Jeg ble helt satt ut av hva mannen sa..

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke å ta såpen ut sv dusjen. Men det skjer av og til når jeg bader barnet. Mannen kjøper en egen såpe til dusjen og sier "jeg bor forbannet hvis den såpen forsvinner fra dusjen". Forbannet? Jeg reagerer på det han sier og syne det er spesielt å bli så sint og bruke ord som forbannet. Da blir han sint fordi jeg svarer han tilbake. I dag, noen uker etter dette, hadde jeg tatt såpen ut av dusjen igjen fordi den andre en pakket med for ferie. Han ringer meg og er ja... forbannet! Den andre såpen lå rett utenfor dusjen, men den var ikke inni, slik han sa. Han kan være slik med andre ting også. Han har skap som må se slik og slik ut, ellers er jeg et rotehode. Flekker på dører og skap er klikkemateriale. Han legger seg også opp i hvordan jeg vasker opp. Hvordan jeg støvsuger... han blir seriøst sint hvis en filleting går "galt" i hans hode. Han virker også stresset generelt og sover dårlig... men skal det kunne unnskylde dette? Er det virkelig innafor å bli sint og uttrykke seg høylytt og nedlatende i slike situasjoner. Jeg vil tro jeg er helt normal og gjør virkelig en innsats for å please han der jeg vet han kan bli sint. Men av og til sklir ting ut og feil skjer. Det er ikke godtatt og jeg kan få høre dette i lang tid. Han er ikke mr perfekt han heller når det gjelder ryddighet, men alt HAN gjør av feil er selvfølgelig unnskyldt......... måtte bare få det ned et sted. Han ødelegger stemningen for en såpe på feil plass dagen før vi reiser på ferie ☹️

Anonymkode: 4d6e4...6c0

[Anonym bruker]

Diagnose... OCD?

Anonymkode: 8d99f...b3f

[Anonym bruker]

Men hvorfor finner du deg i det?

Om mannen er deprimert eller har OCD eller andre psykiske problemer, da må han skaffe seg hjelp. Blir han urimelig fordi han er sliten pga. stress, da må han gjøre noe med stresset og ta en sjekk hos lege.

Seriøst, jeg hadde ikke orket å leve slik. Jeg hadde gitt klar beskjed om at enten så rydder dere opp i kommunikasjonen i forholdet, eller så er det bedre for dere å bo hver for dere. Og så foreslå parterapi.

Han virker helt urimelig, vanskelig å si om han er psykisk syk eller om han "bare" er en kontrollerende drittsekk.

Var jeg deg ville jeg ringt familievernkontoret i morgen før dere drar på ferie, da får dere time til etter sommeren, det blir kortere å vente enn om du venter til etter sommeren med å bestille time (for rett etter ferier er det ofte flere som trenger hjelp for forhold...). Og så snakker du med mannen i ferien eller rett etter ferien. Om han nekter å bli med så tar du timen alene og får diskutert forholdet med profesjonelle, for slik du lever er ikke sunt, hverken for deg eller barna!

Anonymkode: 047b7...0a1

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor finner du deg i det?

Om mannen er deprimert eller har OCD eller andre psykiske problemer, da må han skaffe seg hjelp. Blir han urimelig fordi han er sliten pga. stress, da må han gjøre noe med stresset og ta en sjekk hos lege.

Seriøst, jeg hadde ikke orket å leve slik. Jeg hadde gitt klar beskjed om at enten så rydder dere opp i kommunikasjonen i forholdet, eller så er det bedre for dere å bo hver for dere. Og så foreslå parterapi.

Han virker helt urimelig, vanskelig å si om han er psykisk syk eller om han "bare" er en kontrollerende drittsekk.

Var jeg deg ville jeg ringt familievernkontoret i morgen før dere drar på ferie, da får dere time til etter sommeren, det blir kortere å vente enn om du venter til etter sommeren med å bestille time (for rett etter ferier er det ofte flere som trenger hjelp for forhold...). Og så snakker du med mannen i ferien eller rett etter ferien. Om han nekter å bli med så tar du timen alene og får diskutert forholdet med profesjonelle, for slik du lever er ikke sunt, hverken for deg eller barna!

Anonymkode: 047b7...0a1

Han har vært urimelig i mine øyne over lengre tid, jeg har bare trodd det hele tiden er fordi jeg ikke er god nok. Han blir sint for ting innimellom, andre ganger er akkurat de samme tingene helt ok. Det spørs på humøret hans. Han kan bli sint for at jeg skjærer fettet av biffen, fordi jeg liker maten godt stekt, fordi jeg ikke finner nøklene, fordi jeg ikke har vasket godt nok, fordi jeg inne er effekt nok med å vaske flaskene til baby og han vet en bedre måte(jeg vil gjøre det grundigere). Han bli illsint her en morgen fordi jeg kokte vannet til feil tid.. hadde jeg gjort det på et annet tidspunkt hadde det vært mer effektivt. Hvis jeg spør han om noe han mener er urimelig, men som er viktig for meg... som å vaske hendene etter han har tatt kattesanden, eller ta på seg sko når han går ut å hiver boss, da kan han si ting som "du er ikke riktig".... han lar meg ikke være den jeg er.. jeg er ikke god nok. Når jeg tar opp disse tingene med han og hva jeg føler, sier han bare han er drittlei av å diskutere. Han nekter å innse hva kritikken gjør med meg. Hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har vært urimelig i mine øyne over lengre tid, jeg har bare trodd det hele tiden er fordi jeg ikke er god nok. Han blir sint for ting innimellom, andre ganger er akkurat de samme tingene helt ok. Det spørs på humøret hans. Han kan bli sint for at jeg skjærer fettet av biffen, fordi jeg liker maten godt stekt, fordi jeg ikke finner nøklene, fordi jeg ikke har vasket godt nok, fordi jeg inne er effekt nok med å vaske flaskene til baby og han vet en bedre måte(jeg vil gjøre det grundigere). Han bli illsint her en morgen fordi jeg kokte vannet til feil tid.. hadde jeg gjort det på et annet tidspunkt hadde det vært mer effektivt. Hvis jeg spør han om noe han mener er urimelig, men som er viktig for meg... som å vaske hendene etter han har tatt kattesanden, eller ta på seg sko når han går ut å hiver boss, da kan han si ting som "du er ikke riktig".... han lar meg ikke være den jeg er.. jeg er ikke god nok. Når jeg tar opp disse tingene med han og hva jeg føler, sier han bare han er drittlei av å diskutere. Han nekter å innse hva kritikken gjør med meg. Hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

Han høres enten psykisk syk ut eller som en med psykopatiske trekk.

Når han er så ille som du forteller her så tror jeg det beste du gjør er å komme deg unna. Han har allerede lenge fått deg til å tro at det er du som er problemet, dvs. du blir nedpsyket, mister selvbilde og mister deg selv i dette forholdet.

Om han ikke vil gå i parterapi og gå til legen for å sjekke om han er syk så er det ingen vits å fortsette et slikt forhold! Det er virkelig ikke bra for barna deres heller å vokse opp full tid med en så urimelig og ustabil far - og se at mor godkjenner urimelig og ustabil adferd.

Hva tenker du om fremtiden?

Anonymkode: 047b7...0a1

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han høres enten psykisk syk ut eller som en med psykopatiske trekk.

Når han er så ille som du forteller her så tror jeg det beste du gjør er å komme deg unna. Han har allerede lenge fått deg til å tro at det er du som er problemet, dvs. du blir nedpsyket, mister selvbilde og mister deg selv i dette forholdet.

Om han ikke vil gå i parterapi og gå til legen for å sjekke om han er syk så er det ingen vits å fortsette et slikt forhold! Det er virkelig ikke bra for barna deres heller å vokse opp full tid med en så urimelig og ustabil far - og se at mor godkjenner urimelig og ustabil adferd.

Hva tenker du om fremtiden?

Anonymkode: 047b7...0a1

Jeg tenker også litt i de baner at han er psykisk syk, men det er nå i det siste når det eskalerer... han er mer ekstrem i meningene sine ang hvordan ting skal være. Men han følger ikke det han krever av meg opp selv? Så tror Ocd er utelukket..av og til virker det som det han sier og det han gjør ikke henger sammen... han kan være direkte slem og nedlatende med meg, men etterpå ikke forstå hvorfor jeg ikke vil ha sex? Eller hvorfor jeg er lei meg og sur? Dagen etter han har sagt noe veldig sårende... som at han ikke vet om det er oss lengre pga jeg har gjort ett eller annet (filleting i mine øyne)... så blir han sint fordi jeg er så sur når han kommer hjem fra jobb? Men altså, jeg er lei meg og rolig! Trist? Han forstår ikke... fremtiden ja... jeg holder ut, pga barna... og fordi jeg tror på han innimellom når han sier hans oppførsel er pga meg... 😕 Hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

[Anonym bruker]

Min har også oppheng i ting og ting skal skal gjøres på hans måte. Har begynt å ta igjen!! Jeg glefser til han! Vi har vært på familievernkontoret pga dette bland annet, og etterpå ble det litt bedre.. 

Anonymkode: eb443...1b0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker også litt i de baner at han er psykisk syk, men det er nå i det siste når det eskalerer... han er mer ekstrem i meningene sine ang hvordan ting skal være. Men han følger ikke det han krever av meg opp selv? Så tror Ocd er utelukket..av og til virker det som det han sier og det han gjør ikke henger sammen... han kan være direkte slem og nedlatende med meg, men etterpå ikke forstå hvorfor jeg ikke vil ha sex? Eller hvorfor jeg er lei meg og sur? Dagen etter han har sagt noe veldig sårende... som at han ikke vet om det er oss lengre pga jeg har gjort ett eller annet (filleting i mine øyne)... så blir han sint fordi jeg er så sur når han kommer hjem fra jobb? Men altså, jeg er lei meg og rolig! Trist? Han forstår ikke... fremtiden ja... jeg holder ut, pga barna... og fordi jeg tror på han innimellom når han sier hans oppførsel er pga meg... 😕 Hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

Det du forteller om ham er så unormalt at det at du har trodd og fremdeles tidvis tror det er din feil viser at du over lang tid er blitt psyket ned av mannen din. Å holde ut pga. barna er kanskje godt ment, men dessverre så gjør det alt annet enn godt for barna dine. Du viser barna dine at det er helt ok å bli behandlet som en dørmatte og hoggestabbe, du viser dem at du godtar deg, at det er normalt å bli psyket ned av sin mann. Og jo eldre barna blir, jo mer vil dette gå direkte ut over barna dine, og da risikerer du at de pga. dine valg og manglende handlinger også utvikler psykiske problemer pga. far.

Så slutt å bruke ungene dine som unnskyldning for å ta tak i livet ditt. Du plikter å gjøre det du kan for å skape et stabilt og trygt hjem for ungene dine, og det gjør du ikke om du fortsetter å bo sammen med denne mannen!

Jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det å komme deg unna, fordi du ble mer og mer ødelagt. Ikke la det gå så langt at også ungene dine blir ødelagt. De er nok allerede påvirket av fars utrygge og ustabile adferd overfor deg, men det er ikke sikkert du foreløpig kan se ev. skader. Tro meg, ungene dine vil aldri takke deg for at du "holdt ut for barnas skyld", når det betyr at du og de blir ødelagt av det.

Jeg tror du har skrevet her flere ganger om denne mannen, og det er ikke noe nytt. Han er så ustabil og utrygg at du plikter å komme deg unna ham slik at du kan skape et trygt, harmonisk og stabilt hjem for barna dine hos deg. Da vil de også kunne tåle mer av fars ustabile adferd. Jeg ser dere har forsøkt parterapi, men uten varige resultater - da må du ta følgene av det. Hvor ille må det bli før du tar ansvar og går?

DU er normal, det er ikke hans adferd. Det er IKKE din feil, det er bare han som er ansvarlig for hans adferd og ev. sykdom.

Hvor ødelagt må du og/eller barna dine bli før du går?

Anonymkode: 047b7...0a1

[Anonym bruker]

Hvorfor kjøper du deg ikke egen såpe?

Anonymkode: 86182...ae6

[Mordi]

Du har jo skrevet om han flere ganger her, kjenner igjen noen av detaljene. 

Ikke for å være kjip, men hva vil du oppnå med å poste her? Har du tatt til deg noen av rådene du fikk sist? 

Skjønner at dette er en ventil kanskje men det er litt frustrerende at det skrives igjen og igjen og ingen av rådene blir tatt imot liksom.

Du må ta tak HI, for deg selv og ikke minst barna dine. Foreslår at du tar til deg de rådene du har fått her inne og gjør noe med situasjonen 👊

Håper på et innlegg fra deg snart hvor du forteller at du har tatt ansvar 😊

Og lykke til! Det er IKKE deg det er noe gæærnt med!

[Anonym bruker]

https://www.bufdir.no/Familie/Hjelp_til_parforholdet_og_familien/

I morgen ringer du og bestiller time. 

Når dere kommer hjem fra ferie opplyser du om timen (når du har holdt ut til nå et det sikkert greit å ikke lage et helvete og ødelegge ferien til ungene, men vente med oppgjøret til dere kommer hjem). Still et ultimatum, enten blir han med og jobber med kommunikasjon og forhold, eller det blir skilsmisse. 

Du skal ikke ta imot mere dritt og la deg herse med lenger av denne mannen! 

Anonymkode: d9d0f...1be

[Anonym bruker]

Denne mannen er SYK!!!! 

Kom deg unna så snart du kan!!

Anonymkode: 3cac7...166

[Gjest Antarctica]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han har vært urimelig i mine øyne over lengre tid, jeg har bare trodd det hele tiden er fordi jeg ikke er god nok. Han blir sint for ting innimellom, andre ganger er akkurat de samme tingene helt ok. Det spørs på humøret hans. Han kan bli sint for at jeg skjærer fettet av biffen, fordi jeg liker maten godt stekt, fordi jeg ikke finner nøklene, fordi jeg ikke har vasket godt nok, fordi jeg inne er effekt nok med å vaske flaskene til baby og han vet en bedre måte(jeg vil gjøre det grundigere). Han bli illsint her en morgen fordi jeg kokte vannet til feil tid.. hadde jeg gjort det på et annet tidspunkt hadde det vært mer effektivt. Hvis jeg spør han om noe han mener er urimelig, men som er viktig for meg... som å vaske hendene etter han har tatt kattesanden, eller ta på seg sko når han går ut å hiver boss, da kan han si ting som "du er ikke riktig".... han lar meg ikke være den jeg er.. jeg er ikke god nok. Når jeg tar opp disse tingene med han og hva jeg føler, sier han bare han er drittlei av å diskutere. Han nekter å innse hva kritikken gjør med meg. Hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

Hvorfor er du sammen med ham? Han ødelegger deg jo. Jeg tenker på Julia Roberts i den filmen - het den ikke "I seng med fienden"? 

[Anonym bruker]

Detaljstyring på den andres husarbeid er ikke greit, men frustrasjon over at såpen hele tiden tas ut av dusjen skjønner jeg veldig godt!! Ikke moro å stå søkkvåt og måtte gå ut for å kikke rundt på badet (du vet jo hvor du har lagt den, så for deg er det kanskje ingen sak, men det er iriiterende for andre).

Anonymkode: a0dd5...2dc

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Detaljstyring på den andres husarbeid er ikke greit, men frustrasjon over at såpen hele tiden tas ut av dusjen skjønner jeg veldig godt!! Ikke moro å stå søkkvåt og måtte gå ut for å kikke rundt på badet (du vet jo hvor du har lagt den, så for deg er det kanskje ingen sak, men det er iriiterende for andre).

Anonymkode: a0dd5...2dc

Ja. Jeg hadde også irritert meg.. men det skjedde en(!) gang før han i sinne kjøpte en såpe til som skulle eneste kun i dusjen ellers ble han forbanna. Den er uheldigvis tatt ut en eller to ganger pga bading av barn etter dette, og da ligger den rett utenfor dusjen... han kan ta et skritt utenfor og nå den.. så det skjer ikke hele tiden... hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

 Jeg pleier ikke å ta såpen ut sv dusjen. Men det skjer av og til når jeg bader barnet. Mannen kjøper en egen såpe til dusjen og sier "jeg bor forbannet hvis den såpen forsvinner fra dusjen". Forbannet? Jeg reagerer på det han sier og syne det er spesielt å bli så sint og bruke ord som forbannet. Da blir han sint fordi jeg svarer han tilbake. I dag, noen uker etter dette, hadde jeg tatt såpen ut av dusjen igjen fordi den andre en pakket med for ferie. Han ringer meg og er ja... forbannet! Den andre såpen lå rett utenfor dusjen, men den var ikke inni, slik han sa. Han kan være slik med andre ting også. Han har skap som må se slik og slik ut, ellers er jeg et rotehode. Flekker på dører og skap er klikkemateriale. Han legger seg også opp i hvordan jeg vasker opp. Hvordan jeg støvsuger... han blir seriøst sint hvis en filleting går "galt" i hans hode. Han virker også stresset generelt og sover dårlig... men skal det kunne unnskylde dette? Er det virkelig innafor å bli sint og uttrykke seg høylytt og nedlatende i slike situasjoner. Jeg vil tro jeg er helt normal og gjør virkelig en innsats for å please han der jeg vet han kan bli sint. Men av og til sklir ting ut og feil skjer. Det er ikke godtatt og jeg kan få høre dette i lang tid. Han er ikke mr perfekt han heller når det gjelder ryddighet, men alt HAN gjør av feil er selvfølgelig unnskyldt......... måtte bare få det ned et sted. Han ødelegger stemningen for en såpe på feil plass dagen før vi reiser på ferie ☹️

Anonymkode: 4d6e4...6c0

Du har skrevet her før..

Anonymkode: c3ed4...6d6

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Jeg hadde også irritert meg.. men det skjedde en(!) gang før han i sinne kjøpte en såpe til som skulle eneste kun i dusjen ellers ble han forbanna. Den er uheldigvis tatt ut en eller to ganger pga bading av barn etter dette, og da ligger den rett utenfor dusjen... han kan ta et skritt utenfor og nå den.. så det skjer ikke hele tiden... hi

Anonymkode: 4d6e4...6c0

Akkurat denne ene tingen er ingen krise. Du vet det irriterer han at såpa er vekk når han skal dusje, han har kjøpt en såpe som bare skal stå i dusjen og likevel klarer du å ta den ut av dusjen og glemme sette den tilbake. At han blir irritert av det gjør han ikke til et monster, du skulle kjøpt en egen såpe til ungen så kunne mannen hatt sin i fred.... 

Men summen av alt det du forteller får alle varselbjeller til å ringe. Denne mannen er ikke i vater, han er en manipulerende drittsekk 

Anonymkode: d9d0f...1be