Hvordan er forholdet ditt til moren din?

[Anonym bruker]

Har dere det slik jeg føler "alle" døtre og mødre har det, snakker om alt, finner på ting sammen, og generelt har det fint i lag?
Eller har du og din mor et anspent forhold? Hvorfor? 

 

Anonymkode: 3759b...141

[Ziva]

Absolutt ikke bra, men hvorfor er en privatsak.

[Anonym bruker]

Vi har ikke et anspent forhold, men ikke et nært forhold heller.

Vi er for forskjellige, så vi snakker ikke ofte sammen og finner aldri på ting sammen.

Hun har sitt liv og jeg har mitt liv, ikke uvenner eller noe sånt, men bare lite å snakke om (hun er veldig lite interessert i barnebarna også, har nok med sitt)

Anonymkode: e7cdd...f33

[Anonym bruker]

Dårlig på mange måter. Vi er fryktelig forskjellige. Vi kommuniserer dårlig.. jeg føler ikke at jeg kan snakke med henne om noe som helst som angår mitt indre, og hun slipper heller ikke meg inn i sitt. samværene våre er anspente og "utenpå". Jeg synes det er leit og sårt at det er sånn, men fortsetter likevel å holde kortene tett til brystet - klok av skade kanskje - redd for å bli avvist.. 

Anonymkode: c790e...11f

[Anonym bruker]

Min mor er gammel og rollene er på en måte byttet om på. Nå er det vi «barna» som tar oss av henne. 

Anonymkode: e5a7c...7ec

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dårlig på mange måter. Vi er fryktelig forskjellige. Vi kommuniserer dårlig.. jeg føler ikke at jeg kan snakke med henne om noe som helst som angår mitt indre, og hun slipper heller ikke meg inn i sitt. samværene våre er anspente og "utenpå". Jeg synes det er leit og sårt at det er sånn, men fortsetter likevel å holde kortene tett til brystet - klok av skade kanskje - redd for å bli avvist.. 

Anonymkode: c790e...11f

Misforstå meg rett, men det er litt godt å høre at andre har det likt som meg. Føler bare alle rundt meg har supergode og nære forhold til mødrene sine. Men slik er det ikke for meg, og jeg føler egentlig det bare bir mer og mer overfladisk etterhvert som årene går. Trodde det ble bedre når man selv ble mor, men nei.. 

Takk for at du delte! :-) 

HI

Anonymkode: 3759b...141

[Anonym bruker]

Vi har et godt forhold, men ikke nært. Kan gjøre ting sammen, men ikke bare vi to - da er det flere med. Bor ikke i nærheten av hverandre og sees/snakkes sjelden. Men hvis jeg hadde fått en personlig krise er hun den som først hadde stilt opp for meg: Praktisk, økonomisk og med alt hun kunne gjort. 

Anonymkode: e89b1...8b0

[Anonym bruker]

Jeg og moren min har et godt forhold. Bra kommunikasjon og vi liker begge samme ting, som t.d å gå på fjelltur eller berre vanlige turer. Vi finner også på ting som å invitere hverandre på middag. Her er du på ein måte tvungen til å snakke med hun fordi du sitter eller går i mange timer med hun. Når du går sender du også ut di "glad" hormonene så det er lettere å ikke bli sint og irritert på det hun eller du sier.   Forholdet til både faren min og moren min har vert veldig anspent før, og jeg blei alltid sur av å se dem og å snakke med dem. Men jeg lærte at vi har berre en mor og en far, og di oppdrog deg, så det er viktig å ta vare på dem og deirens egenskaper, og ikke prøve å skyve dem vekk. Di er glad i deg, og innerst inne er du sikker glad i dem også uansett om di kan vere utruuuulig irriterende til stunder. Det er viktig å vere den "største" personen i eit foreldre forhold, når di har vert det på deg i mange mange år.   Kanskje di faktisk er litt lei av å alltid ta hand om ting og å vere den "største" personen? 

Anonymkode: 0d536...8b5

[Anonym bruker]

Anspent. Hun og jeg har vel egentlig aldri kommet skikkelig overens og jeg var en  pappajente gjennom hele oppveksten. Vi har alltid vært som hund og katt (samme med meg og søsteren min). Pappa var alltid fredsmegleren som fikk ordnet opp i det når hun flippa ut. Hun trodde aldri på meg de få gangene jeg betrodde meg til henne så jeg sluttet helt å bry meg. Den dag i dag tenker jeg tilbake med bitterhet og jeg klarer ikke å ta en spøk fra hennes side på min bekostning. Jeg kan totalt fly i flint hvis hun kommenterer ting negativt eller bare snakker bullsh*t. Forholder meg derfor bare kort i svar til henne på SMS. Mine barn er en byrde for henne de få gangene hun er på besøk (dog klager hun også over at hun ser dem såååå sjeldent men tid til å besøke har hun ikke tid eller penger til- syden derimot har hun penger og tid til) og hun bryr seg mest om seg og sitt. Hun er alltid sliten og er så ulidelig travelt opptatt til tross for at hun nå er ufør. Hun var utro mot pappa og de skilte seg (heldigvis) til slutt. Alle barna unntatt den yngste fikk beskjed via Mail at hun hadde funnet en annen og at det nå var skilsmisse på gang. I dag bor hun fortsatt med (eks?)kjæresten og proklamerer et par ganger i året til oss barna (via SMS) at nååå skal hun flytte ut (skjer ikke). To av søskenene mine tilbringer mer tid med henne, mens vi andre misliker henne. Jeg skal i alle fall ikke sitte igjen med svarteper når hun blir gammel!

Jeg er utrolig heldig at jeg har en super svigermor. Hun har vært mer mamma for meg enn min egen mamma har vært og vi kan snakke godt sammen. Synd at min egen mamma er så virklighetsfjern og virkelig ikke skjønner hvordan hun har holdt på alle disse årene.

Anonymkode: a9bcc...e55

[Anonym bruker]

Moren min og jeg har et nært, men likevel litt slitsomt forhold. Vi går ut og spiser sammen, shopper sammen og har lange samtaler på tlf. Vi er veldig like og har til dels like interesser. Men hun gjør meg sprø 😜 Hun maser og blander seg i alt, og kan være overomsorgsfull, samtidig som hun faktisk er ganske selvopptatt og veldig fokusert på utseendet sitt. Hun er veldig dramatisk, så jeg betror meg ikke alltid til henne, da det ofte bare blir verre. Men hun er varm og nær, så jeg er veldig glad i henne.

Anonymkode: fe93c...099

[moota m storebror&lillebror]

Fraværende. Det har vært dårlig i mange år. Både som liten og etter at jeg ble voksen og fikk barn. Hadde noen få greie år når jeg var voksen. 

Per nå er forholdet slik at vi gratulerer hverandre med dagen på facebook. Og hun liker veldig masse av det jeg legger ut. 

 

[Anonym bruker]

Før var forholdet anspent. Etter at jeg har fått barn,er vi veldig nære. Vi gjør mange ting sammen,jeg forstår henne bedre,hun har gode råd til meg ang karriere fordi vi har lignende utdanning (hun er pensjonert nå), hun er så avslappet med mine barn (mer enn da jeg var barn),tar dem på tur. På den andre siden er hun blitt syk og det er meg som som bekymrer seg over hva hun gjør. Vi har byttet rolle litt. Siden hun pensjonerte seg har hun gått på konserter med venninner til langt ut på natten mens jeg sitter hjemme med barna og bekymrer meg hvor hun er blitt. Hun reiser også hit og dit.(leaset bil og reist til innlandet fra Dubrovnik). Alt i alt forholdet er mye bedre,rollene er byttet.

Anonymkode: 5e795...d14

[Anonym bruker]

Hadde et veldig ambivalent forhold til mamma. Elsket henne og hatet henne. Hun var psykisk syk og drakk mye.

Har et veldig godt forhold til mamma sin yngste søster. Hun er som en mamma for meg og har alltid stilt opp. Vi kan snakke om alt. Og så har jeg et veldig godt forhold til pappa

Anonymkode: 83722...41e

[tante grusom master of law]

Kan ikke påstå at det er bra. Vi snakker endel sammen om overflatiske ting og hun har hjulpet meg endel. Men jeg stoler ikke på henne og klarer ikke å tilgi at hun stakk fra meg og broren min da jeg var ni og lot oss bo med vår psykisk syke og ondskapsfulle far i flere år.

[Anonym bruker]

Forholdet er bra, men overfladisk. Vi bor rett ved hverandre, men snakker bare om barnebarna... 

Anonymkode: 414ab...c1e

[Anonym bruker]

Ikke bra. Hun sliter psykisk selv om hun ikke vil innrømme det. Hun bruker dagene på å krige med naboer og den bittelille familien hun har igjen. Hun vet best og har alltid råd å komme med da det kommer til barneoppdragelse. Hun suger energi og kommer alltid med stikkomentarer som "har du dett faren din i det siste" -ja. "Så han kan du se men mora di som oppdro deg og tok vare på deg da faren din ville ta abort ser du en gang hver 3mnd". 

Da jeg kommenterer at hun må slutte å være negativ får jeg beskjed om at hun alltid er blid men at jeg er sur.

vi kan ikke prate sammen uten st hun ringer noen timer senere fordi hun har tenkt på samtalen. Da har hun vinklet ting som har blitt sagt til noe sårende.

for ikke å snakke om at hun ringte her om dagen å var sur fordi vi ikke hadde takket nok for en pengegave for 1år siden. Jeg takket som fy uken etterpå for å unngå sure miner. Nå ett år etterpå hadde hun tenkt å følte seg ikke verdsatt. Jeg vet ikke med dere men jeg takker ikke for noe 1år etterpå.

 

Anonymkode: c313b...c5a

[Anonym bruker]

Treffes minst en gang i uken, kan reise på ferie sammen og vi er mye der og de er her. Vi er sjelden alene sammen, hvertfall 1 av barna mine er med, eller min bestevenninne og hennes mor, min svigermor eller min tante feks. 
Vi har det fint sammen, men det er et helt overfladisk forhold. Jeg har vært sykemeldt i et år uten at de vet hvorfor, de spør ikke og jeg sier ikke noe. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, feks når jeg fikk mensen så sa jeg aldri det, jeg bare gikk og kjøpte det jeg trengte. 
Når jeg ble gravid (2ganger) fortalte jeg aldri det direkte heller, første gang lagde jeg en kake med skriften på, og 2 gang var det kommende storebror som sa det uten at vi var der. 
Jeg føler familien alltid har vært sånn, treffes mye, men er likevel ikke nære. Prøver å gjøre ting annerledes med mine barn. 

Anonymkode: 3646f...e63

[februarprins2013]

veldig bra, selvom jeg er næmere pappa, alltid vert pappajente

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Treffes minst en gang i uken, kan reise på ferie sammen og vi er mye der og de er her. Vi er sjelden alene sammen, hvertfall 1 av barna mine er med, eller min bestevenninne og hennes mor, min svigermor eller min tante feks. 
Vi har det fint sammen, men det er et helt overfladisk forhold. Jeg har vært sykemeldt i et år uten at de vet hvorfor, de spør ikke og jeg sier ikke noe. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, feks når jeg fikk mensen så sa jeg aldri det, jeg bare gikk og kjøpte det jeg trengte. 
Når jeg ble gravid (2ganger) fortalte jeg aldri det direkte heller, første gang lagde jeg en kake med skriften på, og 2 gang var det kommende storebror som sa det uten at vi var der. 
Jeg føler familien alltid har vært sånn, treffes mye, men er likevel ikke nære. Prøver å gjøre ting annerledes med mine barn. 

Anonymkode: 3646f...e63

Akkurat sånn føler jeg det også.

Anonymkode: 414ab...c1e

[Anonym bruker]

Fins ikke, har ikke pratet med henne på snart ni år. Hun var ikke bra for meg i det hele tatt. Har hatt kjempeproblemer med selvtillit pga massiv kritikk og forvirrende oppførsel fra hennes side, og fikk spiseforstyrrelser som 12-åring pga henne. (Pappa var ikke stort bedre, men han skjerpet seg i alle fall etter hvert.)

Anonymkode: 0ba32...f59

[Anonym bruker]

Mamma og jeg har ett kjempe nært forhold. Vet helt ærlig ikke hvordan jeg skulle klart meg uten henne 

Anonymkode: 8f75c...132

[ღTyrkiskPepperღ]

Vi har et kjempe nært forhold, hun er helt fantastisk. Stiller alltid opp, og er her for meg og barna mine. Samme med min far. Jeg har vært utrolig heldig med foreldrene mine. Kunne faktisk ikke bedt om noen bedre.