En eller to barn?

[Anonym bruker]

UFATTELIG vanskelig valg å ta.... På en måte, vil jeg jo at hun skal ha søsken å vokse opp sammen med, men på en annen, er det kjekt å spille spill, lage mat og sulle med den vesle jenta jeg har :-) Hun får jo så mye mer oppmerksomhet nå, og med tanke på at jeg er mye alene (mannen er på sjøen) kan det fort bli kaos når det er to... Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: 3d123...d27

[Anonym bruker]

Vi har 3. 2 tette og en attpåklatt. Angrer ikke et sekund. De to eldste har utrolig mye glede av hverandre. Med det vi vet i dag så hadde vi gjort det samme på nytt ☺

Anonymkode: 49c4d...a2f

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri kun hatt 1 barn om jeg hadde et valg. søsken har mye selskap i hverandre. Jeg selv fikk ikke søken før jeg var 8 år, men er utrolig glad i mine søsken og ville ikke vært de foruten. Har ikke så god kontakt med broren min som er 11 år yngre enn meg, men tenker at det går seg til når han blir mer voksen.

Et enebarn kan bli veldig alene som voksen, men selvfølgelig så trenger man ikke bli det.

Anonymkode: 56fe2...c97

[Anonym bruker]

Det er kaos med to stk  men søsken er uvurderlig! 

Anonymkode: 42881...cbd

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke er et vanskelig valg i det hele tatt. 

For de fleste er søsken en av livets største gaver, ikke bare som barn, men også som voksen 

Vi har fire barn, og jeg er også mye alene pga mannens jobb 

Anonymkode: 23d95...395

[Anonym bruker]

1. Du har ett barn som du elsker veldig mye

2. Du tenker det nye barnet vil ødelegge deres lille idyll

3. Du tenker at det lille barnet vil ta fra deg oppmerksomheten du ellers ville gitt til det første barnet

4. Det vil ødelegge matlaging for deg og det første barnet.

Jeg synes du bør stoppe på ett barn. Du høres forelsket i det første barnet. Alt utenom henne er ork og bry. 

Ellers jeg ville anbefalt alle å få barn. Barn gir så mye glede til meg,mannen og hverandre. Jeg har mer følelse at vi er familie nå når vi har fått 3(2 også) enn da vi hadde ett. Med ett barn var vi mer enkeltstående individer,jeg og mannen. Når er vi alle sammen en riktig god suppe.

Anonymkode: de2c5...c44

[Anonym bruker]

Jeg hadde litt samme følelse som deg. Alt gikk liksom så greit med det ene barnet. Med en mann som var mye borte så var tanken på flere slitsom. I tillegg ville ikke mannen ha flere så jeg kunne ikke akkurat gjøre noe med det. Vi fikk førstemann som tenåringer så han ville at alt skulle Være "perfekt" denne gangen. Så her kom nr 2 når førstemann var 12 år. De har stor glede av hverandre men de vokser jo ikke akkurat opp sammen I den forstand. Jeg ser jo at jeg ikke kan følge opp førstemann på samme måte lenger. Så flere barn betyr jo mindre tid på hvert enkelt barn. Det er et regnestykke som ikke kan endres. 

Anonymkode: 78593...28e

[Anonym bruker]

Vi hadde også noen av de samme tankene og følelsene.  Men her gikk vi fir nr 2. Da var eldste 5 år og vi føler vi har fått der beste fra to verdener. Mange år alene med eldste med god tid til oppfølging og oppmerksomhet.  Når minste ble født var eldste selvstendig og klarte mye selv og det har derfor vært plass og god tid til minste.

Ser at de allerede har mye glede av hverandre nå som de er 1 år og 6 år. 

Føler vi har hatt to fine barseltider uten spesielt mye stress eller mas (og vi har ikke hatt spesielt "lette" barn).  Helt perfekt for oss 👌

Tenker at det er litt stor aldersforskjell til at de vil leke mye sammen i oppveksten men tror de får mye glede av hverandre likevel men at de er tette nok i alder til at de  forhåpentligvis også får mye glede og trygghet av hverandre som voksne 💖

Anonymkode: c4084...7d0

[Nyttårs barn]

Jeg er enebarn og det var i grunnen fint. Men nå som voksen synes jeg det er stusselig. Skulle gjerne vært ordentlig tante☺Skulle gjerne hatt mer familie som var glad i mine unger

Tror du vil takle to barn helt fint. Slik jeg ser det er det alltid mange grunner til ikke å få barn og enda å flere gode grunner til å få❤

[Anonym bruker]

Vi har ett. Og det blir med det. Jeg ble invalid av bekkenløsning under svangerskapet og sliter enda. Hadde jeg kunne velge ville jeg hatt et til, men kjenner at jeg ikke orker å skulle risikere å bli enda skralere i kroppen. Da får jeg heller være god og "aktiv" mor for den jeg har. 

Jeg har forøvrig 2 søsken, og har ikke et nært eller godt forhold til noen av de...

Anonymkode: 32e2e...f5a

[Anonym bruker]

Det er en fantastisk glede å ha så mye tid, omsorg og kjærlighet å gi til ett barn. 

Det er helt smelt med søskenkjærlighet mellom barn. Men denne kjærligheten/ omsorgen kan barn uten søsken få med andre barn.

Om alt fungere topp nå så er det jo bare å være en lykkelig familie på 3 vel! 

 

 

 

Anonymkode: 41574...172

[Gjest Antarctica]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

UFATTELIG vanskelig valg å ta.... På en måte, vil jeg jo at hun skal ha søsken å vokse opp sammen med, men på en annen, er det kjekt å spille spill, lage mat og sulle med den vesle jenta jeg har :-) Hun får jo så mye mer oppmerksomhet nå, og med tanke på at jeg er mye alene (mannen er på sjøen) kan det fort bli kaos når det er to... Hva tenker dere? 

 

Anonymkode: 3d123...d27

Livet er mer enn barndommen. Søsken har man etter at foreldrene er borte også. For ikke å snakke om når foreldrene er gamle...

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Pashla skrev:

Livet er mer enn barndommen. Søsken har man etter at foreldrene er borte også. For ikke å snakke om når foreldrene er gamle...

Dette!

Hun er stor mye lengre enn hun er liten, og et søsken vil bare være med på å skape enda flere gode barndomsminner.

Anonymkode: 3649f...f00