frem som skatter inne i deg, trolig alltid være kantet med sorgen og savnet, men likevel kunne gi deg glede. Om du mistet ved fødsel så er det ikke så mange minner, men da tror jeg det å jobbe med aksepten er enda viktigere. Det barnet ga deg håp for fremtiden, og selv om den ikke blir som du trodde så kan fremtiden likevel bli god for deg. Husk at mange som sier "ta vare på de gode minnene" kan ha mistet noen selv, og ser i ettertid at de gode minnene er verdifulle - selv om man ofte må få litt avstand før man kjenner mindre på smerten og mer på gleden ved minnene.

Glad for å høre at dere har fått god oppfølging <3

Anonymkode: 05a6b...2f0

[Tovelov1]

Ble helt utslitt,har du drukket noen glass vin og begynt å tenke over livet?

 

[Anonym bruker]

Hva prøver du egentlig å si? Skjønte lite av det du skrev her..

Anonymkode: 958d5...ed8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk, jeg har prøvd, det kommer likevel stadige kommentarer i ulike sammenhenger. Igår toppet det seg for meg da et dødsfall ble nevnt på Facebook og at mange kommentarer var som følger: ta vare på de gode minnene.

 

Skal det være en trøst? En dame som døde så altfor ungt og så er det slike kommentarer.

Ikke noe tilbud om: hei, x. Ser at det har skjedd noe, og at du er fælt berørt! Jeg stiller opp for deg og dine, jeg kan strikke, drikke te med deg, være en samtalepartner, lage mat, hva som helst, send gjerne pm!

"ta vare på minnene, kondolerer!"

Anonymkode: 87f7c...412

Nå skal jeg tråkke veldig varsomt, for jeg vet jo ikke hele sannheten om deg og din historie.

Men for meg er svaret på det spørsmålet JA. Soleklart ja; å ta vare på minnene er en kjempestor trøst! Jeg fikk ikke mange år med min mann, han døde i en ulykke altfor ung, men jeg har fantastiske minner. Jeg lever av dem. Det holder meg oppe hver eneste dag som går.

Og selv i de første crazy dagene etter dødsfallet, da alt er forvirring, fornektelse, praktiske oppgaver, sovepiller og rot, da hadde jeg hele veien et fokus på minnene. Jeg vil ikke gi dem lov til å slippe ut av fingrene mine, for i så fall ville jeg jo miste ham ennå en gang... 

Og jeg ville heller ikke la bitterheten feste seg. Hvorfor skulle jeg? Blir han levende igjen om jeg tillater meg å være ekstra bitter? Han er like død enten jeg ler eller gråter, derfor vil jeg bruke nettopp minnene, huske hvor glad og morsom han var, og leve med gleden over det. Over de få årene vi fikk. 

Anonymkode: ae23e...e96

[Anonym bruker]

Og hva de ellers skriver på PM vet du jo heller ingenting om. Det kommer nok atskillig mer på privaten enn ute på veggen. Det gjorde det i alle fall i mitt tilfelle. 

Anonymkode: ae23e...e96