Anonym bruker Skrevet 11. juli 2017 #1 Skrevet 11. juli 2017 Jeg løper stort sett fast 4 ganger i uken, noen ganger 5. Hver økt er på rundt 7,5 km, og en av øktene på 15km. Jeg Føler meg i relativt god form og løper stort sett med en pace på rundt 5 og milen på ca 50-55 min (mye bakker her). Strekker litt ut etter hver økt, men har som regel aldri noe som kan minne om gangsprerr. I det siste har jeg likevel merket en stølhet i musklene som jeg ikke har kjent før, og som egentlig er ulogisk at jeg plutselig skal kjenne på. Sist jeg løp var 15km-turen min på søndag, og i går og i dag er jeg veldig støl (selv etter jeg fikk en god utstrekkingsøkt). Jeg er støl fra magen og ned og særlig fremme på lårene og er helt stiv i hoftene (det opplever seg forresten ofte). Jeg har i mange mnd nå hatt søvnproblemer også. Jeg kan være så trett at jeg nesten spyr, men får ikke sove. Kjenner pulsen slå i hele kroppe, og har mye hjertebank. Blir kald og svett om en annen, som om kroppen stresser. Har fått sovemedisin hos legen min (citracin tror jeg det het + imovane), men det funker heller dårlig. Kom tilfeldigvis over en artikkel om overtrening i dag, og ser jo at mange av symptomene stemmer, men jeg får det ikke til å klinge rett likevel, jeg trener jo ikke SÅ mye? Føler jeg er på nivå med en hvilken som helst hobby-trimmer, for det er jo det jeg er. Jeg har i tillegg løpt i mange år, så det er ikke noe jeg har begynt med de siste mnd. Jeg har akkurat bikket 40, og er ellers sunn og frisk. Anonymkode: 05d31...f6a
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2017 #2 Skrevet 11. juli 2017 Nå kan jo jeg bare svare for meg selv, Men jeg er også bikket 40 og har løpt i mange mange år. For et par år siden løp jeg omtrent som du, sånn lengdemessig. Jeg trente 3-4 ganger i uken. Det gikk kjempegreit en periode. Men så kjente jeg det samme som deg. Jeg følte meg rett og slett sliten i kroppen. Hoftene gjorde vondt når jeg løp, og jeg fikk plutselige kramper i leggen. Det var jo tydelige tegn på overtrening. Det du beskriver, virker som overtrening. Du er egentlig sliten, men vil kanskje ikke innse det helt? Kroppen går på høygir, selv om den kanskje ikke øsker det lengre...? Anonymkode: 3c668...611
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2017 #3 Skrevet 11. juli 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Nå kan jo jeg bare svare for meg selv, Men jeg er også bikket 40 og har løpt i mange mange år. For et par år siden løp jeg omtrent som du, sånn lengdemessig. Jeg trente 3-4 ganger i uken. Det gikk kjempegreit en periode. Men så kjente jeg det samme som deg. Jeg følte meg rett og slett sliten i kroppen. Hoftene gjorde vondt når jeg løp, og jeg fikk plutselige kramper i leggen. Det var jo tydelige tegn på overtrening. Det du beskriver, virker som overtrening. Du er egentlig sliten, men vil kanskje ikke innse det helt? Kroppen går på høygir, selv om den kanskje ikke øsker det lengre...? Anonymkode: 3c668...611 Ja, det er sånn jeg føler det egentlig. Som om kroppen racer av gårde selv om jeg prøver å slappe av. Alltid tenkt at beste botemiddelet for sånt (stress) var trening, men det funker liksom ikke lenger. Kanskje på tide å ta en aldri så liten sommerferie fra løpingen også... Takk for svar:-) Anonymkode: 05d31...f6a
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2017 #4 Skrevet 11. juli 2017 Sånn var jeg i fjor sommer. Følte jeg hadde melkesyre etter fem minutters løping. Var også godt trent. Ble utover høsten veldig sliten, måtte ta treningspause. Konstan stølhet og søvnproblemer. Etterhvert ballet det på seg med sykdom og infeksjoner. Toppet seg i vinter da jeg opplevde brekninger. Veldig merkelig, kunne bare plutselig begynne å brekke meg til jeg kastet opp. Måtte ta bilder av hodet for å utelukke svulst, brekninger er visst ofte sett hos mennesker med hjernesvulst. Utbrent påsto legen. Jeg tenker at jeg nok var mer overtrent. Uansett, jeg brukte seks måneder på å restituere meg. Begynte å trene igjen i april, veldig pent og rolig. Anonymkode: d74a3...276
Anonym bruker Skrevet 11. juli 2017 #5 Skrevet 11. juli 2017 Selv om du løper det samme som du "alltid" har gjort, så er det jo mye som spiller inn. Når man sover tåler man mindre, spiser man dårligere i en periode tåler man mindre, spiser man mindre grønnsaker blir man gjerne mer støl, har man div. mineral- eller vitaminmangler så kan man oppleve alle symptomene du beskriver. Stress gjør at man også tåler mindre og tapper igjen kroppen for mineraler. Sykdom gjør det samme, og har du vært syk de siste månedene så kan det være at du begynet å løpe for mye for fort etterpå, selv om det tilsynelatende gikk greit til å begynne med. Så det er mye som kan spille inn. Du har vært hos lege, har du fått en ordentlig utredning mtp. ev. mangler? Høres ut som om du bør ta det med ro en periode slik at kroppen din får restituert seg og du får på plass søvnen igjen. Anonymkode: 957b6...604
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2017 #6 Skrevet 12. juli 2017 19 timer siden, Anonym bruker skrev: Sånn var jeg i fjor sommer. Følte jeg hadde melkesyre etter fem minutters løping. Var også godt trent. Ble utover høsten veldig sliten, måtte ta treningspause. Konstan stølhet og søvnproblemer. Etterhvert ballet det på seg med sykdom og infeksjoner. Toppet seg i vinter da jeg opplevde brekninger. Veldig merkelig, kunne bare plutselig begynne å brekke meg til jeg kastet opp. Måtte ta bilder av hodet for å utelukke svulst, brekninger er visst ofte sett hos mennesker med hjernesvulst. Utbrent påsto legen. Jeg tenker at jeg nok var mer overtrent. Uansett, jeg brukte seks måneder på å restituere meg. Begynte å trene igjen i april, veldig pent og rolig. Anonymkode: d74a3...276 Ojda, det høres ille ut! Lurte å lytte til kroppen sin ja. Håper det går rette veien for deg fremover. Anonymkode: 05d31...f6a
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2017 #7 Skrevet 12. juli 2017 18 timer siden, Anonym bruker skrev: Selv om du løper det samme som du "alltid" har gjort, så er det jo mye som spiller inn. Når man sover tåler man mindre, spiser man dårligere i en periode tåler man mindre, spiser man mindre grønnsaker blir man gjerne mer støl, har man div. mineral- eller vitaminmangler så kan man oppleve alle symptomene du beskriver. Stress gjør at man også tåler mindre og tapper igjen kroppen for mineraler. Sykdom gjør det samme, og har du vært syk de siste månedene så kan det være at du begynet å løpe for mye for fort etterpå, selv om det tilsynelatende gikk greit til å begynne med. Så det er mye som kan spille inn. Du har vært hos lege, har du fått en ordentlig utredning mtp. ev. mangler? Høres ut som om du bør ta det med ro en periode slik at kroppen din får restituert seg og du får på plass søvnen igjen. Anonymkode: 957b6...604 Takk for informativt og godt svar. Nei, har ikke vært hos legen på en stund (annet enn å fått sovetabletter), men mulig jeg tar meg en tur snart om dette ikke bedrer seg. Kanskje lurt å ta en liten sommerferie fra treningen ja. Anonymkode: 05d31...f6a
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2017 #8 Skrevet 12. juli 2017 20 timer siden, Anonym bruker skrev: Ja, det er sånn jeg føler det egentlig. Som om kroppen racer av gårde selv om jeg prøver å slappe av. Alltid tenkt at beste botemiddelet for sånt (stress) var trening, men det funker liksom ikke lenger. Kanskje på tide å ta en aldri så liten sommerferie fra løpingen også... Takk for svar:-) Anonymkode: 05d31...f6a En sommerferie fra løpingen høres veldig lurt ut ;-) Anonymkode: 3c668...611
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2017 #9 Skrevet 12. juli 2017 Husk at kroppen skiller ikke mellom mentalt stress eller fysisk stress. Den trenger å restituere seg på samme måte fra mentalt stress som ved fysisk stress. Har man mye "på tapetet" på jobb eller hjemme,- trenger ikke være bekymringer,- bare mye som skulle vært gjort,- så stresser man mentalt,- og da trenger kroppen hvile. Når man trener får ikke kroppen denne hvilen, fordi den ikke skiller mellom mental og fysisk "slitenhet"... Dette gav meg en "aha"-opplevelse i alle fall. Og bruke trening som avstressing fungerer selvsagt,- men bare opp til et visst punkt. Har du mye oppi hodet over en lenger periode,- og samtidig trener mye,- så vil det lett kunne bli krasj. Jeg jobber mye overtid i perioden januar til ut mai,- og har jo merket i mange år "Nedadgående formkurve" denne perioden. Til frustrasjon og irritasjon. Men da jeg leste om dette så ble det lettere å takle,- så nå trener jeg mindre/lettere denne perioden. Legger inne flere økter med Yoga og videoene til Jillian Michaels, da disse tar mye kortere tid (40 min fra jeg starter bytte om til jeg er ferdig dusja) og da frigjør jeg tid til å slappe av etterpå i forhold til joggeturer på 1-1,5t hvor jeg gjerne bruker lenger tid på ombytte,- uttøyng og lett stryke i tillegg... Går fort både 2 og 2,5 time totalt der... Når sommer og ferie kommer så blir det lengre joggeturer, formen kommer tilbake med en gang,- i motsetning til da jeg prøvde å holde den under "stressperioden";- og livet ble generelt lettere.....Jeg kjente også på dette med treningsstiv og -støl. Til tider også nedstemt og nesten deprimert. Å legge trening helt på hylla trenger derfor ikke være nødvendig,- men å roe betraktelig ned og gjøre trening som føles behagelig der og da (rolig svømming, yoga, gåturer osv),- ikke bare etterpå, kan være en ide Anonymkode: bd032...540
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2017 #10 Skrevet 12. juli 2017 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Husk at kroppen skiller ikke mellom mentalt stress eller fysisk stress. Den trenger å restituere seg på samme måte fra mentalt stress som ved fysisk stress. Har man mye "på tapetet" på jobb eller hjemme,- trenger ikke være bekymringer,- bare mye som skulle vært gjort,- så stresser man mentalt,- og da trenger kroppen hvile. Når man trener får ikke kroppen denne hvilen, fordi den ikke skiller mellom mental og fysisk "slitenhet"... Dette gav meg en "aha"-opplevelse i alle fall. Og bruke trening som avstressing fungerer selvsagt,- men bare opp til et visst punkt. Har du mye oppi hodet over en lenger periode,- og samtidig trener mye,- så vil det lett kunne bli krasj. Jeg jobber mye overtid i perioden januar til ut mai,- og har jo merket i mange år "Nedadgående formkurve" denne perioden. Til frustrasjon og irritasjon. Men da jeg leste om dette så ble det lettere å takle,- så nå trener jeg mindre/lettere denne perioden. Legger inne flere økter med Yoga og videoene til Jillian Michaels, da disse tar mye kortere tid (40 min fra jeg starter bytte om til jeg er ferdig dusja) og da frigjør jeg tid til å slappe av etterpå i forhold til joggeturer på 1-1,5t hvor jeg gjerne bruker lenger tid på ombytte,- uttøyng og lett stryke i tillegg... Går fort både 2 og 2,5 time totalt der... Når sommer og ferie kommer så blir det lengre joggeturer, formen kommer tilbake med en gang,- i motsetning til da jeg prøvde å holde den under "stressperioden";- og livet ble generelt lettere.....Jeg kjente også på dette med treningsstiv og -støl. Til tider også nedstemt og nesten deprimert. Å legge trening helt på hylla trenger derfor ikke være nødvendig,- men å roe betraktelig ned og gjøre trening som føles behagelig der og da (rolig svømming, yoga, gåturer osv),- ikke bare etterpå, kan være en ide Anonymkode: bd032...540 Takk for svar. Ja, det har kanskje vært endel stress siste halvåret, og da har det vanligvis hjulpet med treningen, men kanskje det til slutt ble kræsj. Skal snart ha ferie nå da, så forhåpentligvis går stressnivået litt ned :-) Anonymkode: 05d31...f6a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå