Er jeg deprimert/utbrent?

[Anonym bruker]

Har strevd hele livet både sosialt, faglig og ellers. Føler nå at alt jeg gjør er litt under midt på tre i kvalitet, og har ikke noe tiltakslyst eller mot lenger. Jeg har flere barn, en bra jobb, OK karakterer fra utdanningen, OK hus og OK liv. Har ikke venner og er gift med en som jeg egentlig ikke burde vært gift med. Er alltid sliten og trøtt, har ofte vondt i hodet, og de siste dagene har jeg vært svimmel og uopplagt. Jeg VET jeg burde muligens ta mer utdanning, har plan for det, men tanken på å starte og gjennomføre det gjør at jeg blir helt motløs. Jeg tvinger meg selv til å trene, rydde hus, sminke meg på morgenen, lese fagstoff for å forberede meg til ekstrautdanningen, lese skjønnlitteratur og lære nye ting jeg bør kunne. Jeg har ikke lyst til noe, har ikke glede av noe og vil bare sove. Det tar på å være strever hele livet, og aldri få noe ordentlig til 100 %. Flere i samme båt?

Anonymkode: e9cc2...06b

[Anonym bruker]

Ta en periode der du fokuserer skikkelig på én ting. Da får du en annen mestringsfølelse 😃 Du kan ikke være perfekt på alle områder!

Anonymkode: c533b...cf8

[Anonym bruker]

Høres ut som du stiller altfor høye krav til deg selv, hvorfor streber du etter å være så perfekt. 

Det er helt greit å daffe rundt i joggedressen, lese KK, ligge som et slakt på solsengen på verandaen og drite i at du skulle ha vasket badet av og til også. 

Det er helt greit å bruke litt tid på meningsløse sysler som ikke gjør annet enn å gi litt energi. 

Dropp treningen og gå en tur i skogen isteden, rolig tempo, frisk luft og fuglekvitter. 

Legg deg på sofaen og se en komedie, le litt. 

Man kan ikke bruke hele livet på plikter, man må ha litt tid til lystbetonte ting også. Det er det som gir energipåfyll og livsglede. 

Sett deg ned og tenk deg om, det må være noe du har lyst til å gjøre. Ikke av plikt, ikke fordi du synes du må, men rett og slett bare for gøy. 

Anonymkode: 5b26c...45c

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som du stiller altfor høye krav til deg selv, hvorfor streber du etter å være så perfekt. 

Det er helt greit å daffe rundt i joggedressen, lese KK, ligge som et slakt på solsengen på verandaen og drite i at du skulle ha vasket badet av og til også. 

Det er helt greit å bruke litt tid på meningsløse sysler som ikke gjør annet enn å gi litt energi. 

Dropp treningen og gå en tur i skogen isteden, rolig tempo, frisk luft og fuglekvitter. 

Legg deg på sofaen og se en komedie, le litt. 

Man kan ikke bruke hele livet på plikter, man må ha litt tid til lystbetonte ting også. Det er det som gir energipåfyll og livsglede. 

Sett deg ned og tenk deg om, det må være noe du har lyst til å gjøre. Ikke av plikt, ikke fordi du synes du må, men rett og slett bare for gøy. 

Anonymkode: 5b26c...45c

Jeg stiller ikke for høye krav og prøver ikke å være perfekt. Men jeg stiller krav til at jeg ikke fucker opp alt jeg prøver på, om det gjelder matlaging, baking, hårklipp for barn, jobben min og andre ting. Som sagt, jeg føler at alt jeg gjør er under gjennomsnittet. Det er langt derfra til perfekt. Jeg kan for øvrig ikke gå tur i skogen alene og la barna være hjemme - jeg er nødt til å trene hjemme. Trener jeg ikke, er jeg dvask, feit og enda slappere enn når jeg trener. Og som sagt - jeg har ikke lyst til å gjøre noe eller glede av noe. Jeg ser jo filmer på TV og spiser god mat, men får ikke tilfredsstillelse av noe av det. Jeg gleder meg ikke til ferien, selv om det er planlagt morsom ferie i sommer. Jeg har problemer med å få sove, hater mitt eget speilbilde og er generelt "meh" hele dagen.

 

HI

Anonymkode: e9cc2...06b

[Hjertefru]

Du høres mer deprimert enn utbrent ut hi.

Spørsmål, går du på P-piller? Grunnen til at jeg spør er at jeg hadde sånn meh-følelse da jeg brukte dette.

Ellers syns jeg hun du svarte nå sist ga deg et fint svar. Du sier du ikke kan gå tur i skog og mark pga barna... kan du ikke ha dem med? Få mannen din til å se etter dem ev?

Liten evne til å finne løsninger er symptom på depresjon....

Og hvor har du det fra at alt du gjør er under gjennomsnittet bra? Skulle jeg likt å visst....

Du skule bare visst hvordan vi andre har det... selv har jeg lært meg å nøye meg med å prestere under gjennomsnittet på områder som ikke interesserer meg, som matlaging. Det er stor forskjell på å være under gjennomsnittet og å fucke opp alt....

Du bør kanskje ikke begynne på videreutdanning før du er mer på plass i eget liv.

 

Endret 7. juli 2017 av Hjertefru